Drammensere i borger- og vinterkrig

I år er det 75 år siden Franco proklamerte falangistenes seier i den spanske borgerkrigen. Siden fulgte 36 års fascistisk diktatur, fram til hans død i 1975. De spanske fascistene fikk i stor utstrekning hjelp fra Hitlers Tyskland og Mussolinis Italia. Vestens demokratier stilte seg nøytrale, og unnlot å støtte folkefrontregjeringen. Sovjetunionen var det eneste landet som aktivt, og i stor stil, støttet den lovlig valgte regjeringen i Spania. Arbeiderbevegelsen rundt i Europa støttet folkefronten. Tusener av frivillige strømmet til den internasjonale brigaden. Det var kommunister, anarkister, sosialdemokrater og radikale borgerlige. Det var et generelt forbud mot å delta i et fremmed lands militærmakt. Et slikt forbud hadde også Nygaardsvold-regjeringen innført, men mange hundre nordmenn trosset det likevel. Deriblant noen fra Drammen.

De norske spaniakjemperne var for det meste kommunister og folk fra avholdsbevegelsen. Sosialdemokratene holdt seg hjemme, de fulgte påbudet fra regjeringen.

Vi trekker fram brødrene Harry og Aksel Hansen fra Drammen som et eksempel. De dro nedover til Spania og kjempet i den internasjonale brigaden på sørfronten ved Malaga og Cordoba, og mot slutten i Guadarramafjellene nord for Madrid. Der falt Aksel i kampen for det spanske demokratiet. Broren, Harry, ble ille medfaren av kulde og skader han pådro seg under kampene. Men han kom hjem til Drammen, og her ble han og de andre spaniakjemperne mottatt som helter. Det var store overskrifter og omtaler i Fremtiden, og de ble hyllet på møter i byen.

Harrys videre livsbane ble ikke av de enkleste. Han deltok i kampene i Haugsbygd på Ringerike i april 1940, og var aktivt med i kommunistenes motstandskamp de første årene under okkupasjonen. Tyskerne var etter ham, og Harry fant det tryggest å komme seg over til Sverige og bli der til krigen var over.

Med sin politiske bakgrunn fikk han vanskeligheter med å få seg arbeid etter krigen. Agitasjonen og stigmatiseringen av kommunistene var nådeløs. I 1947 var det en arbeidsleder i Drammen kommune som forbarmet seg over ham og ga ham arbeid. Harry Hansen døde i 1986, 71 år gammel.

Det finnes knapt noe varig minne etter brødrene som ofret både liv og helse for demokratiet, mens andre ikke foretok seg noen ting. Vi synes nok at byens 1. mai-komité burde se på om det er mulig å gjøre noe konkret for å hedre brødrenes innsats. Finnes en grav? Kan en henge opp et bilde av brødrene i Folkets Hus? Vi kan nevne at på Drammen Arbeiderpartis kontor finnes en liten samling av spanialitteratur med sjeldne og sentrale bøker fra denne svarte perioden i Europas historie.

I all beskjedenhet nevner jeg en liten episode fra barndommen som ikke er glemt. I 1947-1948 var det kommet et skipslast med tomater fra Spania. Havnearbeiderne i Oslo nektet å losse lasten i boikottaksjonen mot Franco. Da brøt husmødre fra Oslo vest blokaden, og losset lasten på egenhendig. Da min mor leste om dette i Fremtiden, ble hun rasende, og sa at i hennes hus skulle det aldri komme en eneste Francotomat!

Den andre av de førkrigskrigene drammensere var med i var vinterkrigen i Finland 1939-40. Når det gjelder denne krigen, så kan vi bare si at det er trolig at drammensere deltok, men det har til nå ikke vært mulig å identifisere eventuelle deltakere herfra med navn. Årsaken til det skal vi straks komme tilbake til.

Bakgrunnen for Sovjetunionens angrep på Finland 30. november 1939 var følgende: Grensen mellom de to landene på Karelska Näset gikk så nær Leningrad at byen kunne beskytes med langtrekkende kanoner. Russerne ønsket grensen flyttet vestover og tilbød i forhandlinger et dobbelt så stort område i makeskifte lenger nord. Det gikk ikke finnene med på, for på Karelska Näset lå nemlig noen av Finnlands beste jordbruksområder, og flere hundre tusen finner måtte i så tilfelle forflyttes vestover. Hensynsløse stormakter søker ofte et påskudd til å begynne en krig. I dette tilfellet påsto russerne at finnene hadde skutt med artilleri inn på russisk område ved landsbyen Mainila. «Skuddene i Mainila» er et begrep i finsk historie, slik som skuddene fra Oscarsborg 9. april er et begrep i vår.

Angrepet vakte forferdelse, raseri og forbitrelse i den vestlige verden, særlig i nabolandene Sverige og Norge. Store innsamlingsaksjoner, blant annet av ryggsekker og ulltepper, ble organisert. Norske frivillige kjempet i svensk uniform, men ble senere innrullert i Svenska Frivillighetskåren og kom ikke i direkte kamp ved fronten. Vi vet at det var nordmenn ved ett frontavsnitt, Märkäjärvi ved Salla. Det var fremdeles forbud for nordmenn å delta i fremmede lands militære styrker, men på tross av dette dro nesten 800 nordmenn av gårde, og lot seg innrullere blant de svenske frivillige.

Når en vil forsøke å finne ut hvem som dro østover til krigen i Finland, støter en på store vansker. Noen kjendiser vet vi om, slik som Max Manus og Leif Larsen (Shetlands-Larsen) og noen til. Kontakt med Armésmuseet i Stockholm, ga ikke noe øyeblikkelig resultat. Der skulle de ha betaling for å gå igjennom listene med tusenvis av innrullerte i Frivillighetskåren. Men den viktigste årsaken er likevel frykten for å bli assosiert med de nazistiske frontkjemperne som kjempet med tyskere og finner senere under krigen. Norske SS- og politikompanier ble satt inn i beleiringen av Leningrad. Etterlysning gjennom lokalpressen her i Drammen førte heller ikke fram. Fremtidens redaksjon ville sette pris på å få kunnskap om drammensere som var med i Vinterkrigen.

Våre vinterkrigsveteraner, det er vel ikke flere i live nå, kom hjem til Norge de første dagene i april 1940 etter at Finland hadde kapitulert 13. mars. De kom rett opp i det tyske angrepet, meldte seg til krigstjeneste og var med i kampene fram til kapitulasjonen 10. juni. Senere ble de med i Hjemmestyrkene, og kom seg over til England og Canada og fortsatte kampen der.