Kristine S. Henningsen (t.v.) og Camilla Otterlei er initiativtagerne til samlingen "Bruer" med tekster fra 23 drammensforfattere. FOTO: KATRINE STRØM

Drammens penner bygger bru

DRAMMEN: Ny 
bok spenner fra 50-tallsoppvekst 
i Nybyen til nye sider av prisbelønte romanforfattere.

Fra begravelseshumor til pennefekting om Nansen, fra historien om et detektivbyrå til haikudikt. Det burde ikke komme som noen overraskelse at spennet er stort i byen med de mange bruene - også litterært.

I kveld legger Kristine Storli Henningsen og Camilla Otterlei en leken murstein til drammenshistorien. Med opplesning, munter servering og musikalske innslag samles de fleste av de 23 forfatterne bak boka «Bruer» og håper å treffe flest mulig lesere - til feiring og siden mellom to permer. De understreker at festen er åpen for alle.

 

- Får ting gjort

Begge har gjort skriving til levebrød og valgt seg Drammen som base. Fra ideen om en bysamling ble født, til den nå ligger nytrykket i formiddagssola som siver inn på Rekord bar, har det gått unna.

- Vi er begge sånne som liker å få ting gjort, forklarer Otterlei og høster latter fra kompanjongen i Forfatterskolen.

Selv har Framtiden-spaltisten akkurat gitt ut en ungdomsbok, og har en barnebok klar til våren. De er fire som deler redaktøransvaret for «Bruer», men det er hun som har vært krumtappen i både uttegning og produksjon. Med tre romaner varslet på forlagslistene neste år, har også Henningsen brutt en barriere. Etter åtte bøker satt til hennes eget oppvekstmiljø mellom øst og vest i Oslo, får vi i «Bruer» nemlig et første møte med hovedpersonen i hennes kommende, beksvarte roman, i et begravelsesbyrå i Drammen.

- Jeg sa en gang at jeg aldri kom til å legge en bok til Drammen. Men så skjønte jeg det: Det er jo akkurat i Drammen den skal foregå! ler Henningsen.

 

Skattejakt

- Det er gøy å være med i den fasen Drammen befinner seg i nå. Det er jo innbyggerne som fyller den fine fasaden med innhold, og dette er et bidrag som skal ta pulsen og skape en opplevelse av dette, sier Otterlei.

Hun betrakter den fargesprakende bokstabelen på bordet foran seg og konkluderer:

- Å lese den er som å gå på skattejakt. Smakebiter av mye forskjellig, tekstene er tilgjengelig og ikke for lange.

En skrivekonkurranse satte langt flere enn de etablerte i sving. Men manuset fullt av skrivefeil kom ikke fra noen nybegynner.

- Det var så underfundig at den tvang meg til å bruke lang tid - og så viste det seg at det var helt bevisst!

 

200 om bandy

Bak de to guttene i detektivbyrået Abrahams sto Svein Roger Nilsen fra Gulskogen.

Kunne disse tekstene vært skrevet i en annen by enn her?

- Ja, noen av dem, kanskje, trekker Henningsen på det.

Andre er eksplisitt byfødte.

Som sidene til mangeårig lærer i norsk og gym, Runar Myhre (64). De siste årene på Sande VGS, og før det på Kjøsterud ungdomsskole.

- Jeg er blitt pensjonist, så jeg sitter og skriver litt. Utgangspunktet mitt var at jeg skulle skrive bok for ungene mine. Men med «Et liv med bandy», viste det seg at flere syntes dette var morsomt. Jeg solgte faktisk et par hundre eksemplarer av den, forteller Myhre, som hittil har skrevet og trykket fire egne bøker. Fra start til levering på døra skjer alt via et amerikansk nettsted.

Han vokste opp i Nybyen, første etasje i Marcus Thranesgate 9, med tante og onkel og to fettere ovenpå. Der bodde familien til høsten 1969, da de flyttet til Fjell. I «Bruer» er to små, men innholdsrike tekster hentet inn fra memoarbaserte «Min tid».

Hvilken rolle har disse blant de mange andre sjangre i boka?

- Jeg var litt usikker, og sendte inn mest for moro skyld. Men jeg føler jo at det lå mye drammenshistorie i det, og det var fint å få komme med.

Myhre har også skrevet om livet som lærer, og er nå i trykken med «en slags guttebok» om en ung fotballspire.

- Det heter vel kanskje ungdomsbok nå, ler han.

 

88 og debutant

Nå bor han på Pettersløkka. Trives, ser helt til Mjøndalen, enda han bor nederst. Har tidene forandret seg for forfattere i Drammen?

- Det er vel litt tøft å kalle meg forfatter, jeg skriver jo bare fordi jeg liker å skrive, sier Myhre. Men han synes er fint med forfatterskolen.

- Det er mange som har mye å fortelle. Jeg fikk mora mi til å skrive litt om sitt liv her nettopp, og laget et hefte som vi trykket opp og spredte i familien. Hun er 88 og et halvt.

katrine.strom@dagsavisen.no