Drammens egne olympiske helter

I disse olympiske tider skal vi unne oss å se tilbake på dem fra vårt eget distrikt som utmerket seg i vinterolympiadene opp gjennom årene fra Chamonix 1924 til de pågående leker i Sotsji 2014. I årene fra 1924 til 2014 er det arrangert i alt 22 vinterolympiader med unntak av krigsårene 1940 og 1944. Ordet olympiade er opprinnelig den greske betegnelsen på fireårsperioden mellom de olympiske leker i antikkens Hellas.

Vinterolympieren framfor alle andre, sammen med Lauritz Bergendahl, er selvsagt Thorleif Haug, skiløperen fra Vivelstaddalen i Lier. I begynnelsen av sin skikarriere var han medlem i Lier Skiløberforening. Senere konkurrerte han for Drammen Skiklub, en klubb som ble tatt opp i Ski- og Ballklubben Drafn.

Thorleif, vi tillater oss å være på fornavn med ham, kom til det lille bruket i Årkvisla lengst opp i Vivelstaddalen 6-7 år gammel (f. 1894). Far hans var småbruker og hjulmaker, Leonhard het han, mora Annette Karoline. Han hadde en eldre bror som deltok i det norske koloniseringsforsøket på Galápagos i mellomkrigstida.

Thorleif ble skiløper av første rang. I 1914 vant han B-klassen i det store Drammensrennet. I årene som fulgte tok han stort sett «rubb og raka» i skirennene på Østlandet og i Trøndelag. Han vant 50-kilometeren i Holmenkollen 1918. Fem ganger til skulle han klare den bragden. 10 kongepokaler vant han. Pokalsamlingen hans står utstilt i Drammen Rådhus.

Så kom vinterolympiaden i Chamonix 1924. Der tok han tre gullmedaljer på 50 km, 18 km og kombinert. Bronsemedalje i spesielt hopprenn, etter Jacob Tullin Thams og Narve Bonna. En regnefeil gjorde at bronsemedaljen (i 1974!) senere ble gitt til norskamerikaneren Anders Haugen. Thorleif fikk Holmenkollmedaljen allerede i 1919.

Han var tvers igjennom en sympatisk og sosial kar, godt likt av alle. Han hadde arbeid som rørlegger i Drammen kommune. Han pådro seg lungebetennelse som 40-åring og døde 12. desember 1934. Hele byen sørget, hele landet med. Hans statue står ved oppkjøringen til Spiralen. Den ble først avduket etter krigen, i 1946. Lysløypa langs Bragernes-åsen er oppkalt etter Thorleif Haug.

I vårt land har vi to berømte skøyteløpere med etternavn Mathisen og Mathiesen, Oscar og Charles. Som etternavnet viser, var de ikke i slekt med hverandre. Det var Charles som var vår mann, født i Drammen 1911, etter krigen formann i Drammens Skøiteklub gjennom ti år. Som mange andre fikk han avbrutt sin idrettskarriere på grunn av krigen. Hans verdensrekord på 17.01.5 sto fra 1940 til 1949. Han tok gullmedalje på 1500 meter under olympiaden i Garmisch-Partenkirchen 1936. (2.19.2) De andre norske gullvinnere den gang var Ivar Ballangrud, skøyter (500, 5000, 10.000 m), Oddbjørn Hagen, kombinert og Birger Ruud, hopp. 1938 ble også et stort år for Charles, da ble han europamester på Frogner stadion i Oslo foran Harry Haraldsen og Ivar Ballangrud. NM 1935 og 1939 bronse, NM 1936, 1937, 1939 og 1940, sølv. Charles støttet idrettsstreiken under okkupasjonen, men «holdt koken» som aktiv noen år etter krigen (bronse i NM 1948). Hans personlige rekorder er 44.0, 2.15.6, 8.18.7 og 17.01.5. Av yrke var Charles sveiser. Han døde 1994.

Finn Helgesen, født 1919, oppvokst på Danvik, ble vår neste, store skøyteløper. Han debuterte i junior-NM 1940, men kom ikke blant de beste. Så kom okkupasjonen og idrettsboikotten; det ble kun deltakelse i noen få illegale arrangement. I St. Moritz 1948 slo han til med olympisk gull på 500 m, 43.1. I Oslo 1952 ble det «bare» femteplass på kortdistansen. Helgesen flyttet til Strømmen, men løp for Oslo Skøiteklub. Han er en av de jevneste 500 meterløperne Norge har hatt. Han døde 2011, 92 år gammel.

Etter at Finn Helgesen og Hjalmar Andersen (d. 2013) døde, er Finn Hodt (f. 1919 i Drammen) den eneste gjenlevende av «de gamle gutta». Han fikk et par år som juniorløper før krigen, satte juniorverdensrekord på Marienlyst i 1940 med tida 43,3. Så ble det stilt rundt Finn Hodt i mange år. Han var på banen igjen fra 1953. På femtitallet vant han NM på 500 meter fem ganger, men greide ikke å komme under sin gamle juniorrekord fra 1940. Han var med i OL i Cortina 1956, men oppnådde «bare» 13. plass på 500 meter. Hans innsats for norsk skøytesport varte ved i flere tiår som velrenommert og dyktig trener for toppløperne (bl.a. Koss) under Norsk Skøiteforbund. Finn Hodt er daglig å se i byens gater og tar seg jevnlig en dukkert i Drammensbadet.

Sten Stensen er fra Meren i Lier og født 18. desember 1947. Han var den eldste av de berømte fire S‘ene i norsk skøytesport; Stensen, Storholt, Sjøbrend, Stenshjemmet. Han utdannet seg til offiser og tjenestegjorde ved Hærens Våpentekniske korps på Helgelandsmoen, Ringerike. Han gikk over i det sivile og drev firmaet Stensen Båt i mange år. I flere sommerferier dro han og familien med båt ned til Adriaterhavet og tilbrakte fine ferieuker der nede. Stensen ble også brukt som skøytekommentator i NRK fra 1980 til 1998.

Stensens meritter på all verdens skøytebaner er imponerende. I olympisk sammenheng: Gull, 5000 meter Innsbruck 1976, sølv samme sted og år på 10.000 meter, bronsemedaljer i Sapporo 1972 på 5000 og 10.000 meter. Verdensmesterskap, allround: Gull Inzell 1974, sølv Deventer 1973 og Heerenveen 1976, bronse Heerenveen 1977. I allround Norgesmesterskap: Bronse Moss 1971 og i Tønsberg 1972, sølv Trondheim 1976, Lillehammer 1977, Larvik 1978. Gull og norgesmester: Notodden 1973 og i Alta 1974.

På 70-tallet konkurrerte han også på den berømte skøytebanen Medeo ved Alma Ata. Da denne banen ble gjenoppbygget i 1970, satte russerne noen fenomenale rekorder på skøyter der. Da nyhetene om dette kom til Vesten, ble de avfeid som kommunistpropaganda. Da våre egne løpere kom dit, fikk pipen en annen lyd. Stensens personlige rekorder på de fire hoveddistansene er alle satt på Medeo-banen: 500 meter 39,03 (1977), 1500 meter 1,58,72 (1976), 5000 meter 7,05,04 (1977), 10.000 meter 14,38,08 (1976). Spesielle ærestildelinger: Morgenbladets Gullmedalje 1974, Oscarstatuetten 1974 og 1976 og Fearnelys olympiske ærespris 1976.

Til de pågående olympiske vinterlekene i Sotsji deltar 16 aktive fra Buskerud, men ingen av dem er fra Drammen. Og en tanke man gjør seg når man kikker inn i den olympiske historie: Kanskje er vi kommet til veis ende med de olympiske vinterleker? Prisen er nå flere hundre milliarder, området der lekene nå blir holdt ser ut som en besatt krigssone. Ikke noe merkelig i at et flertall i det norske folk ikke ønsker olympiade i Oslo 2022.

roenniks@online.no