- Drammen bryter loven

- At politikerne i Drammen lukker øynene for lovverk, helsemyndighetenes anbefalinger og ikke minst ungdommens rettigheter og egne ønsker, synes jeg er mildest talt overraskende, sier Kristin Sofie Waldum, leder for Landsgruppen av helsesøstre.

Hun reagerte med vantro da hun leste fredagens oppslag i Dagsavisen Fremtiden om hvordan Drammen kommune nå trekker helsesøstrene ut av den videregående skolen for heller å sentralisere helsetjenesten ved Helsestasjon for unge (HFU) på Bragernes i Drammen sentrum.

Waldum refererer til Kommune­helsetjenestelovens paragraf 3-2, som tydelig beskriver kommunenes ansvar for både å sørge for helsetjenester i skole- og helsestasjons­tjeneste.

- Helsestasjon for ungdom skal være et supplement, ikke det eneste tilbudet. Jeg sto selv og så på hvordan Elev­organisasjonen demonstrerte foran Stortinget i vår, fordi de krever en bedre utbygd skolehelsetjeneste. Dette ønsket kommer også tydelig fram i årets rapport fra Barneombudet.

Lovbrudd

Folkehelsemeldingen (Stortingsmelding 34), som kom i juni, påpeker også viktigheten av at skolehelse­tjenesten er lokalisert på skolene, nettopp på grunn av tjenestens unike mulighet til å treffe barn og unge på deres arena, påpeker Waldum.

- I tillegg har politikere, både på statlig og lokalt plan, gått inn for å styrke skolehelse­tjenesten. Det er opprørende at Drammen likevel velger å svikte sitt ansvar på denne måten.

Waldum kjenner ikke til noen andre kommuner som har organisert HFU på samme måte som Drammen nå gjør, og hadde ventet seg et helt annet utfall av Drammens jumboplassering i VGs oversikt over kommunenes helsesøsterdekning.

- Hva i all verden skal til for at Drammen kommune skal skjønne at dette ikke er måten å gjøre det på? Det er i hvert fall ingen tvil om at dette er lovbrudd, ifølge ­styrende dokumenter fra helse­myndighetene, konstaterer Waldum, som også har sjekket saken med Helse­direktoratet.

Tilpasset behovet

Hun har ingen tro på at særlig mange unge kvier seg for å gå til helsesøster fordi det er stigmatiserende. Siden helsesøstre tar seg av alle slags problemstillinger, fra plasterforespørsler til råd om prevensjon eller psykisk helse, vurderer de fleste ­terskelen til helsesøsterkontoret som lav.

- Vi mener vi er innenfor loven, slik vi tolker den, sier Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal i Drammen kommune.

Han mener kommunen, ved å gjennomføre denne omorganiseringen av helsetjenesten for unge, kan tilby elevene en minst like god tjeneste som de ville hatt med helsesøster på skolen.

- Ved å gjøre disse grepene bygger vi et robust miljø ved HFU for ungdommene som har behov for hjelp og råd. Kompetansen og spesialiseringen blant de ansatte ­kompletterer et godt tverrfaglig nivå, slik at de totalt sett kan levere en bedre ­tjeneste.

Mye støy

Jøsendal påpeker at han er klar over at mange har sterke meninger angående helsesøstertjenesten, og tror mye av det skyldes at man bryter med lange tradisjoner ved å sentralisere tilbudet utenfor skolen.

- Og så forårsaker det alltid mye støy når sterke profesjonsgrupper er involvert. Det er mange grupper som stadig roper etter flere ansatte, det være seg sykepleiere, politi eller lærere, men det er ikke alltid gitt at situasjonen blir bedre med flere på jobb, sier utdannings­direktøren.

Les også: Forsvarer helssøstersamling i byen

Avgjort

Jøsendal innrømmer at man i denne omgang har brukt mer ressurser på å styrke helsesøsterdekningen i barneskolen, slik at man kan fange opp problemer på et tidlig stadium og kanskje avverge at de blir store og uhåndterlige. For unge mener han derimot en helsestasjon med et sterkt, tverrfaglig og kompetent team er beste løsning.

- For øvrig har jeg all mulig respekt for motargumentene, og tar kritikken til etterretning. Men vi har gjort en helhetsvurdering her, og mener vi kan gi et bedre tilbud til kommunens unge når vi er ferdige med omorganiseringen, sier Jan Sivert Jøsendal.

pernille.vestengen@dagsavisen.no