Dobbelt så mange om matposene

- Bare denne uka var det to av mødrene som kom for å hente en pose mat, som spurte om det var mulig å få noe mer pålegg. De var så fortvilet fordi de ikke hadde noe å smøre på brødskivene de sendte med ungene på skolen. Det ligger mye nød i det, sier Ruth Bente Paulsen, daglig leder ved Frelsesarmeens omsorgssenter i Drammen.

Stygge tall

I et notat fra rådmannens kontor, forelagt bystyrekomiteen for oppvekst og utdanning denne uka, orienteres det om dagens situasjon - og hva slags tiltak man har igangsatt for å få bukt med den økende barnefattigdommen.

Fra 2011 til 2013 ble det 445 flere fattige barn i byen, slik at det totale antallet er omkring 3.000. Det betyr at hele 21,5 prosent av alle barn i Drammen i dag regnes som fattige, og til tross for alle tiltak - av offentlig eller frivillig slag - øker antallet stadig. Hos Nav sank tallet på familier som får sosialhjelp marginalt første halvår i år, men i september 2014 fikk 10 flere barnefamilier hjelp enn samme måned i fjor, totalt 216.

Fattig-Norge

Det Norge Paulsen møter, handler ikke om tenåringer med designervesker til 20.000 kroner og parkas fra Parajumpers. Til henne kommer foreldre som har mer enn nok med å skaffe barna sine noen vinterklær i det hele tatt. Foreldre som ikke har råd til å feire barnas bursdager - eller å sende med dem en gave når de er bedt i noen andres bursdag. Alenemødre som spinker og sparer for å kunne sende barna sine på SFO et par dager i uka, siden de ikke har råd til at de deltar i noen annen form for fritidsaktiviteter. Ungdommer som sier de ikke bryr seg om å konfirmere seg, men som egentlig lar være fordi de vet at foreldrene ikke har råd til å holde fest. Og ved hver matutdeling kommer flere for å registrere seg.

- Bare denne onsdagen kom sju nye, og totalt var godt over 100 innom her. Jeg vil tro omtrent 70 prosent av dem er barnefamilier. Tidligere delte vi ut poser med matvarer hver uke, men siden pågangen nok er doblet bare siden nyttår, får nå hver enkelt bare en pose hver 14. dag. Vi tror ikke noen kommer hit for moro skyld, så vi nøyer oss med en registrering og et kort intervju for å holde orden på hvem som får hva. De fleste som kommer hit for første gang, står med tårer i øynene og skammer seg. Det å være i stand til å forsørge seg selv og sine barn handler om menneskeverd, så det er viktig at vi har tid til dem. Men med det antallet mottakere vi nå er oppe i, føler jeg aldri at jeg har nok tid til alle, forteller Paulsen.

Blir sett

I går gjorde bemanningen i senteret klart til ukens Åpen Kafé da Dagsavisen Fremtiden var på besøk. Flere av dem som henter mat onsdager, kommer tilbake til kaffe, vafler og en prat torsdager. De er hjemmeværende trygdemottakere, arbeidsledige innvandrere, alenemødre som har flyktet fra umulige forhold og andre med lave inntekter. Og de har behov for at noen ser dem.

Hos Frelses­armeen finnes også flere aktiviteter barna kan være med på - uten at det koster noe. Det betyr mye for barna som lett faller utenfor i rike Norge.

Økende forskjeller

- I høstferien holdt vi rundt 45 barn i sving i seks timer om dagen. Vi er blitt tildelt litt midler til slike aktiviteter, så det ble turer, grilling, kino- og museumsbesøk. Dermed hadde også disse barna noe å fortelle om da de kom tilbake til skolen igjen. Jeg husker en gang vi tilfeldigvis var på Lekeland da en av dem som var med hadde bursdag, jeg tror ikke hun glemmer den bursdagsfeiringen så fort. Mange fattige, ikke minst blant de flerkulturelle, er så bekymret for at det de finner på ikke skal være bra nok at de i stedet lar være å feire barnas bursdager, forteller Ruth Bente Paulsen, som mener det er liten tvil om at forskjellen mellom fattig og rik stadig øker.

- Kan vente en smell

Nicoline Bjerge Schie (Ap) er medlem av komiteen for oppvekst og utdanning og mener barnefattigdommen er blitt et så omfattende problem at man nå er nødt til å ta det på alvor.

- Disse nye tallene er skremmende. Det er nesten så man ikke kan tro det handler om Norge i 2014. Det gjøres mye bra, ikke minst i de frivillige organisasjonene, men de trenger at kommunen sikrer den videre driften ved å gå inn i et forpliktende samarbeid, påpeker Schie.

Hun mener et krafttak må til for å snu utviklingen.

- Vi må sette inn tiltak på et tidlig stadium og gjøre noe med det store frafallet i videregående skole. Nytter ikke det ene, så må vi prøve det andre, for fattigdom, trygd og håpløshet går nærmest i arv. Om vi ikke makter å gjøre noe med dette snart, så tror jeg vi kan vente oss en kjempesmell om 15-20 år.

pernille.vestengen@dagsavisen.no