Digitalisering til 100 millioner

– Hverdagen blir helt annerledes. Nå kan vi få full oversikt på en, to, tre, sier en engasjert Helle Buind, avdelingsleder for VA i Drammen kommune.

Rundt bordet sitter også Arne Ronny Tøstibakken og Kari Mette Toverud fra Norkart. De tre overlapper hverandre i engasjement, tall og eksempler. Digitalisering, vannrør og byggesaksbehandling er stikkordene i Norkarts prosjekt der Drammen er med som én av seks kommuner. Målet med prosjektet er å få en bedre oversikt over vann- og avløpssystemene og sikre en bedre og enklere byggesaksbehandling.

– Drammen har allerede kommet langt. De er en viktig motor i dette prosjektet, skryter Toverud, kommunikasjonsdirektør i Norkart.

Hun sikter da spesielt til informasjonen og kunnskapen Drammen har hentet inn om vann- og avløpsrørene i kommunen.

– Dette prosjektet gir oss muligheten til å lufte ideer vi har, men som vi ikke har hatt mulighet til å gjennomføre. Nå blir det lettere å avdekke hvor behovene er, så vi kan ha fokus på rett område, forteller Buind.

Røde symboler

La oss starte med et eksempel. Det er meldt om grumsete vann i et område i Drammen. Beredskapspersonellet møter på rådhuset, finner fram kart, finner informasjon i XL-ark og blar seg gjennom ulike systemer for å forberede søk og eventuell reparasjon.

Vel, det var før. Som bildet til saken viser er verden litt annerledes i dag. Nå kan personellet aksjonere direkte, med et nettbrett i hånda der de har all nødvendig og oppdatert informasjon. På stedet kan de plotte inn ny informasjon etter arbeidene som er gjort.

– Se på symbolene i ulike farger på kartet her, sier Tøstibakken, fagansvarlig for Vann og avløp i Norkart.

Røde symboler viser hvilke rør som må spyles og gule symboler viser rør som bør prioriteres ved neste sving. Skraverte felt viser om området har hatt mange feil tidligere. Dette var informasjon som de før måtte hente i forskjellig system, men nå gjøres tilgjengelig på en arbeidsflate for kommunens personell.

– Nå kan ansatte i kommunen slutte å synse, tenke og mene, men prioritere etter sikker kunnskap, forteller han.

– Fikk en aha-opplevelse

Et nytt kart popper opp. Det viser hvilke bedrifter som har oljeutskillere og fettutskillere. Kartet er koblet direkte opp til Brønnøysundregistrene med siste oppdaterte informasjon om de ulike bedriftene. Er det stor oppsamling av fett i et rør er det enkelt å finne ut hvilken bedrift det kan komme fra og enkelt å finne kontaktinformasjon.

– Dette er digitalisering i praksis. Til nå har vi hatt informasjon i systemer som ikke henger sammen. Vi fikk en aha-opplevelse da vi fikk se dette visuelt. Er det sånn det er? Nå kan vi tenke annerledes, sier Buind.

– Nå får vi data som kan gjenbrukes, vi trenger ikke registrere informasjonen flere ganger i ulike systemer.

– Hvor mye penger kan kommunen spare på dette?

– Jeg er mer opptatt av en omdisponering av midlene vi har, og få mest ut av eksisterende midler. Nå kan vi bruke ressurser mer målrettet.

– Så det betyr ikke nødvendigvis lavere gebyrer for innbyggerne?

– Nei, men de vil få mer kvalitet for pengene, svarer Buind.

Huseiers ansvar

Noe av det viktigste med prosjektet er at kommunene skal få bedre oversikt over alle private VA-anlegg, både stikkledninger som er koblet til det offentlige ledningsnettet og spesielt private septiktanker og brønner.

– Jeg tror det er få som vet at den enkelte huseier har ansvar for stikkledningen som går inn til sin bolig. Hvis den må skiftes kan det koste flere hundre tusen kroner. En samlet oversikt over alle VA anleggene både offentlig og privat kan hindre skader og forurensning av drikkevannet, sier Toverud.

Digitaliseringen av informasjonen gir også mulighet til lettere å avdekke gamle rørtilkoblinger ved salg av boliger.

– Et eksempel er at et gammelt hus ble revet og 12 nye leiligheter bygget. De lot de gamle rørene ligge fordi det var billigst, sier Buind.

Billig var ikke lenger ordet da de gamle rørene måtte skiftes i etterkant.

– Det er omtrent 100.000 byggesaker i året i Norge og i 40 prosent av dem oppstår det feil i løpet av prosessen. Søkerne har ansvaret og en masse avhakninger skal gjøres. Da er det ting som stadig vekk glipper. Vi jobber med et digitalt system som sørger for at all informasjonen må være inne før søknaden kan sendes, sier Tøstibakken.

– Der kobler vi også inn vann og avløp, så det hele henger sammen. Da kommer det ikke noen overraskelser i etterkant og vil spare både søker og kommunen for mye penger. De nye løsningene vil åpne opp for selvbetjening og enkel tilgang til oversiktlig informasjon.