Nyheter

Digital åpning

Publikum får åpningstale og noen glimt digitalt, resten får de se når dørene åpner 15. juni.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

– Dette er første gang vi lager en digital åpning, så vi har faktisk hele regien i forkant, og alt blir som om publikum var til stede, akkurat som vi pleier på utstillingsåpninger ellers, forteller prosjektkoordinator Ida Klingvall ved Drammens museum.

Satser på sommeråpent

Publikum kan, fra onsdag 29. april kl. 19.00, logge inn på Drammens Museums facebookside – under events ligger åpningen. Der vil man få noen glimt inn i utstillingen og man vil se og høre Åsmund Thorkildsens åpningstale. Resten av utstillingen får man se fra 15. juni.

– Men om dere ikke får åpne for publikum 15. juni – hva da?

– Vi tror og håper at vi kan åpne, og følge retningslinjer med hensyn til antall personer inne i lokalene av gangen. Men vi kommer ikke til å ha omvisninger med folk tett i tett, vi vil følge myndighetenes anbefalinger. Vi kan gjøre mye digitalt, og vi skal etter hvert gjøre oss enda mer digitale enn det vi har vært. Men å oppleve utstillingen fysisk i rommet er noe eget, den er så frodig og flott, presiserer Klingvall.

Les også: Knut Harald Pleym kritiserer kompensasjonsordning til kulturaktører: – Store mangler (+)

Symboler i folkekunsten

Sammen med museumsdirektør Åsmund Thorkildsen har Ida Klingvall laget årets sommerutstilling, men presiserer at det er Thorkildsen som er hovedkurator.

Utstillingen som nå først vises glimtvis digitalt, heter «Livets symboler», og er knyttet til vekst og nytt liv.

– Vi har valgt ut noen symboler fra folkekunsten vår, som sola, urtepotta og kjærlighet, informerer Klingvall, og legger til:

– Utstillingen tar utgangspunkt i ornamenter og grønne vekster og hvordan disse blir gitt dekorativ form i orientalske tepper, romerske marmoraltere, dekorerte krukker, ølboller, kister og veggdekkende dekorasjoner i 1600-, 1700- og tidlig 1800-tallets østnorske kirker og bondestuer.

– Hvordan fikk dere ideen om en slik utstilling?

– Vi satt opp utstillingen «Den norsk modernisme og bygdenes dekormaling» i fjor, og dette er på en måte en videreføring og det var sånn det startet, forteller Klingvall.

Ida Klingvall og Åsmund Thorkildsen.

Ida Klingvall og Åsmund Thorkildsen. Foto: Drammens museum

Les også: Kristen-TV får gebyr for markedsføring av «virushemmende» kosttilskudd

På bygde-ride

Ida Klingvall og museumsdirektør Thorkildsen har dratt rundt i kirker og i stuer på jakt etter dekor og symboler. De har tatt bilder og undersøkt norsk folkekultur, og turene har blant annet gått til bondestuene i Hallingdal, stavkirkene i Numedal og til noen stuer i Telemark.

– Jeg hadde faktisk ikke vært i stavkirkene i Numedal, litt flaut, men for en fantastisk opplevelse, folk må stoppe og gå inn når de kjører forbi, oppfordrer Klingvall.

I forbindelse med utstillingen lanseres også volum én i museets nye skriftserie «Tabernaklet og den hellige gral».

– Boken presenterer en analyse og tolkning av symbolikken i de heldekorerte stuene og i kirkedekorasjonene, og er forankret i Drammens Museums samlinger av malt folkekunst, blant annet i museets egen Hallingstue og i Torpostua, som siden 1915 har ligget på Friluftsmuseet på Marienlyst.

– Vi har prøvd å analysere symbolene som er i dekormaleriene, hvor kommer de fra hva ser vi? Og hva gjentar seg? Ved å studere symbolene ser vi at de er brukt i jordbrukskulturer gjennom flere tusen år. Det betyr at menneskene på alle stedene har vært orientert ut i verden. Utstillingen viser hvor fantastisk folkekunsten er. Vi viser bilder, gjenstander og kister, og noen persiske tepper, som har samme symboler som i noen av stuene våre, og på den måten blir vi mer oppmerksomme på disse gamle symbolene.

– Er det denne utstillingen dere hadde på planen fra starten, også før korona?

– Ja, dette er den planlagte utstillingen. Vi følger med, og skal gjøre det vi kan for å holde jula i gang, og vi gleder oss til å vise publikum den flotte utstillingen.

Mer fra: Nyheter