Styremedlemmer: (F.v.:) Imam Musa Køksall, Veysel Øzbal, Mustafa Yakici, Adem Katirci, Erdal Bas og Hali Ekiz synes de har etablert et trygt og godt tilbud for tyrkiske barn og unge etter skoletid. ALLE FOTO: PERNILLE VESTENGEN

– Det virker som om koranstudier har blitt populært blant jenter

Styret i Det islamske kultursenter merker økt interesse for et års avbrekk fra norsk skole etter tiende klasse.

– Mange forstår nok ikke hvordan det er å stå mellom to kulturer. Naturligvis. Kanskje har man det nesten litt for godt her i landet? Vi synes uansett det er viktig at barn og unge med tyrkiske foreldre får tilbud om religionsundervisning og opplæring i sin egen kultur, historie, språk og etikk, sier Adem Katirci, som er styreleder for ungdomsorganisasjonen ved kultursenteret.

Saken fortsetter under bildet.

et SAVN: Adem Katirci (t.v.) og  Erdal Bas jobber mye som fri­vill­ige og skulle gjerne hatt et tilsvarende tilbud da de selv vokste opp.

Adem Katirci (t.v.) og Erdal Bas jobber som fri­vill­ige, og skulle gjerne hatt et tilsvarende tilbud da de selv vokste opp. FOTO: PERNILLE VESTENGEN

Sammen med Erdal Bas viser han rundt i lokalene sentralt på Strømsø. Klokka er rett over fire og inne i spisesalen gjør et titalls unge gutter, som går i 7. til 10. klassetrinn, seg ferdige med middagen. De må selv rydde opp etter seg og sette inn i oppvaskmaskinen før dagens halvannen time med religionsopplæring starter.

De to omviserne, som begge er styremedlemmer og frivillige ved Det Islamske Kultursenter, forteller at etterpå kan ungguttene få leksehjelp med en innleid pedagog, lese på egen hånd, se filmer eller spille Playstation. Blir det seint kan de også velge å overnatte.

På Rundtom driver menigheten et tilsvarende tilbud for unge jenter.

Større utrygghet

I starten av november ble det slått stort opp i mediene at «seks tyrkiske jenter fra Drammen var sendt på koranskole i Belgia eller Tyrkia, i stedet for å begynne på videregående skole i Norge».

Menigheten presiserte i et skriftlig tilsvar at jentene bare hadde valgt å utsette videregående skole et år, for å tilegne seg mer kunnskap om islam og dens kultur og lære. De måtte reise utenlands fordi det ikke finnes noe godt alternativ for denne aldersgruppen i Norge. Men verken senterets folk eller noen av foreldrene ønsket å stille til intervju.

– Hvorfor var dere ikke mer åpne? Dette medførte jo bare mer spekulasjoner.

– Vi var nok usikre på hvordan saken ville bli framstilt, og dessuten redde for at de unge skulle bli utsatt for fordommer, sier Veysel Øzbal, som er talsmann for menigheten.

Derfor er foreldrene heller ikke nå interesserte i at noen av de unge skal identifiseres eller tas bilde av.

– Dagens situasjon i Norge og verden gjør at mange føler det mer utrygt å stå fram, mener Adem Katirci.

Han og resten av forsamlingen er enige om at det har blitt mer komplisert å være muslim i Norge de siste årene.

Støtter datteren

Øzbal understreker at det er jentene selv og deres foreldre som har gjort valget, mens senteret bare har en rådgivende funksjon.

– Men hvorfor er det bare jenter, de kan jo ikke bli imamer?

– Det virker som om det rett og slett har blitt litt populært blant jenter nå. Noen gjør det nok fordi de ikke er helt sikre på hva de skal gjøre videre, mens andre ønsker å jobbe innen en religiøs institusjon eller skole. Som muslimer vil de uansett ha god nytte av lærdommen. Vel hjemme igjen går de aller fleste tilbake til videregående skole.

Øzbal sier jentene som velger å gå på koranskole kan bli koranskolelærere eller få andre funksjoner innen menighetene. Innad blant kvinnene kan de også fungere som imamer – eller bønneledere.

En tilstedeværende har selv en datter som har valgt å reise, og er helt klar på at dette var datterens eget valg.

– Hun er en viljesterk jente, har 5,4 i karaktersnitt, og hadde lenge planer om å utdanne seg til lege. Nå tenker hun mer i retning kriminaletterforsker. Samtidig er islam en stor del av hennes person og liv, og derfor ønsket hun først å fordype seg mer i vår religion. Kanskje kommer hun selv til å undervise barn og unge i islam når hun kommer hjem – eller kanskje velger hun noe helt annet, sier han.

En god hjelp

Faren forsikrer om at hans eneste mål er at datteren får realisert sin egen drøm, og at han uansett vil støtte henne.

Adem Katirci er en av dem som valgte å reise på koranskole i hjemlandet etter ungdomsskolen. Han endte med å bli i Istanbul i fire år. Selv om han er godt nok utdannet innen Islam til å kunne praktisere som imam, er han nå i ferd med å ta en bachelor innen økonomi og administrasjon.

– Men jeg skulle gjerne hatt et tilbud som det de har her på senteret da jeg var ung. Jeg har ikke foreldre med høy utdannelse – og ville hatt god hjelp av en slik ordning, sier Katirci, som selv stiller opp som frivillig flere timer hver uke.