– Det var mer utskeiing i gamle dager

I hvertfall for leder i Drammen Historielag Ole G. Braaten (76) sin del.

Ole G. Braaten (76) er leder i Drammen Historielag, og feirer i dag at Drammen fyller 208 år.

Hva var det som skjedde for 208 år siden og som gjorde at Drammen ble én by?

– Det er en lang historie. Da samlet man bydelene Bragernes og Strømsø, som før det var to separate enheter, og det skapte Drammen. Den gangen hadde man fergemann som rodde over mellom de to sidene av byen, og dette var også på strekningen mellom Vestfold og Oslo. Året etter at Drammen ble by, i 1812, bygget man bru mellom de to bydelene som ble innviet i 1813.

Hvordan var Drammen den gangen?

– Det var mye fattigdom, men samtidig hadde man noen herregårder som tok seg godt opp på handel. Man hadde trelasthandel og man hadde kobbergruvene på Konnerud, som begge var viktige.

Hvis du skal trekke fram at par av de viktigste begivenhetene i Drammen de siste 208 årene, hva vil du trekke fram da?

– Bybrannen i 1866 og brannen på Drammens Teater i 1993. Brannen på Drammens Teater var påsatt, men i etterkant av brannen fikk man bygd opp et teater som var flottere enn det gamle. Bybrannen i 1866 var svært ødeleggende, men den gjorde at man fikk bygget opp byen på en bedre måte med branngater og det hele. Dette er to hendelser jeg ser på som viktige for byen.

Årets jubileum markeres blant annet med åpning av ny aktivitetspark for eldre. Hva synes du om markeringen?

– Det er hyggelig at også de eldre blir ivaretatt i parken. Det er veldig positivt. Vi i Drammen Historielag var med og markerte byens 200-årsjubileum i 2011, med arrangement og utstilling. Vi markerte i 2016 at det var 150 år siden den store bybrannen ved å gjenskape der den oppsto, og med markeringer i Drammen.

Hva synes du om at Drammen nå skal slå seg sammen med Svelvik og Nedre Eiker?

– Det er naturlig. Ut fra geografien er det fornuftig – i alle fall når det gjelder Nedre Eiker og Drammen. Svelvik har jo ligget litt mer i utkanten og i et annet fylke, så jeg har ikke sett på det som så naturlig, men det er hyggelig at de også blir med.

Hva var det som fikk deg til å bli så interessert i historie?

– For å være ærlig handler det vel så mye om organisasjons- og foreningsliv for min del. Det handler om samkvemmet og det å være med. Jeg er en organisator mer enn en historiker. Jeg har jobbet i mange år med å få Strømsfjerdingen kulturhus (hvor Drammen Historielag holder til, red.anm.) på beina.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– I ettertid er det ingen bøker som har betydd spesielt mye for meg, men når jeg kjøper bøker og skal ut på reise går det ofte i litt krim. Jo Nesbø og Jørn Lier Horst er blant favorittene. Den siste boka jeg leste var av Horst. Men ledervervet krever så mye at jeg får ikke tid til å lese så mye.

Hva gjør deg lykkelig?

– Hva er lykke da? Det er vanskelig å si det. Vi er friske og raske både jeg og kona, men samtidig har vi opplevd mange negative ting rundt oss, blant annet dødsfall. Helsa er i alle fall veldig viktig for lykken.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg hadde ikke noen spesielle barndomshelter.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg kan være litt – ikke spydig – men at jeg kan fornærme folk uten å vite at jeg fornærmer dem.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det var mye mer utskeiing i gamle dager. Nå er det vel en bedre middag eller en tur til en storby. Vi er ganske glade i Praha og reiser ofte dit.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Ingenting. Jeg er ingen demonstrant. Jeg kan ha mine meninger, men jeg er ikke villig til å gå i demonstrasjonstog. For å få i stand Strømsfjerdingen kulturhus jobbet jeg målrettet mot politikerne bak dørene. Jeg er nok mer en lobbyist.

Er det noe du angrer på?

– Jeg kunne skrevet en lang liste. Det er selvfølgelig mye gjennom et langt liv, men jeg kommer ikke på noen enkelthendelser. Man kommer ikke gjennom et liv uten å ha gjort eller sagt noe galt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Oi, den var dyp. Jeg har ikke noen forbilder, men det er alltid hyggelig å stå i heisen med kona si.