Drammens største komponist: Komponisten, kapellmesteren og fiolinisten Johan Halvorsen fotografert i 1925, 61 år gammel. Fotografen var Ernest Rude, også han drammenser og nesten jevngammel med Halvorsen.

«Det var fest over Drammen i de dager»

Grunnlaget for karrieren la han som barn i fattighuset i Arups gate. Da visste ikke Johan Halvorsen at hans talent skulle bringe ham vekk fra fødebyen allerede som tenåring.

Av Tom Oddby, byarkivar

Denne uka går den årlige musikkfesten i Johan Halvorsens navn av stabelen i Drammen.

Da Anna og Bernt Halvor Halvorsen fikk sitt siste av fire barn i mars 1864, var det ingenting som tydet på at den lille gutten fra Bragernes skulle legge grunnlaget for en stor og mangeårig karriere som fiolinist, komponist og dirigent. Ikke bare ble han stor, han ble en av de største. Fiolinvirtuos, kapellmester på Den Nationale Scene i Bergen og senere mangeårig kapellmester på Nationaltheateret, og sist men ikke minst komponist med over 170 verk bak seg. Kjent over hele verden for komposisjoner som «Bojarenes inntogsmarsj» og «Passacaglia». Grunnlaget ble altså lagt i Drammen.

Johans første hjem var arresthuset på Bragernes torg, som lå i tilknytning til byens rådstue. Her jobbet pappa Halvorsen som «slutter», eller fangevokter som vi ville ha sagt i dag. Fengslet lå i andre etasje, og familien bodde i første etasje. Rådstua ble revet i 1865 for å gi plass til den nye brannvakta, og da flyttet familien noen hundre meter til den daværende Kirkeplassen (Gamle Kirkeplass). Her leide de husrom i en bygård, omtrent der hvor Drammens Teater ligger i dag. Men som så mange andre på Bragernes ble også Halvorsen-familien rammet av den store bybrannen i juli 1866. Johan var to og et halvt år da familien ble midlertidig innkvartert i «De Brannlidtes Asyl», i Tandbergs brenneribygninger i Fremgaten. I dag holder Parktunet barnehage til her, og gaten har skiftet navn til Øvre Storgate. Senere flyttet familien rundt, og var blant annet bosatt på Tangen. Da Johan er 5 år dør faren, og det blir vanskelig for moren å forsørge familien. I 1873 må derfor Anna Halvorsen ta et vanskelig valg. Familien havner på fattighuset.

En hederlig Quinde

Claus Trondsen var kjøpmann på Bragernes på 1600-tallet, og finansierte byens første fattigstue. 200 år senere måtte enken etter fangevokter Halvorsen nedverdige seg til å søke om plass på det nybygde fattighuset i Arups gate. Kanskje var det en trøst for den meget religiøse kvinnen at hun hadde direkte utsyn til den nye kirken på Bragernes. Anbefalingene var imidlertid gode, ikke minst fra hennes tidligere arbeidsgiver, skipsreder Andreas Neuman på Åskollen gård – en av byens rikeste menn: «Hun har altid opført sig som en agtverdig og hederlig Quinde, været strebsom og arbeidsom, men med en ikke saa liden Børneflok, altid maatet stræbe haardt for at se sine Børn pent og ordentlig opdragne, hendes Kaar har derfor været mindre Gode. Hendes hæderlige Caracter og høist anstendige Opførsel og leveset, vil forhaabendlig være medvirkende Grund til at indvilge hende, hvad hun Ansøger, hvortil jeg af Hjertet mer har hende anbefalet.»

Da Johan var 7 år fikk han det eiendommelige instrumentet salmodikon i gave av sin eldre søster. Dette var et strykeinstrument, som først og fremst ble brukt i forbindelse med innlæring av salmer i skoler og i kirker. I 9-årsalderen fikk han en fiolin, og det var da tanken på å bli musiker dukket opp. Fiolinundervisning fikk han først i 11-årsalderen, da den tyske musikeren Christian Jehnigen hørte han spille.

Korps over bybrua

Christian Jehnigen var nytilsatt dirigent og leder for musikkorpset til «Drammen borgerlige infantericorps' Musik- chor», populært kalt «Borgervæpningen» eller «Borgerkorpset». Han fikk overtalt en meget skeptisk mamma Halvorsen til å godkjenne at Johan kunne begynne i korpset. Her fikk sønnen undervisning både i fiolin, kornett, horn og fløyte. Og det var garantert en stolt Johan Halvorsen som marsjerte over bybrua i Borgervæpningens flotte uniform med epåletter på skuldrene, i visshet om at både mor og søsken stod og så på.

Tidlig i ungdomsårene traff Johan Halvorsen en jevnaldrende drammenser, Martin Knutzen, som var en stor begavelse ved tangentene. De to vennene spilte mye sammen, både på Drammens Theater og i private hjem. I voksen alder ble Martin Knutzen regnet for å være en av datidens store konsertpianister, men han døde allerede i 1909. På sine eldre dager uttalte Halvorsen om sin gamle venn at «Jeg minnes med vemod Martin Knutzen, når jeg snakker om det gamle Drammen, det som var. Som 12–13 åring spilte jeg første gang sammen med ham. Siden optrådte vi svært ofte sammen.»

Musikklivet i Drammen var usedvanlig rikt på den tiden Johan Halvorsen lærte å spille. Han har selv da han ble eldre uttalt at «det var fest over Drammen i de dager», da han skulle beskrive sitt barndoms Drammen. Borgervæpningen var meget aktive, og spilte praktisk talt nesten på alle arrangementer i byen – og på datidens konsertarenaer. Drammens Theater og Børsen ble hyppig brukt, og i parken var både Musikkpaviljongen og Ridehuset attraktive spillesteder. For ikke å forglemme «Excerpladsen» på Telthusløkka, der Strømsø skole ble oppført mot slutten av 1890-tallet. Men da hadde Johan Halvorsen for lengst forlatt sin barndoms by og var etablert som fiolinist og dirigent i Bergen, der hans første av fire barn ble født i 1895.

Anmeldt

Unge Johan forlot Drammen i 1879, 15 år gammel. Senere i livet, etter å ha tatt fiolinundervisning både i Christiania og i utlandet, kom han tilbake til Drammen en rekke ganger for å holde konserter. To uker etter sin 18-årsdag holdt han sin debutkonsert i Børsen, og fikk positiv anmeldelse i Drammens Tidende. I 1891 fremfører han for første gang en av sine egne komposisjoner i Drammen. Konserten ble spilt på hans sjeldne og verdifulle Rugeri-fiolin fra 1699. Som en skjebnens apropos har Halvorsens gamle fiolin i vår tid funnet veien tilbake til en drammenser. Fiolinen eies i dag av fiolinisten og dirigenten Per Kristian Skalstad, med adresse Åssiden. Og med Birgitte Stærnes og Martin Haug som ildsjeler for Johan Halvorsen Musikkfest tyder alt på at gutten fra fattighuset i Arups gate ikke blir glemt i Drammen.

Årets festival starter søndag 11. mars.