Øving til romjulskonsert hjemme hos Jonas Fjeld på Konnerud. Verten konsentrert i sofaen, Reidar Larsen ved pianoet og Joseph Angyal på fiolin (ryggen til). De siste musikerne flys inn fra New York annen juledag og rekker bare en øving før premiere 27. desember i Drammens teater. FOTO: KATRINE STRØM

- Det er stup og skyt

Cowboybootsene er tatt av og Fjelds stue er full av lyd. Ved pianoet svinger Reidar Larsen seg gjennom en barndom ved Rosendal verft, med ettertrykk fra forsamlingen som i kveld får proff gospel å bryne seg på.

Invitasjonen er like hjertelig som den er streng: Du kan gjerne få komme på øving når Reidar kommer i kveld, men vi har mye å gå gjennom, så det blir ikke noe prating!

Og man får virkelig ingen trang til å avbryte toppmusikerne i fri dressur på instrumentene i den julepyntede stua på Konnerud. At det svinger er sikkert.

 

Hele galleriet

Om det er tiende året eller ikke er ikke så farlig. Etter et velvoksent år som jubilerende artist (og nå 61) er det noe annet som får en til å stusse. Jonas Fjeld presenterer gospel i sin smått legendariske romjul i Drammens Teater? Enten er det angst for å stivne, eller så har feiringen gitt mannen ny musikalsk giv, aner vi.

- Nei da, det er dette romjulskonsertene er tuftet på: Noen nye gjester hver gang. Nå synes jeg at jeg har vært gjennom hele galleriet av norske artister. Så gospel..? Egentlig er jeg mest glad i negro spirituals, med Golden Gate Quartet som viktig knagg, spesielt det fra 40-åra, utdyper Fjeld på telefon noen dager etter.

Han spanderer gjerne historien om Deep River Boys også, populære i Norge på femtitallet, da de til og med sang Anne Knutsdotter på plate. En av amerikanerne endte opp som bussjåfør i Brønnøysund.

 

Musikalstjerne

Årets gospelsangere derimot, har aldri gjort noe på norsk. Men Fjeld reiste en uke til New York i høst for å hilse på og dele materialet litt.

Der er de heller ingen hvem som helst: En spiller Jesus Christ Superstar på Broadway, og de spiller med navn som Barbra Streisand og Alicia Keys. Da får det heller være at de først landet i går.

- Forsamlingen er rutinert, her er det ingen amatører på noe plan, dette er folk som er vant til å ta ting på sparket. Men vi har jo øvd også! ler Fjeld.

Rita Eriksen har vært gjest før to-tre ganger. Hennes uttrykk passer til de fire fra New York, synes Fjeld. Mens Reidar Larsen er ny - og synger uslepen siddis.

- Jeg har bedt ham synge på norsk, han har noen skatter. Det er nytt for ham, og ikke så mange som kjenner ham slik. Han fortjener å bli hørt av 2.500 i teateret!

 

TV-«bromance»

Neste lørdag er Fjeld den nye «føle-og-lytte»TV-kongen: Da starter den nye runden av Hver gang vi møtes.

- Åtte lørdager i prime time - jeg vet ikke hva det vil gjøre med meg. Det er en ære å bli spurt, og det i en tid da platesalg forsvinner og de gode gamle royaltysjekkene blir mindre. Håper programmet kan føre til at jeg blir mer verdt kommersielt, sier Fjeld.

Av deltakerne er det Thom Hell han knyttet seg mest til.

- Det er den gode, gammeldagse kjemien. Når det stemmer musikalsk, med referanser og ideer, er det lett å prate.

Alt i januar går de to i studio for å lage felles plate, alt nytt. De har skrevet det meste sammen, Hell skal produsere. Nå gjenstår tekstene. Men de kommer nok.

- Jeg har spurt Ole Paus, det er mest naturlig. Det blir som om jeg skulle gjort det sjøl, slår Fjeld fast. Om øvingen til i kveld blir som hjemmelaget, vil vise seg. Rett på generalprøve med jetlag fra NY.

- Det er stup og skyt. Slik har det alltid vært.