Nyheter

Det er lov å være flink

LIER: Ved Lier videregående skole vil de ikke bare redde de svakeste elevene fra stryk, men også få de flinkeste til å strekke seg enda lenger.

- Det er veldig motiverende å være lærer for denne gjengen, som faktisk stiller opp etter skoletid og dropper ting som hobbyer og jobb for å få mer undervisning, sier historielærer Michael Nyland.

- Og det er klart vi også jobber bedre, med en motivert og interessert lærer. I de vanlige skoletimene er det jo oftest sånn at noen følger med og er aktive, mens andre bare sitter der, forteller elev Aleksander Iversen.

To tiltak

Det var etter at rektor Anne Johanne Guldvik fikk de nedslående tallene fra første semester hun bestemte seg for å ta grep. For det viste seg at rundt hver tredje elev hadde alarmerende høye fraværstall, som Dagsavisen Fremtiden skrev om i januar. Samtidig som statistikk viser et frafall på rundt 30 prosent blant norske videregående-elever. Bare i Buskerud sluttet nesten 450 elever på skolen i fjor, før de hadde stått løpet ut. Derfor samlet Guldvik skolens fagseksjon til råd, og etter besøk i samtlige avgangsklasser ble det umiddelbart satt i gang to tiltak. For dem som slet mest med å holde seg unna strykkarakter, ble det leid inn ekstra lærerkrefter til å lede undervisningen i «Berge 2-ern»-gruppene, som ble kjørt parallelt med annen undervisning. For de med karakteren fire eller over, ble det startet «Jakte på 6-ern»-grupper. Her stilte skolens egne lærere opp - etter skoletid.

Mangler utfordringer

- Vi var naturligvis spente på om det var noen interesse for dette blant elevene. Uansett syntes vi det var viktig også å utfordre de faglig sterke elevene kontra bare å hjelpe de svakeste. Pisa-tallene for 2013 viser at dette er et behov. For ikke bare har den norske skole kun vist en marginal framgang til å løfte de svakeste, men det kommer også tydelig fram at de flinkeste mangler utfordringer og noe å strekke seg mot, sier rektor Guldvik. Fornøyd kan hun konstatere at nok elever meldte seg på det nye tilbudet til at de i dag har ettermiddagsgrupper i både norsk, historie, matte og naturfag.

Bedre forståelse

Lærerne og de totalt 16-17 elevene på de tre «Jakte på 6-ern»-gruppene virker veldig fornøyde med prosjektet så langt. Elevene har merket forbedringer karaktermessig, og lærerne får jobbe med andre utfordringer enn de gjør til daglig.

- Det er klart det er moro. Med så motiverte elever kan vi gå dypere inn i faget, og gjøre ting vi ikke får gjort i de ordinære timene, sier Mari Fostvedt, som underviser i norsk.

Og elevene er ikke i tvil om at de anbefaler neste års tredjeklassinger å melde seg på et tilsvarende tilbud, hvis det fortsetter.

- Vi lærer jo mye mer når vi jobber i små grupper. I historietimene bruker vi for eksempel mye tid på å diskutere og snakke om ting, og det gjør at vi får en større forståelse for stoffet enn om vi bare pugger det, sier elev Kjetil Fossheim.

Mulig reprise

Ida Avdal som er i mattegruppa mener at grunnlaget de nå har, hjelper også i andre timer.

- Ja, for de har gjerne en litt annen innfallsvinkel. I disse mattetimene løser vi ikke bare oppgaver. Vi snakker mye om framgangsmetoder og mulige løsninger, og det gjør timene mye mer interessante, sier Avdal.

Til tross for alle de gode tilbakemeldingene, er det foreløpig uklart om neste års avgangselever vil få det samme tilbudet, men Guldvik er åpen for muligheten.

- Vi ser at behovet er der til neste år også, ser jeg ikke bort fra at begge disse tiltakene får en reprise, sier rektoren.

pernille.vestengen@dagsavisen.no

Vil utfordre de flinkeste elevene

Etter nedslående fraværstall overrasket Lier-rektoren ved også å satse på de sterkeste elevene.

Hun mener norsk skolepolitikk veldig gjerne prioriterer støtte og hjelp til de svakeste elevene, men synes ikke det trenger å utelukke at man ikke kan gi nye utfordringer til de skoleflinke.

– Her er det lov å ha to tanker i hodet samtidig. Det hever ikke det totale karaktersnittet eller bedrer fraværstallene at de sterkeste elevene blir sittende og kjede seg, sier rektor Anne Johanne Guldvik ved Lier videregående skole.

Dette er en yrkesskole hvor elevgruppen som tar tredje påbygningsår har forskjellig utgangspunkt. Mange av dem har egentlig ønsket seg læreplass i en bedrift, men ikke fått det – mens andre velger å få generell studiekompetanse og har planer om å studere.

– Det er en krevende oppgave å være lærer for disse klassene og ivareta alles behov. Med disse gruppene håper jeg vi klarer denne utfordringen bedre, men som jeg har sagt til elevene så avhenger det til sjuende og sist av at de møter opp og gjør en innsats selv.

Rektoren frykter ikke å bli sett på som «streng» om det kan få flere til å fullføre skolegangen.

– Det gir dem et mye bedre utgangspunkt, uansett om de vil ut i jobb fort eller vil inn på høyskole eller universitet. En skal heller ikke glemme hvor mye det store frafallet koster, både for samfunnet og for den enkelte. Det er kostbart å ta opp igjen fag på privatgymnas. Derfor jobber jeg hardt for at elevene våre skal innse alvoret i tide, sier rektor Guldvik.

pernille.vestengen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen