Nyheter

– Det er ingenting som heter «grønn vekst»

Gert Nygårdshaug har skrevet økothrillere siden 80-tallet, og har lenge vært regnet som forut for sin tid. I dag er flere av hans dystre spådommer i ferd med å virkeliggjøres.

NAVN I NYHETENE: Gert Nygårdshaug (73)

Du og Fredrik Høyer skal blant annet snakke om hvorvidt forfattere har et ansvar for å engasjere og forandre – noen tanker om dette?

– Det er vel slik at gjennom alle tider har forfattere gjerne vært spydspissen i å påpeke samfunnsproblemer, og skrive med skarp penn om disse. Store navn som Bjørnson, Ibsen og Undset kan nevnes, for ikke å snakke om utenlandske navn som Saramago, Marques og Zola. Det er dessverre altfor lite av dette i vår egen samtidslitteratur. Og akkurat nå, med det som skjer på kloden, skulle man tro dette trigget våre skrivende penner.

Tror du bøkene dine, og bøkene til andre forfattere som er opptatte av klima og miljø, når fram til folk som burde nås, og ikke bare dem som for lengst har innsett alvoret?

– Når jeg reiser land og strand rundt, møter jeg mennesker i alle aldre. Og mange av disse blir faktisk vekket – om man kan bruke et slikt ord – når de hører meg fortelle om mine bøker og erfaringene rundt disse. Jeg vil tippe at for eksempel Regnskogsfondet får nye medlemmer hver gang jeg er på en skole eller et bibliotekbesøk …

Du har skrevet om mange dystre scenarioer, som krig, flom, tørke, klimaflyktninger, framvekst av ultranasjonalisme og fundamentalisme – og for ikke å nevne; fosformangel. (Og der ble jeg redd for enda en ting, gitt!) Er det ikke litt «mørkt», sånn over tid – å skrive om så dystre utsikter? Hva gjør det med deg å jobbe med disse historiene om en gold og krigersk framtid?

– Jeg føler det meningsfullt, og det finnes – pussig nok – ikke noe mørke inne i meg. Bare en glede over kanskje å bli husket som en forfatter som problematiserte reelle trusler i vår samtid, og hva som kan skje om vi ikke tar ting på alvor – og går fra ord til handling. Eksempelvis ved å få slutt på den kapitalistiske «honningfellen» med sitt mantra om økonomisk vekst.

Jeg leser at du blant annet har blitt skutt i beinet, og opplevd litt av noen halsbrekkende eventyr på dine reiser. Hva er du egentlig mest redd for?

– Jeg kan faktisk ikke si at jeg har vært, eller er, redd for noe som helst på det personlige plan. Jeg ble bare noe inderlig forbannet da jeg ble skutt i Brasil, fordi jeg ikke fikk fullført et research-prosjekt!

Har du alltid visst at du skulle skrive?

– Nei. Planen var å bli lærer, men det ble mange yrker etter hvert; sjømann, snekker, filosofilærer, sosialarbeider og skogsarbeider. Alt dette har gitt tyngde til min skrivelyst, som kom litt etter hvert, parallelt med mitt sosiale og politiske engasjement.

Hva gir deg håp? Eller finnes et håp? I en verden der Trump kan bli president i USA og eneste mål for alle politikere, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, er vekst!

– Det er fryktelig vanskelig å svare på dette. Med nye, radikale krefter på Stortinget og i andre land, og samtidig utvikling av et utvidet, folkelig demokrati, så kan det være håp. Men ting bør skje raskt, for det er ingenting som heter «grønn vekst».

Hva inspirerer deg?

– Å lese en god bok.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Umulig å nevne bare én, men om jeg nødes: Bøkene til nobelprisvinneren José Saramago.

Hva gjør deg lykkelig?

– Fisketurer i fjellet, og ikke minst: Arbeidet i min hage, der jeg gjør det hyggelig for småkryp, fugler og insekter. Kombinert med noen glass vin …

Hvem var din barndomshelt?

– Jungelgutten Bomba.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drar til Skutebrygga i Drammen og spiser kongekrabbe til en hel flaske Chablis.

Hva liker du minst ved deg selv?

– At jeg begynner å bli så gammel at jeg kvier meg for å dra ut på lengre, krevende research-reiser.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Mot okkupasjonen av Palestina, mot klima og artsutryddelse, og mot militær opprusting.

Er det noe du angrer på?

– Ikke mye, men et par ting som det ikke er plass til å nevne her.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Utstyrt med boksehansker: Benjamin Netanyahu.

Mer fra Dagsavisen