Nyheter

Derfor kjører Ole Ivars-veteran Tore (69) to show om dagen på Drammens eldresentre

Han husker godt hva hans egen mor sa da hun flyttet på hjem.

Hvem: Tore Halvorsen (69)

Hva: La opp som vokalist i dansebandet Ole Ivars i november i fjor, etter 30 års samspill.

Aktuell: I denne uka og neste underholder han beboere og besøkende på sykehjemmene i Drammen.

Hvorfor sykehjem?

– Hvorfor ikke? Det er en nytelse å spille for de gamle. De blir så glade, våkner skikkelig og både synger og klapper, og noen danser også. Kommunene er så velvillige – selv om det ikke er rare betalingen. De skulle jo hatt mye mer å bruke på eldre på institusjon, for der er det mange som kjeder seg altså. Husker da mora mi flytta til et senter. Hu syntes det bare ble sjukdomsprat, og så bare de samme ansiktene hele tida. Og kom det noen for å underholde, så var det bare en kar som satt og gnikka på ei fele. Hu syntes det var skrekkelig kjedelig. Så jeg synes jeg gjør en ganske god gjerning med detta her, for det er litt av et kjør. Jeg har minst to timelange show om dagen, og så er det rigging og kjøring i tillegg da. Det er nesten ikke tid til matpauser eller noe. Jeg reiser jo rundt helt aleine med alt jeg trenger i bobilen. Etter siste konserten i Drammen, fredag 6. september, må jeg bare hive meg i bilen og kjøre det remmer og tøy kan holde, for neste dag spiller jeg på Oppdal.

Du savner ikke karene i Ole Ivars, da?

– Det er klart jeg savner gutta innimellom, men så har jeg stor frihet også. Musikalsk gjør jeg jo helt som jeg vil, så det blir ikke bare Ole Ivars-låter heller. Og så er jeg i tillegg i full gang med soloplate i musikkstudioet på Hamar. Nå blir det ikke like stort fokus på at alt skal være dansbar swingmusikk, heller. Jeg har lyst til å laga musikk som folk kan sette seg ned og kose seg med, men det blir likevel lett gjenkjennelig for folk altså. Jeg trur forresten dattera mi skal være med på noe også, for hu synger fint skjønner du.

Hvem er publikum til showet du reiser rundt med, er det bare sykehjemsbeboere eller er det besøkende også?

– Begge deler, det kommer masse folk og dem blir så blide at. Nå er det faktisk masse damer utenfor bobilen her på sikkert 70-80 år som vinker og smiler.

Men du er jo ikke akkurat noen ungfole selv heller, Halvorsen. Hvordan orker du en så hektisk hverdag?

– Det handler bare om å være blid og glad, det. Nei, altså; noen har fortalt meg at jeg fyller 70 i oktober, men der må jeg ha misforstått, for jeg trudde det var 40 jeg snart fylte, jeg.

Hvordan får du sykehjemsbeboerne såpass med på notene?

– Det er bare å spille sånn musikk som det spilles altfor lite av på norsk radio, det. For radioen henvender seg jo bare til ungdommen. Til og med på fredagskveldene spiller dem bare sånt. Det er da vel ikke en ungdom som hører på radio da? Nei, jeg spiller voksen musikk for voksne folk.

Har du noen gang tenkt på å klippe deg?

– Nei. Nå prøver jeg å spare til skikkelig hockeysveis igjen. Dattera mi, som egentlig er utdanna frisør, synes ikke jeg kan gå rundt sånn. Men vi kan jo ikke væra like alle sammen, heller.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Den siste mohikaner» av James Fenimore Cooper kanskje? Den gjorde i hvert fall inntrykk på meg for veldig lenge siden.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å glede andre. Når du spiller og synger for folk, og ser publikum le med eller blir så rørt at tårene triller. Det er veldig hyggelig å nå fram sånn.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Tar en fest sammen med gode venner, på hytta for eksempel. Å setta fram instrumentene, ta en dram og spille når man har fri, bare fordi det er så moro, da koser jeg meg.

Hva liker du minst ved deg selv?

– At jeg nesten aldri klarer å si nei.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Sikkert mange ting, men jeg er ikke så ivrig etter å gå. Nei da, men det provoserer at dem fjerner masse parkeringsplasser, skrur opp bomavgiftene og bare ber folk reise kollektivt i stedet. Men denne lovede opprustinga av kollektivtrafikken ser vi ikke noe til. Det går jo knapt en buss ute i distriktene.

Er det noe du angrer på?

– Jeg skulle nok hørt på mora mi da hun sa jeg skulle ta engelsk valgfag, men jeg ville absolutt ha sløyd.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Deg.

Meg?

– Ja, du var da så koselig at. Vi hadde sikkert hatt masse å prate om.

Mer fra Dagsavisen