Drammen

De skulle til Normandie, endte i Drammen

Soldatene Paul Rolier og Leon Bezier skulle den korte turen fra Paris til Normandie under krigen i 1870. Men ble tatt av vinden.

Opp gjennom årene har byens befolkning mange ganger båret sine helter på gullstol. Først og fremst gjaldt det våre idrettshelter fra mellomkrigstiden, Thorleif Haug og Charles Mathiesen, men lenge før disse to briljerte i skiløypene og på skøytebanene var det to franskmenn som satte Drammen på ende og som ble båret på gullstol gjennom byens gater. Det var de to ballongfarerne Rolier og Bezier som i november 1870 landet på Lifjell i Telemark. De passerte byen på vei til Christiania 30. november og 1. desember. Franske ballongfarere i Norge? I 1870?

En merkelig historie som vakte veldig oppsikt i Norge. Sensasjon er rette ordet og bakgrunnen for hendelsen er denne: I juli 1870 brøt det ut krig mellom Frankrike og de tyske statene (Preussen, Bayern m.fl.). Spanias trone var ledig og eliten i landet ville velge seg en tysk prins av huset Hoenzollern til konge. En slik politisk og monarkisk allianse mellom Spania og de tyske statene så franskmennene som en trussel. Den franske regjering, keiseren (Napoleon III) og keiserinnen (Eugenie) lot seg provosere av den slue politiske spilleren Bismarck. Han offentliggjorde en diplomatisk depesje, omarbeidet av ham selv, («Emserdepesjen») som hisset opp franskmennene i den grad at de erklærte tyskerne krig den 19. juli.

Franskmennene vant de første forpostfektningene, men så snart den samordnede tyske militærmaskinen kom i bevegelse, rullet den ubønnhørlig inn mot byene Metz og Sedan. Der ble de franske hærene slått, keiseren ble tatt til fange og den franske regjering kapitulerte. Da nyheten om kapitulasjonen nådde Paris, gjorde pariserne opprør, avsatte keiseren og regjeringen og innførte republikken, den tredje i landets historie.

Tyskerne forsto raskt at skulle de tvinge Frankrike i kne, måtte de ta hovedstaden Paris og knekke opprøret der. Marsjordre ble gitt og 16. september var Paris omringet. Da hadde pariserne hatt 14 dager på seg til å få brakt inn store mengder forsyninger og forberedt seg på beleiring. Fortene rundt byen ble bemannet, en militsia på flere hundre tusen mann sto klar til å forsvare byen og den nydannede republikk.

På denne tiden hadde Paris en befolkning på 2 millioner. Den var Europas metropol nr. én, den best illuminerte med gass fra de mange gassverkene i byen. Tyskerne hadde ikke militær styrke tilstrekkelig til å kunne innta byen og begynte derfor å bombardere den med sine langtrekkene Krupp-kanoner. Byens befolkning skulle tynes og sultes ut.

Bare utlendinger som hadde besøkt Paris som turister, fikk slippe ut, noen av dem til Norge. Tyskerne kuttet telegrafkablene som lå på bunnen av Seinen. Paris` militærkommandant beordret byens motefirmaer til å sy store ballonger. De ble fylt med gass fra gassverkene i byen og sendt opp med post, viktige personer, militærdepesjer. Pariserne sendte også ut mikrofotgraferte brev med brevduer. Som mottiltak satte tyskerne inn jaktfalker. Dette ble den første luftkrigen i verdenshistorien. Militærmyndighetene i Paris la en plan for å bryte den tyske beleiringen. Den gikk ut på et samordnet angrep inne fra byen og et motstøt fra de franske styrkene som lå nord for byen. Dette skulle foregå på samme sted og til samme tid. Av den grunn måtte de militære i Normandie få vite om dette.

24. november, klokken 23.45 ble ballongen Ville d`Orleans sendt opp. To mann, Paul Rolier og Leon Bezier, skulle lande med ballongen i Normandie og levere en depesje med de nødvendige ordrer. Ballongen ble sendt opp under riktig vindretning og vindstyrke. Da ballongen nådde 1500 meters høyde, blåste det sterkt, så sterkt at ballongen fòr av gårde med en hastighet på 80/90 km/time. Det var denne ballongen som ble blåst til Norge, en luftseilas på 1200 km som tok ca. 15 timer. Ballongkurven ble slept flere hundre meter i furutoppene under Lifjell, ankret haket seg fast i en stubbe og de to om bord hoppet ut. Ballongen fòr videre og der sto de to uten å vite hvor i verden de hadde havnet. De tok seg inn i ei tømmerkoie og ble funnet av brødrene Klas og Harald Strand, fra Øvre Strandgården opp for Seljordvatnet.

De ble tatt hånd om på beste måte og ekspeditt fraktet med slede til Kongsberg. Sledefarten gikk videre til Hokksund. Fra Kongsberg gikk meldingen ut pr. telegraf om at det var kommet to franske ballongfarere til Norge. Stor sensasjon! Jernbanedirektør Pihl sendte et ekstratog til Hokksund for å hente de to. Alt som kunne krype og gå i Eikerbygdene hadde samlet seg langs jernbanelinjen for å få et glimt av franskmennene.

Utenfor stasjonen, på Strømsø torg, var det svart av folk som jublet og sang Marseillaisen og bar de to på gullstol over bybrua ned Storgata og fikk dem innlosjert på et hotell. I all hast ble det trommet sammen til stor fest i den nyoppførte børsbygningen. (Nåværende «Børsen», reist 1869 etter bybrannen). Det ble et herrelag der byens prominens deltok. Men oppholdet i Drammen ble kort. Allerede neste dag satt de i dilligencevognen på veien mot Christiania; Paradisbakkene, Lierskogen, Asker, Bærum, Christiania. Her ble det enda større festivitas, med daglige arrangementer, fotografering osv. Stemningen var voldsomt profransk. Det skyltes ganske sikkert at folk mintes krigene broderlandet Danmark hadde hatt med prøysserne i 1848 og 1864. Den franske konsul brøt militærdepesjen Rolier bar på seg og fikk sendt innholdet i kode til Frankrike. Men det var altfor sent, hele planen mislyktes. Rolier og Bezier reiste hjem over London og ble svært dårlig mottatt i eget land.

I Paris jaktet folk på rotter i kloakkene, det store forrådet av mat var spist opp. 28. januar 1871 overga byen seg. Tyskerne holdt seiersparademarsj og i Versailles ble det tyske keiserdømmet proklamert. Frankrike måtte betale 5 milliarder franc i krigserstatning. Hatet mot tyskerne, «Le Boche», var grunnlagt.

Pariserbefolkningen gjorde på nytt opprør; Pariserkommunen, den første sosialistiske revolusjon i historien. Den ble brutalt slått ned, tusener ble henrettet og titusener ble deportert til franske besittelser i det fjerne.

Ballongen - hvor ble det av den? Den seilte videre og landet på et jorde i Krødsherad til stor forskrekkelse for folket der. Noen trodde at månen var ramlet ned, andre trodde at det var et tegn på at jorden siste tid var kommet. En husmannskone som beskuet ballongen, fortalte i ettertid at så mye fin silke hadde hun aldri sett. Kurven og annet utstyr fra ballongen oppbevares i Teknisk Museum i Oslo.

Mer fra Dagsavisen