Nyheter

Danvik-rektor Inge Wergeland blir sjef for enhet i brannvesenet

Utradisjonell karrierevei for erfaren skolemann.

Siste dagen før sommerferien fortalte rektor på Danvik skole hva han skal gjøre til høsten. Elevene hadde visst en stund at han skulle slutte og starte i brannvesenet – og den avtroppende rektoren hadde etterhvert fanget opp at det verserte noen fantasibilder av hva jobben han går til innebar.

– Bildene stemte ikke med virkeligheten, og jeg fortalte dem som sant er – at jeg skal jobbe mest på et kontor! sier Inge Wergeland og ler.

Forebyggende avdeling i DRBV sitter fordelt på brannstasjonen i Drammen og i Kobbervikdalen. Wergeland får ansvar for mellom 40 og 50 ansatte som også inkluderer feiervesenet. Tilsyn og kampanjer hører innunder hans ansvarsområde, som igjen skal sørge for at blant annet skoler, sykehus, sykehjem, kinoer og forsamlingshus har godkjente planer for brannsikkerhet og HMS.

Det interkommunale selskapet eies av sju kommuner, og står ikke foran noen umiddelbar endring, selv om flere av eierkommunene slås sammen i 2020.

Først på åstedet

Skolemannen er ikke ukjent med brannvesenets hverdag. For å få en motvekt til skolehverdagen søkte den daværende inspektøren allerede i 2005 en deltidsstilling som konstabel i Svelvik, og han han har siden den gangen både oppparbeidet seg en parallell yrkeserfaring og har fått grunnutdanning som brannkonstabel.

– I Svelvik står den lokale enheten for en første respons. Det var ofte førstehjelp og akuttberedskap ved bilulykker og andre hendelser, langt oftere enn brann.

Hva gjorde mest inntrykk på deg?

– Utfordringen på et lite sted er at du kjenner mange folk, og plutselig kommer tett på noen. Et hjerteinfarkt eller en bilulykke gjør større inntrykk enn ellers når det berører noen du kjenner, selv om ulykker aldri er noe hyggelig.

Skape lag

Inge Wergeland har jobbet innenfor skoleverket i tjue år. I femten av dem har han vært leder.

Hva er den mest overførbare erfaringen, hva tar du med fra skolen og over i sektoren du går inn i?

– Det er å skape gode lag, jeg kaller det å sette hjørneflagg, sørge for at vi kjenner spillereglene og hva vi skal forholde oss til. Å definere hvordan vi skal ha det og finne prosessene for hvordan vi får det til, er det ledelse handler om.

Hva ville du bli som barn?

– Jeg ville bli bonde! Vi hadde en gård, som broren min tok over. Jeg hadde altså ikke noen voldsomme drømmer om å bli brannmann. Og dette er jo også en kontorjobb, understreker Wergeland, som vokste opp på Nordfjordeid og flyttet til Drammen etter å ha møtt kjærligheten mens han var i forsvaret. I dag bor han og kona Elisabeth og barna deres i Svelvik.

Hvilke reaksjoner har du fått på det uvanlige karrierebyttet?

– Mange er overrasket, og det kan jeg skjønne. Det er tøft og friskt av brannvesenet å satse på meg kontra folk med mer kjennskap til brannfag og beredskap fra før. Men det har vært en lang og omfattende prosess å få jobben, sier Wergeland, som starter etter ferien. Han skal gjøre seg kjent med nye kollegaer og organisasjon, og etter hvert blir det kanskje brannskole.

Å gå over i en tradisjonelt mer mannsdominert del av arbeidslivet har en tendens til å innebære høyere lønn og bedre betingelser?

– Det er faktisk ganske likt her, det er ikke lønna som avgjør byttet. Noen goder er det, som trening i arbeidstida og et annet miljø.

Han vedgår at det er vemodig å si opp i kommunen og forlate elever, lærere og alle ansatte.

– Jo, selvsagt. Men tar man ingen sjanser, kommer man ingen vei.

Mer fra Dagsavisen