Da deler av Bragernes brant opp

Drammen byleksikon lister opp i alt 14 større bybranner i årene fra 1735 til 1870. Den største av dem var brannen som begynte på Waagaards-løkka ettermiddagen 12. juli 1866. Det ble en katastrofe uten like i byens historie; 5000 ble husløse, 388 hus og Bragernes kirke brant opp.

De husløse søkte til slekt og venner, det ble satt opp en teltleir på Albumløkka, bystyret kjøpte en låve og et fjøs til innkvartering, Latinskolen ble administrasjonssenter for de husløse. Det ble straks satt i gang kortsiktig arbeide med å ta vare på alle de husløse. Det ble nok en kald og kummerlig vinter for mange av dem. Langsiktig begynte en med å planlegge hvordan en ny bydel skulle se ut, med gater, torv og beplantninger. En måtte gjøre mest og best mulig for å hindre at en ny brann ikke skulle kunne spre seg så fort. Hus høyere enn halvannen etasje skulle f. eks. bygges i mur.

Stiller du deg opp ved den nye lekeplassen i Parken og ser vestover, skjønner du, når du ser de gamle bygningene, at her kan det ikke ha vært noen bybrann. Snur du deg, ser du ikke èn eneste riktig gammel bygning. Det var her, på Waagaardsløkka, omtrent ved lekeplassen, at brannen begynte og la byen i aske helt ut til Brakerøya.

12. juli blåste det sterk vind fra vest mot øst, noe som bidro sterkt til at brannen spredte seg så raskt. Lignende forhold så vi i fjor sommer ved storbrannene i Lærdal og Flatanger. Disse brannene var likevel mye mindre enn 1866-brannen i Drammen. Den største bybrannen i vårt land, var da Ålesund brant 1904, 850 hus gikk tapt, 25.000 ble husløse.

Ved firetiden om ettermiddagen 12. juli smalt det fire kanonskudd fra Brannposten i Bergstien. Skuddene kalte brannmannskapene til innsats og varslet befolkningen at fare var på ferde, at ild var løs i byen.

Ilden bredte seg med stor fart nedover mot sentrum, ildsøylene sto høyt, gnistene fòr gjennom luften og fatet i kirketårnet på Bragernes kirke. Med forferdelse så folk at byens kirke brant opp. Det ble forsøkt å stanse ilden ved torvet ved å strekke ut seil, men det hjalp ikke. Ilden fòr videre og tok med seg nesten alt helt ned til Sletta på Brakerøya. Som ved et under ble en husklynge i Bedehusgangen spart fordi trær hadde beskyttet mot ilden. Også ble et par hus i Holmens gate skånet, samt tre sjøboder ved elvebredden berget seg. Vinden hadde en stund blåst i en annen retning.

Den høyreliggende bebyggelsen som Brantenborg og Sommerfryd unngikk også flammene. Men ellers var det aller meste av Bragernes en rykende branntomt der bare skorsteinspipene sto igjen og nedre del av kirketårnet i Bragernes kirke. Det var bygget med stein. Byens brannmester ble husket i hundre år for sin håpefulle bemerkning «Ja, nu er vi snart herre over ilden». Det som nå av de fleste er glemt, er at det var en mindre brann ved Losjeplassen dagen før storbrannen. Tolv hus brant ned der.

Det ble et håpløst slukningsarbeid på grunn av den sterke vinden og mangel på hjelpemidler. Mannskapene drakk seg fulle og ble ikke i stand til å yte hjelp. Det hersket kaotiske tilstander, møbler og annet ble berget ut, men brant likevel opp. Noe ble brakt ned til elva og lastet om bord i prammer som ble buksert over til Strømsøsiden. Er noe av det som ble berget fremdeles i noens eie, tro?

Amtmann Breder rekvirerte telt fra det militære. Likeledes ble fire kompanier soldater beordret til å hjelpe den nødlidende befolkningen. Soldatene var fra Gudbrandsdalen.

Mat og matforsyningssituasjonen ble akutt den første tiden. Breder var igjen handlekraftig og fikk via innenriksdepartementet øyeblikkelig sendt 1.200 brød og 1,2 tonn ferskt kjøtt til Drammen.

Brufestet og bruhuset ved bybruas ende hadde også brent opp og det vanskeliggjorde forbindelsen mellom Bragernes og Strømsø. Det ble lagt ut flåter. Prammer og robåter ble brukt til frakt av folk og alt annet som måtte over elva.

Sogneprest Jørgen Moe (eventyrsamleren, dikteren) holdt en stor gudstjeneste på Albumløkka, ved siden av teltleiren. Han preket over teksten «Jesus metter 5000 i ørkenen», som en parallell til den prekære situasjonen i Drammen.

Ellers kjempet Jørgen Moe for at det gjenværende steintårnet i gamlekirken skulle bevares, men slik ble det dessverre ikke. Det eneste minnet om denne kirken er nå en kubikkmeter stor steinblokk som med tekst kort forteller at her sto Bragernes kirke. Den nye kirken ble bygget på Albumløkka og sto ferdig allerede i juli 1871. Den står på trygg fjellgrunn og tålte jordskjelvet som rammet byen 1903.

Vi håper og tror at dagens brannvesen trygger byen fra slike katastrofer som i 1866. Hva kan ramme byen i fremtiden? Flom, springflo, havstigning? Kanskje vi burde være føre vàr?