viktig: Åsmund Thorkildsen og Drammens Museum har lenge jobbet aktivt med Drammens bygningshistorie.

Byhistorie bevares

Åsmund Thorkildsen spurte en gang gamle arkitekt Nilsen om hvor de hadde hentet inspirasjon til Globusgården. – Det må jo værra fra den nedi Mannheim.

Svarte arkitekt Ragnar A. Nilsen den vitebegjærlige museumsdirektøren for en god del år siden.

Nilsen og Grenager er nærmest et begrep i Drammen, og både Bragernes og Strømsø sentrum preges av deres arkitektur.

Ragnar Anker Nilsen (1913–2013) og Arne Grenager (1914–2009) drev byens desidert største og viktigste kontor i etterkrigstiden. Mange av byens andre moderne arkitekter startet sin karriere i dette firmaet, som har satt et så stort preg på byens sentrum.

– De brakte den europeiske modernismen til Drammen og reiste rundt i Europa for å hente inspirasjon og impulser, redegjør Thorkildsen ved Drammens Museum. Nå skal arkivene til arkitektfirmaene Nilsen og Grenager og Ljøterud og Ødegård bevares og tilgjengeliggjøres av Drammens Museum, for midler de har fått av Arkivverket.

– Et slikt arkiv er ikke bare verdifullt på grunn av tegningene, men det er et vitnesbyrd fra tida, korrespondansen mellom arkitekt og byggherre og hvordan de tenkte, redegjør Thorkildsen som også forteller at å overta et slikt arkiv innebærer en stor jobb.

– Det er den jobben vi har fått penger til å gjøre. Mange av arkitektenes arbeider er kjempestore tegninger på ruller, og i andre vanskelig håndterbare formater, alt fra skisser til tekniske tegninger. Så vi skanner og systematiserer slik at det kan brukes.

Tidligere har Thorkildsen og Drammens Museum gitt ut bokverket om arkitekt Bjarne Thinn-Syvertsen, også han fra Drammen, og som også bidro sterkt til at funksjonalismen fikk feste i Drammen.

På Bragernes står Nilsen og Grenager bak åtte store forretningsgårder og på Strømsø har firmaet tegnet moderne signalbygg som Globusgården og Skogerbygget. I tillegg til dette har Nilsen og Grenager bygget, sentrumsnære fabrikkanlegg og en rekke skoler, som Kiøsterud, Aronsløkka, og Galterud, samt tilbygg på de eksisterende Strømsø og Fjellheim skoler. Erik Ødegård (1924–2002) var drammenskontorets mann i det viktige arkitektfirmaet Ljøterud og Ødegård. Blant Ødegårds beste arbeider regnes Strømsø menighetshus, Bragernes menighetshus og hans boligblokker på Brantenborg.

Mange av disse tegningene er fantastiske i sin presisjon og sitt uttrykk – det tegnes jo ikke på denne måten lenger, så dette er viktig og godt dokumentert kulturhistorie, som må bevares. Det som ofte skjer er at verdifulle arkiv går tapt, som arkitekter og andre i bygningsbransjen går glipp av, man er faktisk nødt til å ha tilgang på materiale, påpeker museumsdirektøren, og legger til at arkivene kan være en slags fasit på hvordan det var, nå som bygninger blir modernisert og fornyet til det ugjenkjennelige.