Nyheter

Byens største kvinnearbeidsplass

På «trikotasjen» var det ingen streiker og ingen lockouter. Ifølge en bok om Drammens industrihistorie kan æren for det tilskrives en klok, lun og dansk leder.

Av Nils Johan Rønniksen

Hva vår by hadde vært uten de mange opp gjennom årene tilflyttede, idérike og foretaksomme mennesker, kan vi fundere over. De kom, så og reiste den ene industribedriften etter den andre.

Dette dokumenteres i boka «Made in Drammen», forfattere Per Otto Borgen og Reidar Heieren. Boka ble utgitt av Drammen Rotary 2011 og er et solid og velskrevet verk. Uten å ha lest og sett illustrasjonene i denne boka, er ikke din kunnskap om byens industrihistorie fullstendig.

Ved nok en gang å ha bladd gjennom boka, festet vi oss ved bildet av de ansatte ved Trikotasjen, som fabrikken ble kalt og det vil opprinnelig si P. Christensens Tricotagefabrik på Brakerøya. På bildet ser vi et hav av kvinner, hundrevis, slik så de ut i 1930-åra; de som siden ble våre oldemødre og bestemødre. Kvinnene står der det i dag er parkeringsplass ved Cash-and-carry, CC. Mang en drammenser kjennes ved sine formødre, de som en gang sto bak maskinene som strikket millioner av strømper av forskjelligste slag. Trikotasjen i Drammen var Skandinavias største i sitt slag.

Peder Christensen (1867 – 1938) en riktig ulljyde fra Vesterjylland som kom til Norge og Kristiania 1891, en ung mann på 24 år. Ungdommen skal en ikke kimse av; en vet aldri hva det bor av ideer og gjennomføringskraft hos dem. Noen ser mulighetene, står på, har ideer, er kreative og får til «alt».

Peder Christensen var en slik mann. Han kom raskt med i byens styre og stell, bystyremedlem, dansk konsul i Drammen. På sine eldre dager ble han ridder av ST Olavs Orden og den danske Dannebrogsorden. Er det drammensere på nitti eller mer som fremdeles husker ham? La han av seg sitt jyske morsmål? Kongen vår, Haakon VII, snakket dansk så lenge han levde.

Noen ganger råder tilfeldighetene. 1907 ble Christensens bedrift i Kristiania rammet av brann. Christensen måtte se seg om etter et nytt sted med utvidelsesmuligheter og valget falt på den nedbrente Krohns trikotasjefabrikk i Tomtegata, der CC ligger i dag. På «Rømcke-området» var det plass nok til utvidelser. I «gamle dager» lå det en dampsag her, eiet og drevet av Joachim A. Rømcke. På den 12 mål store tomta, fikk Christensen i årene som fulgte reist industribygninger på til- sammen 10.000 m² Det er disse bygningene du ser restene av når det nå rives og bygges om på CC-senteret.

Fra oppstarten i Drammen 1907 fram til krigen kom i 1940, hadde Trikotasjen i alle disse årene uavbrutt framgang. Selv i kriseåra i første halvdel av trettiårene, kan vi ikke se at bedriften hadde store problemer.

Peder Christensen var uten tvil en dyktig industrileder, bedriften hans kom aldri ut i konflikter, ingen streiker og heller ikke lockouter. Hans lune og menneskelige personlighet, hans idé om å delegere ansvar til den enkelte på alle trinn bidro sterkt til et godt bedriftsmiljø. Kunnskapsrik på sitt område, forutseende ikke minst. Han været hvordan markedet ville utvikle seg og innrettet seg klokt etter dette til beste for bedriften og de ansatte.

Vi kjenner ikke til arbeidernes organisasjonsforhold. Om fagorganisasjonen var representert er det ikke skrevet noe om, så langt vi erfarer.

Krohns bedrift var bare delvis brent ned, så det som var intakt, kunne en bare begynne å bruke. 30 ansatte flyttet med til Drammen. En så allsidig tekstilbedrift som Trikotasjen hadde mange avdelinger: trikotasje- og strømpefabrikk, fargeri, spinneri, trikotasjeveveri, håndstrikkeri, vaskeri, reparasjonsverksted, delelager for alle maskinene osv.

Ull og importert bomull var råvarene. Rundstrikkeriet leverte ukentlig 5 tonn ferdigprodukter. Vi skulle gjerne ha sett strømpeavdelingen; der var det montert 270 automatiske rundstrikkemaskiner. Fra 1930 maskiner for fremstilling av fasongstrikkede damestrømper i ull og bomull, nå også av silke. Årsproduksjon: 2,5 millioner par strømper. Årlig forbruk av garn: 300 tonn.

Elektrisitet drev det meste, lokalene ble oppvarmet med damp, levert fra eget fyrhus. Den siste, høye pipa til fyrhuset ble revet bare for noen dager siden.

I 1936 ble Trikotasjen omgjort til aksjeselskap med Christensen som teknisk- og merkantil leder og administrerende direktør. Hans allsidige dyktighet tillot at han hadde alle tråder i sin hånd.

I Borgens og Heierens «Made in Drammen», er også sangen arbeiderne hadde fått visedikteren Arne Svendsen til å skrive til 40-årsfesten 1932. I anledning denne festen var Drammens Teater leid. Første- og siste vers, fortjente hyllingsord til Christensen:

«Fra Jyllands sletter var han kommen.

En ungdom uten pretensjoner.

Og alt han hadde med i lommen

var fem og tretti danske kroner

Din lykke, ble også vår.

Du skapte gode, trygge kår

for oss som ingen annen.

Til lykke med de førti år,

av deg vi lærer og forstår:

«Arbeidet adler mannen».

I 1932 leide Christensen et helt jernbanetog til sine ansatte, vel 700 i alt. Klok og spandabel som har var ville han at hans ansatte skulle få se den store varemessen i Oslo det året.

Peder Christensen døde brått og uventet en vårdag 1938. Sagaen til en ekte danske, og enda mer ekte drammenser, var til ende.

Mer fra Dagsavisen