Nyheter

«Busken» reddet dagen

To drammensfamilier skal ha æren for å utvikle og sikre sine aviser så godt at de i 1961 smeltet sammen til én: DTBB.

Bilde 1 av 5

Av Thorbjørn Andersen

Fra 1880 til 1890 ble det startet fem nye aviser i Buskerud, og hele tre av dem var talerør for Venstre, et parti som den gang sto på høyden av sin makt. Høyre var imidlertid på fremmarsj også i landdistriktene, og en gruppe sentrale politikere fra partiet gikk sammen om å finansiere en ny avis. 3. juli 1883 gikk første nummer av Buskeruds Blad i trykken, noe som ble starten på et nesten 80 år langt aviseventyr.

Tre ganger i uka de første årene, men allerede i 1896 var «Busken» som den het på folkemunne, en seksdagers avis.

1. januar 1884 ble den da 35 år gamle skolestyreren Lars Raknerud ansatt som redaktør, og det ble starten på en lysende aviskarriere for Raknerud-familien som beholdt redaktørstolen i «Busken» i over 60 år.

I 1901 gjorde familien et grep som fikk helt avgjørende betydning for avisutviklingen i Drammen helt fram til i dag. De tok over en «tvillingavis» startet under navnet Tiden allerede i 1832, som senere ble til Drammens Tidende. Men også en annen familie spilte en avgjørende rolle i utviklingen av de to avisene som siden skulle danne grunnstammen i det store konsernet Edda Media. I 2012 ble Edda kjøpt av A-pressen og fusjonert til Amedia – fortsatt med DT som eldste avis.

Les også: En gang var Drammens Blad byens største avis (+)

Redningsmann

Men i 1897 lå Drammens Tidende nærmest på dødsleiet, med bare mellom 400 og 500 abonnenter. Raknerud-familien gikk da til grosserer Axel Lyche og ba ham gripe sjansen å sikre seg de to avisene, som kunne videreutvikles under samme tak – Lyche hadde nemlig allerede i i 1886 kjøpt «Busken».

Lyche slo til, og betalte 28.000 kroner for forlagsretten og den store trykkerigården i Tomtegata i Drammen. Trolig var det den beste handelen grossererfamilien noen gang gjorde, og de satt med eiermakten helt til Orkla tok over i 1993.

Fra 1901 satt Lars Raknerud i sjefstolen i begge avisene, og det ble starten på en eventyrlig vekst for de to. Tanken bak «dobbeltavisen» var like enkel som genial: Store deler av stoffet og annonsene var likt i begge avisene, men stoffet fra bygdene i fylket skulle prege Busken, og stoffet fra byen Drammens Tidende. Man byttet ganske enkelt ut sidene med stoff fra bygdene med bystoffet i Tiden. En suksess for begge avisene fram til 1961, da de ble slått sammen under navnet Drammens Tidende.

Kampen om bygdene

Avisa var den gang enerådende på nyhetsfronten, helt til arbeideravisa Fremtiden kom på gata 17. mai 1905. Da startet for alvor kampen om bygdene i Buskerud.

Arbeiderbevegelsens frammarsj i mellomkrigstiden gjorde Fremtiden til en sterk konkurrent, men da avisa ble stoppet av nazistene i august 1940, lå veien åpen for de borgerlige «tvillingavisene».

De fortsatte framgangen også etter et kort tilbakeslag i fredsåret 1945. Skillet mellom by og land ble gradvis visket ut i etterkrigstiden. Nyhetene fra Drammen var like interessante på Modum og i de andre bygdene i drammensregionen, og utviklingen av fylkeskommunen gjorde også sitt.

Men ser vi på dagens avisbilde, er det spennende å registrere at i de siste tiårene er det bygget opp en stadig større «underskog» av rene lokalaviser. Både i Eikerbygdene, Lier, Røyken og Hurum, Svelvik og Sande er det aviser som lever tett på sitt nærmiljø, der man fanger opp det meste som skjer i lokalsamfunnet. Mye tyder på at disse små avisene har en større livskraft på papir enn region- og riksaviser, som i stadig større grad møter sine lesere på nettet.

Det har alltid skjedd endringer i avisbildet, og like sikkert er det at det vil fortsette.

Men fortsatt snakker mange eldre på bygdene i fylket om «Busken» når Drammens Tidende dumper ned i postkassa.

Les også: Sivle skapte storm (+)

Mer fra Dagsavisen