Masud Gharahkhani (Ap) forstår ikke hvordan rådmannen kan lukke øynene for at budsjettene i helse og omsorg er altfor lave. FOTO: RONNY JOHNSEN

- Budsjettet er urealistisk

BUDSJETTET 2014: Ifølge rådmannens egne tall styrer kommunen mot enorme underskudd i helsesektoren i årene som kommer. Nå har Arbeiderpartiet fått nok.

Rådmannens forslag til budsjett for 2014 viser at spriket mellom hva Drammen kommune forventer av kostnader til helse- og omsorgstjenester og de reelle kostnadene i samme sektor, er formidabelt.

Bare i 2013 vil kommunen ha underbudsjettert med langt over 70 millioner kroner i helse- og omsorgssektoren. Forventningene til rådmannens forslag til budsjett for neste år innfridde ikke, og opposisjonen med Arbeiderpartiet i spissen er bekymret over helse- og omsorgssituasjonen i Drammen kommune.

- Rådmannen har laget et budsjett som ikke tar inn over seg de utfordringene vi har i Drammen, sier Arbeiderpartiets gruppeleder, Masud Gharahkhani.

- Hvis man ser på de pengene vi faktisk bruker i 2013 og sammenligner dem med rådmannenens forslag for 2014, så beviser det at budsjettet er urealistisk. Allerede før budsjettet er vedtatt, mangler det 42 millioner kroner til helse og omsorg. Jeg er svært bekymret over den situasjonen som nå oppstår for innbyggerne i Drammen, sier Gharahkhani.

 

Rådmannen forklarer tallene

Bortsett fra posten samfunnssikkerhet, underbudsjetteres de resterende postene i 2013-budsjettet. Rådmannen, ved sekretær Elin Berg, benekter at underbudsjetteringen er med viten og vilje.

- Det foregår ingen bevisst underbudsjettering i Drammen kommune. Kommuneøkonomien er stram og det er nødvendig å innrette tjenestene på en slik måte at vi faglig sett fortsetter å gjøre en kvalitativt god innsats samtidig som kostnadene reduseres, sier Berg til Dagsavisen Fremtiden på vegne av rådmannen.

Ettersom budsjettforslaget for 2014 fordrer at man neste år skal bruke minst 42 millioner kroner mindre enn hva kommunen bruker i år, ber vi rådmannen redegjøre for hvor pengene skal spares og om i de kommer i form av kutt i helse- og sosialtjenesten og hvorvidt budsjettet som legges fram er realistisk.

Elin Berg sier at det må iverksettes betydelige omstillinger innenfor helsetjenestene for å komme i budsjettbalanse.

- For å styre mot balanse i 2014 i helse, sosial og omsorg, vil det kreve et målrettet omstillings- og utviklingsarbeid for å tilpasse tjenestetilbudet til budsjettrammene. Arbeidet i helse, sosial og omsorg skal ikke forringe tilbudet til enkeltbrukere - og selv om arbeidet tar tid, så styres det mot balanse i 2014, sier Berg.

 

Feilmargin på hele 93 prosent

Men det er ikke bare i helsesektoren det bommes grovt i budsjettene. I forhold til budsjettet som ble vedtatt av bystyret for 2013, viser tallene at rådmannen og politikerne har bommet kraftig på forventede kostnader for inneværende år. Av totalt 14 poster i budsjettet, er 13 poster budsjettert under det faktiske resultatet.

Kommunen ligger nesten 31 millioner kroner lavere i posten for sosiale tjenester. Skole har et avvik på 19 millioner, og kulturposten har kostet byen 6,3 millioner kroner mer enn hva planen var.

Til og med i budsjettets nest minste post, byutvikling, har rådmannen og bystyret bommet med 4,5 millioner - på et budsjett som totalt er på 15,6 millioner kroner.

Totalt betyr det at politikerne har underbudsjettert med hele 153 millioner kroner - kun i 2013.

Likevel hevder Berg ved rådmannens kontor at balanse i 2014 er innen rekkevidde.

- Det skjer mye i løpet av året med det vedtatte budsjettet. Dette handler både om endringer av pensjonskostnader, virkninger av lønnsoppgjøret og diverse engangsbevilgninger. Det er alltid en del utfordringer i en kommune som dukker opp fra år til år på områder som er vedtaksstyrte. Behov for å justere budsjettene gjennom året vurderes fortløpende. Dette gjøres i første og andre tertial.

 

- Utrygg hverdag

Rådmannen mener det er et realistisk budsjett og vil styre mot balanse, hvilket forutsetter effekt av nødvendig omstillingsarbeid i hele kommunen.

I hele august og september måtte Drammen kommune svare for sykehjemsplasser som manglet, pasienter som ikke fikk det tilbudet de har krav på og ansatte i helsesektoren som ikke tør å stå fram med navn i frykt for jobbene sine.

Nå mener Gharahkhani at kommunen har hatt nok av slike episoder.

- En ting er at budsjettene som foreslås ikke er realistiske - en helt annen ting er at tilbudet blir dårligere, innbyggerne ikke forstår hva kommunen holder på med og at jeg hver dag får henvendelser om disse forholdene. Jeg lurer på når rådmannen og Høyre skal ta dette inn over seg og når de skal forstå at denne usikkerheten skaper en utrygg hverdag for alle parter, sier han.

Hvis budsjettet som foreslås de neste fire årene blir vedtatt, forutsatt at kostnadene til helse og omsorgstjenester ikke går ned, men holder seg stabilt, vil Drammen kommune i utgangen av 2017 ha et underskudd på helsetjenester på betydelige 266 millioner kroner.

ronny.johnsen@dagsavisen.no

 

Budsjettallene

I 2013 ble det budsjettert med 978,7 millioner til helsetjenester. 29. oktober i år bekreftet rådmannen at det hittil i år var brukt 65 millioner kroner mer enn budsjettet har tatt høyde for.

Om alle tjenestene innenfor helse og omsorg skal videreføres i 2014, vil det bety at denne posten vil kunne medføre en kostnad på 1 milliard og 53 millioner kroner til neste år. Allikevel har rådmannen budsjettert med 52 millioner mindre enn hva de faktiske kostnadene vil være når regnskapet skal gjøres opp for 2014.

Av 14 poster på budsjettet for 2013, er 13 poster kraftig underbudsjettert i forhold til de faktiske kostnadene. Det betyr at bystyret i 2013 vedtok et budsjett som per dags dato har en overskridelse på 153 millioner kroner.