Nyheter

Bryggearbeiderne i våre hjerter

DRAMMEN: Hadde losser Andreas Nilsen kunnet se inn i framtida, ville han nok vært svært fornøyd med klubben han grunnla.

Så vidt vi vet er Andreas Nilsen den eneste arbeider i Drammen som byens arbeiderbevegelse har dekket gravferdskostnadene til. Av våre pionerer er han den fremste og første, når en ser bort fra Marcus Thrane.

Hans livsbane strakte seg over 85 år, fra 1854 til 1939. Et langt liv, der Andreas opplevde at seieren fulgte hans fane, men også personlige nederlag og skuffelser de siste tiårene han levde. Som Marcus Thrane fikk Andreas Nilsen føle at hans egne snudde ham ryggen og viste ham likegyldighet. Men han var likevel æresmedlem i Drammen Arbeiderparti.

Vi vet svært lite om Andreas‘ tidlige liv. Vi må tro at en så våken kar som han, fulgte med i tidens hendinger. Våren 1871, under Pariser-kommunen, var han 17 år, og under Torvslaget i Drammen i juni 1881 var han en voksen mann på 27 år. Arbeiderpartiet ble stiftet 1887 og Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (LO) i 1899.

Disse historiske begivenhetene må ha påvirket Andreas Nilsen. Var han med under Torvslaget? Hans navn finnes ikke i rettsprotokollene, så han kan ikke ha vært av de mest pågående som ble arrestert under den dramatiske konflikten på Bragernes Torv 1881.

Bryggearbeider ble han og var han i skinn og sinn hele sitt liv. Organisasjonsarbeidet tok mer og mer av hans tid fra 1890-årene.

Bryggearbeiderforeningen ble stiftet i 1891. Det var fra begynnelsen av en filantropisk forening, åpen for arbeideren som for arbeidsgiveren, der politikk var bannlyst.

Det var i denne foreningen Andreas Nilsen kom med, og tok fatt på det tålmodige og møysommelige arbeidet med å skape en faglig kamporganisasjon for bryggearbeiderne. Et tegn på at han var på rett vei, var at foreningen i 1895 skiftet navn til Drammen Bryggearbeiderforbund. Den faglige linja kom tydelig fram da det ble vedtatt å forby medlemmene å arbeide sammen med uorganiserte. Drammensforbundet tok også initiativet til å danne Norges første landssammenslutning av havnearbeidere.

Fremtidens tidligere redaktør, Henry Karlsen, skrev om vår Andreas at «tross at han vel som bryggearbeidere flest den gang hadde hatt liten anledning til skolegang, så er det den dag i dag en glede å lese hans skrift og greie, norske framstillingsmåte. Både skriftlig og muntlig hadde han formelle evner som mang en boklært mann kunne misunt ham».

I 1898 vedtok forbundet å si opp avtalen med arbeidsgiverne. Disse svarte på tiltalen ved å opprette et eget stuerkontor for «arbeidsvillige», det vil si uorganiserte. Forbundet reagerte med å blokkere kontoret, altså streik. Arbeidsgiverne måtte etter seks ukers konflikt gi opp, og seieren ga havnearbeiderne nytt mot til å gå løs på å renske forbundet for «stuere», kontraktører som levde av å leie ut sine arbeidsgjenger på anbud.

Følger du med i nåtiden, vil du vite at dette foregår fremdeles; i dag kjemper havnearbeiderne mot kontraktørvirksomheten, mot dem som vil drive kostnadene ned, ved blant annet sosial dumping og undergraving og sabotering av tariffsystemet. Dette skal vi straks komme tilbake til.

Før denne streiken meldte Drammen Bryggearbeiderforbund seg inn i den internasjonale transportarbeiderføderasjonen, og sikret seg dens støtte. Havnearbeiderne i Drammen var ikke noen heimfødinger; de sendte penger til de streikende havnearbeiderne i Hamburg.

Andreas Nilsen var en av de to norske representantene som møtte på kongressen i transportarbeiderføderasjonen i London 1899.

Men det var hjemlige saker som også opptok folk: Bryggearbeiderne engasjerte seg i saken om allmenn stemmerett, og arrangerte eget 17. mai-tog med stor tilslutning av fagforeningen i Drammen. Arbeiderne ville ikke delta i noe «borgertog» på grunnlovsdagen!

Avholdssaken opptok også forbundet. Det så jo hvilke katastrofale virkninger Kong Alkohol kunne ha i arbeiderklassen. Avholdssaken ble av de store kampsakene, og det vokste fram en slagkraftig bevegelse. Arbeidernes avholdsforbund eksisterer fremdeles og ville ha fortjent en enda større oppslutning. Saken er minst like viktig i dag.

Det er ingen enkeltperson som har spilt en større rolle for havnearbeiderne enn Andreas Nilsen. Hans innsats de første årene for denne gruppen arbeidere er en del av byens historie. Men han er ikke nevnt med et ord i bind 3 av Drammen bys historie. Vi spør: Hva slags historikere har byen holdt seg med? Det eneste minnet i Drammen, er at hans navn er knyttet til en liten vei på Hedensrud.

I 1938 fikk forbundet en siste hilsen fra Andreas. Den var med påholden penn og lød: «Føler at det lakker mot slutten, vil mens jeg ennå er fullstendig klar, uttale som mitt siste ønske at jeg i min bisettelse verken vil ha blomster, kranser eller faner, eller æresbevisninger av noen art. Sender Forbundet min sosialistiske hilsen med ønske om fortsatt fremgang for Forbundet».

Hadde Andreas Nilsen kunnet se inn i framtida, inn i vår tid, ville han med glede og tilfredshet ha sett at hans forbund i høyeste grad lever opp til forventningene.

I dag heter forbundet Norsk Transportarbeiderforbund, og det er i konflikt med det danske spedisjonsfirmaet Holship som ikke vil sørge for tariffavtale med losse- og lastearbeiderne de benytter.

Dagens transportarbeiderforbund mener at lasting og lossing av skip skal utføres av havnearbeidere med tariffavtale. Havnearbeiderne mener Holship driver sosial dumping ved å bruke skipsmannskapene til dette arbeidet.

Havnearbeiderne har tatt sin sak inn i rettsvesenet og vant i Drammen tingrett. Holship gir seg ikke og har anket dommen. Firmaet mener dommen er i strid med EØS-avtalen.

Sist mandag kunne Fremtiden melde at 40 havnearbeidere blokkerte lossingen av et skip her i Drammen. I Drammen har vi nå bare åtte havnearbeidere, men i den aktuelle boikotten får de støtte av kollegaer i Oslo, Fredrikstad og Moss. Tommy Mangrud, klubbleder i Drammen, sier at også bygg- og anleggsarbeidere er med i boikotten.

Konflikten har pågått i lengre tid. Vi vil markere vår undring over at det aktuelle skipet kunne losse sin last av takstein på kai ved Holmen sør, hvor boikotten ikke gjelder. Det er sannelig ikke godt å følge med i alle enkeltheter i den pågående konflikten!

Våre havnearbeidere har vår støtte og sympati, ikke minst ved at de fullt og helt handler i samsvar med de tradisjoner pionéren Andreas Nilsen og hans forbund bar fram for mer enn hundre år siden.

Mer fra Dagsavisen