Bok om kunstnerkolonien

Hvorfor skriver du denne boken?

– Det finnes ikke noen bok om kunstnerkolonien i Holmsbu, til tross for at den var Skandinavias største, og den som også varte lengst (1911–1961). Etter Henrik Sørensens død i 1962 dabber det av. Jeg fikk dessuten to kofferter, stappfulle av gamle fotografier og brev av sønnen til Henrik Sørensen, professor Sven Oluf Sørensen, med klar beskjed: Bruk det! Jeg kunne jo ikke la den muligheten gå fra meg. Boken blir på over 300 sider, er rikt illustrert og basert på unikt materiale som tidligere er upublisert.

Hvor viktig tror du selve stedet Holmsbu og Støa var for dem?

– Vennskapet var faktisk viktigst, og direkte årsak til at de samlet seg i Støa de første åra fra 1911–19. Etter hvert ble også stedet viktigere, og det maleriske ved det.

Hvordan jobber du med boken?

– Jeg intervjuer blant andre Henrik Sørensens sønn, Sven Oluf (oppkalt etter Holmsbumaleren Oluf Wold Thorne, 1867-1919, red.anm.), han er min førstehåndskilde og har tilbrakt alle sine 94 somre i Holmsbu. Jeg har studert litteratur og malerier og bygd det kronologisk opp rundt dette. Det er mulig å følge prosessen med boken på min Facebook-side, jeg legger ut og oppdaterer jevnlig.

Hvilket forhold har du selv til Holmsbu?

– Jeg har blitt kjempeglad i stedet gjennom de årene jeg har vært der. Jeg jobbet i 9 år ved Drammens Museum som er konsolidert med Holmsbu Billedgalleri, så jeg har formidlet der ifra og kjenner det godt. Holmsbu inneholder så mye forskjellig med tanke på natur, og har noe av det eksotiske med de gamle husene, og spor etter tida som kunstnerne var der.

Har du en favoritt blant Holmsbu-malerne?

– Akkurat nå er det Thorvald Erichsen, en fantastisk maler med en spennende personlighet. Men da jeg tok hovedfag i kunsthistorie skrev jeg om Henrik Sørensen og hans forhold til Telemark.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Fuglane» av Tarjei Vesaas.

Hva gjør deg lykkelig?

– Mye. Jeg har med tida lært at mye smått er stort. Minner meg selv på det hver dag.

Hvem er din barndomshelt?

– Husker jeg ble fascinert av polfarer Liv Arnesen, jeg synes det var så tøft gjort og det ville jeg også. Men jeg fryser så lett så det ble terrengsykkel.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Noen ganger spontaniteten, andre ganger følsomheten.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Når jeg tar en reise – det kan være i fjellheimen eller til storbyer.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Jeg har aldri gjort det, og vet ikke om jeg kommer til å gjøre det heller.

Er det noe du angrer på?

– Ja, men jeg har lært at feilene man gjør lærer man av. Og så går jeg videre.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Med mannen min, Morten. Jeg liker ikke heis, så han er den tryggeste å være der sammen med.