Kent 
Sundberg. FOTO: ELISABETH HELGELAND WOLD

Ble sendt på trekkspillkurs

NAVN I NYHETENE: Bestemor bidro da Donkeyboy startet opp.

Kent 
Sundberg (29)

Musiker i gruppa 
Donkeyboy fra Drammen

Klar for to konserter i Drammen lørdag

Hvordan går det etter bilulykken dere nylig var involvert i?

- Jo, det går bra nå. Det var crewet og to av medlemmene i bandet som satt i ulykkesbilen. Vi andre kom etter i en annen bil. Han ene fikk hjernerystelse og vondt i nakken, men det går heldigvis bra nå. Vi hadde flaks! Så man må alltid kjøre forsiktig når det er glatt og si fra til sjåføren om å ta det med ro.

Hvor mye betyr det for dere å spille i Drammen?

- Det betyr veldig mye. Dette er jo hjembyen vår, og konsertene her er alltid de viktigste. Det er bestandig så mye liv og moro, og vi håper det kommer mye folk. Konsertene lørdag avslutter turneen vår, og nå har vi fått spilt det nye settet mange ganger, så da er det innøvd - det sitter.

Hvordan begynte dere med musikk?

- Det begynte med at mamma sendte oss på trekkspillkurs, bestefaren vår spilte nemlig trekkspill, og hun ville at også Cato (broren og frontfiguren i Donkeyboy, jour. anm.) og jeg skulle det. I begynnelsen var jeg for liten, så det ble til at jeg så på Cato som spilte. Etter hvert ble Cato introdusert for gitaren av Øivind Haga, og da begynte jeg også - jeg var vel 13 år. Det ble mer og mer musikk etter hvert, med keyboard og så data.

Hva er det beste/morsomste med å være medlem av Donkeyboy?

- Det beste er å lage musikk, spesielt det å få en låt ferdig. Det er nesten som å få en unge - masse jobb bak hver låt, og så er det så deilig å få noe ferdig. Det å ha en hobby som jobb er jo topp også. Vi er jo egentlig elektrikere tre av oss; Cato, Thomas og jeg.

Hva er den store drømmen nå?

- Nå gjør vi klar en andre singel som vi slipper neste år. Vi håper å få til en bra låt til sommeren og skal være mye i studio framover. Den låten blir nok den vi er mest fornøyd med av alt vi har gjort hittil.

Din største musikkopplevelse?

- Det må ha vært da «Ambitions» kom på førsteplass. Alt gikk så fort, vi kom fra «ikke noe» og gikk rett opp. Å varme opp for a-ha var også stort. På O2 Arena i London - det var helt rått!

Er det lett «å ta av» når man har suksess som dere?

- Noen tar av helt og andre ikke. Vi forandrer oss ikke i det hele tatt, tror jeg. Vi er jo egentlig mest kjent i Drammen fordi vi holder oss unna medieoppstyr og sånn. Pappa og mamma har alltid støttet oss og hjelper oss. Og bestemor bidro økonomisk da vi startet opp. (Kent og Cato Sundberg er kjent i Drammen for å være greie og jordnære - en gang noen småjenter ringte på hjemme hos dem og spurte «er Donkeyboy hjemme?», fikk de komme inn og se på studioet og sceneklærne. Det var pappa Sundberg som viste dem rundt siden Donkeyboy ikke var hjemme.)

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Jeg har ikke lest så mye, men Tolkiens «Hobbiten» var fin.

Hvem er din barndomshelt?

- Angus Yong i AC/DC - han var den råeste gitaristen!

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg bruker for mye tid - jeg er perfeksjonist og holder for lenge på med én låt.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da blir jeg vel for full, da.

Er det noe du angrer på?

- Ja, masse, men det vil jeg ikke si i avisen, for å si det sånn.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Heismontøren, så han kunne startet den igjen.

elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no