Ayse Koca ga i fjor ut ungdomsboka «Yoko Onur – et balleliv». Nå kan hun bli kåret til årets debutant av Kulturdepartementet. FOTO: SILJE S. SKIPHAMN

Bibliotekets betydning

Ayse Koca hadde ikke så mange bøker hjemme da hun var liten, men biblioteket på Fjell åpnet en helt ny verden for henne og søsteren. Nå er Koca blitt forfatter selv.

 

 

 

 

 

- Hva? Er biblioteket stengt?

Ayse Koca titter fortvilet inn gjennom den låste døren til Fjell bibliotek. Det viser seg at bydelsbiblioteket ikke har åpent onsdager. Sånn var det ikke da Koca var liten.

- Hvis jeg ikke var hjemme eller på skolen, var jeg på biblioteket. Jeg husker fortsatt første gangen søsteren min og jeg fikk lov til å gå i voksenavdelingen og finne bøker. Det var stort! forteller hun.

Biblioteket på Fjell åpnet i 1981. Det samme året kom seksåringen Ayse og familien flyttende fra Tyrkia. Ingen av dem kunne ett ord norsk, og faren kunne heller ikke lese og skrive.

- Vi hadde ikke så mange bøker hjemme. I det lille, røde huset hvor biblioteket lå, fant jeg og søsteren min vårt andre hjem. Der leste vi, gjorde lekser og lånte med masse bøker hjem, husker Koca.

Hun drømte aldri om å bli forfatter da hun var liten. 39 år gammel debuterer hun likevel med ungdomsromanen «Yoko Onur - et balleliv». Boka handler om 12 år gamle Yoko Onur, som sammen med bestevenninnen Kara har bestemt seg for å ta ballegrep på Yokos håpløse liv.

 

Spøkelse i burka

- Hun er en helt vanlig jente med en alenemor som ikke har helt kontroll på livet sitt. Boka handler mye om ungdommer som søker trygge rammer, forteller Koca.

Hovedpersonen har minoritetsbakgrunn, men det er ikke noe hovedpoeng for forfatteren. Hun ville skrive en bok ungdommer som bor i byen skulle kjenne seg igjen i.

- Det hadde vært mye lettere for meg å skrive en bok full av klisjeer om hvordan etniske nordmenn tror det er å vokse opp som tospråklig barn. For denne generasjonen er imidlertid det multikulturelle samfunnet helt naturlig, sier Koca.

Hun håper boken vil appellere både til barn med minoritetsbakgrunn og etnisk norske barn som omgås tospråklige barn. Et par ting som kan komme til å irritere muslimske foreldre har hun likevel lagt inn i boka:

- Hovedpersonen har alenemor, og det står litt om homofili. Barna kler seg også ut som spøkelse i en burka. Det må være lov å tulle litt uten at folk skal føle seg støtt, mener Koca.

 

Bokmor

Det lille, røde huset som huset biblioteket da hun var barn, er erstattet av Fjell bydelshus. Og favorittbibliotekaren Anne Katrine Langeland har begynt å jobbe på det store biblioteket i byen.

- Hun ble en slags «bokmor» for meg og søsteren min. Vi fikk ikke lov til å gå på ungdomsklubben av foreldrene våre, men biblioteket var greit. Der var det trygge rammer, sier Koca.

Forfatteren synes det er synd at bydelsbibliotekene er i ferd med å forsvinne. Særlig barn med minoritetsbakgrunn kan ha stor nytte av å ha et bibliotek i nabolaget, mener Koca:

- Mange av disse familiene har ikke så mange bøker hjemme. Dermed mangler barna mange av referansene fra litteraturen som etnisk norske barn har, sier hun.

- I tillegg kan bibliotekaren bli den ene viktige voksenpersonen. Slik Anne Katrine var for oss.