Betzy ofret familielivet

I 1885 var det bare én norsk kvinne som hadde tatt examen artium. Cecilie Thoresen var et unntak, men nå hadde Betzy Børresen (som hun het da) og fem andre unge kvinner fått den samme sjansen. De gikk på et artiumskurs som skulle gi dem adgang til å studere på universitetet.

Betzy hadde fått den siste plassen på kurset, en plass foreldrene hennes egentlig ikke hadde råd til å betale for. Datteren kvitterte med et glødende engasjement, men så traff hun den unge advokaten Oluf Kjelsberg, og ble gravid.

– Hvilket sjokk det må ha vært for henne! Det hadde kostet henne så mye å få gå på gymnaset, og foreldrene reagerte naturligvis sterkt de også. De var mye mer dramatisk for henne å bli gravid enn det var for andre på den tida, sier Frid Ingulstad.

Hun har nettopp gitt ut boken «Betzy. Fortellingen om en norsk foregangskvinne». Forfatteren har ikke skrevet en biografi om en av norsk kvinnesaks store pionerer, men en roman.

LES OGSÅ: Populære Frid skriver om Betzy

Litterære friheter

– Jeg liker best å skrive romaner, og derfor har jeg tatt meg noen litterære friheter. Underveis har jeg flere ganger spurt meg selv, og andre, om dette er moralsk riktig, forteller Ingulstad.

Hun har skrevet over 200 bøker, og er mest kjent for serien «Sønnavind». Det var under arbeidet med denne serien at Ingulstad først kom over navnet Betzy Kjelsberg.

– «Sønnavind» handler om fabrikkarbeiderne ved Akerselva rundt 1905. Jeg er opptatt av at det jeg skriver er historisk korrekt, og under researchen kom jeg borti navnet hennes stadig vekk, forteller Ingulstad.

Så nysgjerrig ble hun på Betzy Kjelsberg at hun bestemte seg for å skrive en egen roman om henne. Ingulstad har lest Kjelsbergs memoarer, men hun skriver lite om sitt privatliv. Det er særlig her Ingulstad har tatt seg noen friheter.

– Jeg håper jeg har gjort det på en måte som ikke støter noen. Jeg har skrevet det jeg har tenkt Betzy ville sagt og gjort i ulike situasjoner, sier hun.

LES OGSÅ: Drammen glemte de kjente damene

Bodde blant fattige

Betzy Kjelsberg er kjent som Norges første kvinnelig fabrikkinspektør. Fra hun var 15 år, og helt til hun døde nesten 84 år gammel, kjempet hun en kontinuerlig kamp for kvinners rettigheter. Kjelsberg får mye av æren for at arbeidsdagen til fabrikkarbeidere ble redusert fra tolv til åtte timer.

– Hun må ha vært veldig sterk og hatt en enorm arbeidskapasitet. Kritikken mot henne haglet; hun ble latterliggjort og karikert både i aviser, blader og fra prekestolen, sier Ingulstad.

Kjelsberg ble født i Svelvik, men da faren døde flyttet hun og moren til Drammen. Da moren ble gift på nytt, flyttet familien videre til Grønland i Oslo. Livet blant de fattige arbeiderne på østkanten tente Kjelsbergs engasjement mot urettferdighet og for bedre levekår, særlig for kvinner og barn.

– Hun møtte fillete og sultne barn som dro digre sekker med høvelspon opp flere etasjer slik at de kunne tjene noen øre til familien sin. Hun så kvinnelige fabrikkarbeidere som skulle forsørge 10–12 barn på luselønn, forteller Ingulstad.

– Dette gjorde sterkt inntrykk på henne, og hun glemte det ikke selv om hun ble blant de fine i Drammen.

LES OGSÅ: Betzy Kjelsberg i våre hjerter

Mye borte

Da Kjelsberg ble gravid, flyttet hun og mannen til Drammen, hvor de etter hvert fikk seks barn. Oluf hadde hele tida støttet sin kones utrettelige kamp for kvinners rettigheter. Men da hun fikk jobb som fabrikkinspektør, hadde han ifølge Ingulstads bok fått nok.

Betzy klarte imidlertid å overbevise ektemannen om at det var viktigere at hun tok seg av rettighetene til arbeiderne på nesten 2.000 fabrikker over hele Norge, enn familien. «Det er meget mulig at jeg svikter mine egne barn, men jeg hjelper tusenvis av andre», sa hun i et foredrag hun holdt.

Som fabrikkinspektør reiste Kjelsberg over hele landet. Hun pendlet hjem til familien i Drammen i helgene, noe som ifølge boken både tæret på ekteskapet og hennes forhold til barna.

– Jeg arbeider hardt selv, så jeg vet hva det vil si å jobbe istedenfor å ta seg av barna. Der kjenner jeg meg veldig igjen i Betzy, sier Ingulstad.

Hun er overrasket over at det ikke er skrevet flere bøker om Betzy Kjelsberg. Gunnhild Ramm Reistad kom Ingulstad i forkjøpet med «Betzy Kjelsberg og Drammen», og i februar 2016 kommer Magnhild Folkvord med en biografi.

LES OGSÅ: Fest og kamp på 8. mars