Nyheter

Bedre tider for lærlingene

Det store fokuset på yrkesfaglig utdanning har gitt resultater. Siden 2010 har antallet inngåtte lærlingkontrakter økt med 30 prosent.

Bilde 1 av 3

I går fikk byggeplassen som snart skal bli til leilighetskomplekset «Bragernes kvartal», storfint besøk. Foruten å bidra til flere selfies, spille inn live-video til Facebook og signere arbeidshjelm, fikk kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Erna Solberg snakke med to unge lærlinger i en bedrift som satser stort på rekruttering.

– Selv om vi satser stort på digitalisering, så vil aldri datamaskiner kunne bygge husene for oss, sier Solberg.

Hun leder en regjering som har satt i gang det såkalte «Yrkesfagløftet» – en rekke tiltak for å begrense frafallet fra yrkesfaglig videregående opplæring og opprette flere lærlingplasser. Et av tiltakene har vært å stille krav til at bedriftene som er byggherre av offentlige anlegg skal være lærebedrift.

Fysisk hardt arbeid

John Alexander Tøftemoe og Jan Haakon Falck-Ytter er begge lærlinger hos Veidekke, bedriften som bygger Bragernes kvartal. De har begge vært i bedriften i et år, gjennom utplassering fra skolen og som lærlinger.

– Jeg har alltid likt å bruke hendene. Så siden niende klasse har jeg ønsket å bli forskalingssnekker, sier Falch-Ytter.

– Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi et verksted som vi var en gang i uka, og drev med prosjekter vi hadde fått fra kommunen. Det kunne være å lage blomsterbed, sveisa litt og diverse. Etter det fikk jeg lyst å komme meg inn i byggebransjen. Og her jeg i dag, ler Tøftemoe.

Lærlingene er viktige

Administrerende direktør i Veidekke, Dag Andresen, forteller at gode lærlinger er avgjørende for bedriften. De bruker blant annet sosiale medier for å nå ut til nevenyttige ungdommer.

– Vi har tatt inn lærlinger i alle år. Nå har vi omtrent 200 lærlinger i Veidekke, i tillegg til traineer på ingeniørsiden. Vi prøver å få folk til å starte rett fra skolebenken, også skal de helst bli i Veidekke resten av livet. Det er i hvert fall målet, sier han.

Gjennom Yrkesfagløftet har regjeringen økt tilskuddet til bedriften per lærlingkontrakt med 20.000 kroner. Andresen sier imidlertid at det ikke er avgjørende for dem.

– Drivkraften vår er at vi får inn gode folk som kan bidra til å utvikle Veidekke videre, og gjennomføre alle de prosjektene vi tar på oss. Den eneste måten å bygge billige og gode boliger og veier på, er at de flinkeste folka i Norge ønsker å bygge bolig og vei. Derfor er det viktig at vi har politikere, og ikke minst kunder som fremsnakker bransjen, og setter krav til kvalitet på byggeplassen. Det tror jeg er viktig for framtida til næringen, sier den administrerende direktøren.

Buskerud har siden 2010 gått gode tider for yrkesfaglig utdanning i møte. Det kan leder for fagopplæringsseksjonen i Buskerud, Olav Horne, bekrefte med tall.

Positive trender

– I 2010 ble det inngått 883 nye lærlingkontrakter. I 2015 var tallet 1195. Det betyr en økning på omtrent 30 prosent. I løpet av året vil vi nok se enda flere resultater, forklarer Horne.

Han tror det er flere årsaker til at yrkesfag nå får en oppsving.

– Det har vært skrevet og snakket mye om dropouts blant yrkesfagelever, men også om hvor viktig det er at flere velger, gjennomfører og satser på disse yrkene. Altså tror jeg at den velfortjente publisiteten har bidratt mye til disse tallene. I Buskerud velger omtrent 50 prosent av elevene yrkesfag, mens de resterende velger studiespesialiserende, sier han.

Horne forklarer også at tallene som har indikert at det har vært mangel på lærlingplasser, ikke nødvendigvis stemmer helt.

– Alle som har søkt lærlingplass i videregående opplæring, vil få et tilbud. Men de elevene som har hatt for mye fravær, eller strøket i fag, vil da ikke være kvalifisert. I andre tilfeller har kanskje eleven sett for seg akkurat den bedriften de vil jobbe i, og takket nei til et annet tilbud, forklarer han.

Buskerud har også jobbet målrettet med å skaffe flere lærlingplasser.

– Vi har satt av ressurser til å godkjenne flere lærebedrifter. Det er flere krav bedriften må møte, og det er attraktivt å være lærebedrift. Det er delvis fordi en del bedrifter, særlig offentlige, har satt som krav for anbud at bedriften skal være en lærebedrift. I tillegg er det en god rekrutteringsmulighet for bedriftene selv – vi liker å kalle det for en forlenget prøvetid, sier seksjonslederen.

Mer fra Dagsavisen