– Barn lærer jo ikke å ro lenger

Lene Johansen (52) fra Øren i Drammen er kurs- og seilskoleleder for KNS på seilsportsenteret Ulabrand i Oslofjorden.

Dere arrangerer seilskole for barn på Bygdøy i sommer, kan du fortelle litt om den?

– Sommerskolen starta i 2000. Den gangen var det med 20 barn, nå er det 112, og nå er alt satt i system. Barna er fra sju til 14 år og seilskolen arrangeres de to første ukene av skoleferien og de to siste. Vi har faktisk noen barn som er med alle fire uke, fordi de synes det er så gøy. Mange av barna kommer igjen år etter år, og flere av dem har vært her hver eneste sommer fra de startet som sjuåringer. Noen av barna seiler fra før og noen er helt ferske, tilbudet er for alle. Dessuten må man ikke være medlem av KNS. Dette er et stort rekrutteringstilbud med aktiviteter på et lavterskelnivå. Vi er opptatt av variasjon og ulike aktiviteter. Alle lærer for eksempel å ro, mange av foreldre sier det er fint, det lærer man jo ikke lenger. Da vi var unge måtte vi lære å ro før vi fikk kjøre med påhengsmotor. Vi seiler ulike typer joller og brett. Så har vi en ribbtur hvor vi går i land og finner kråkesølv, vi rappellerer, lærer knuter, bader, leker og har det moro.

Dere legger stor vekt på det sosiale ?

– Ja, uten trivsel og tilhørighet, ingen mestring. Det er viktig at alle blir sett og at alle har venner. Selv om det er 112 barn på seilskolen, har hver trener bare seks, sju barn som sitt ansvar. Vi har delt inn i 16 grupper og har dessuten ti trenere utenom, som plukker opp den som skal på do, eller den som får flis, deler ut is eller tar bilder. Trenerne er i alle aldre, både unge og de som er litt eldre. På leiren er det tett oppfølging rundt barna og sikkerhet.

Hva er det viktigste barna lærer på seilskole, slik du ser det?

– Å få selvtillit nok til å skjønne at de kan mestre en båt, uansett hva slags.

Hvor lenge har du jobbet i KNS?

– Jeg startet fast i 2002, før det jobba jeg som lærer og hadde seilskole ved siden av. Så da jeg fikk spørsmål om å jobbe fast hos KNS tenkte jeg at jeg alltids kunne starte som lærer igjen. Men jeg trives veldig godt her, og den pedagogiske utdanningen og erfaringen jeg har som lærer bruker jeg jo hele tida også i denne jobben.

Du er fra Drammen, hvordan startet du med seiling?

– Jeg startet med brettseiling i Drammen, og det var Pål Brudevoll som tok med oss jentene. Vi var en jentegjeng som først kjøpte en First Class 8, som var veldig hot på slutten av 80-tallet og en populær regattabåt. Den het «Cicciolina». Så gikk vi over til 11-meter etter hvert. Vi vant to eller tre NM i kjølbåt for damer. Og jeg må få skryte av Drammen Seilforening. Hvert år er familien min innom Seilkroa på Rødtangen og barna mine på 10 og 13 er helt forelsket! I sommer dro vi på dagstur, men ingen ville hjem til Oslo, så vi fikk låne bua til Pål Brudevoll. Ungene sto opp grytidlig for å rekke en økt i jolla før vi skulle dra hjem. Drammen Seilforening med Pål Brudevoll i spissen har virkelig klart å få det til. Han har klart å bygge et flott miljø, som inkluderer alle, både unge og eldre – han er unik.

Er du fremdeles aktiv?

– Ja, seiler blant annet VM hvert år, men i år har jeg ikke rukket store regattaer.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg er glad i historiske romaner, og Roy Jacobsen liker jeg godt.

Hva gjør deg lykkelig?

– En flott familie, gode kollegaer og veldig gode venner.

Hvem er din barndomshelt?

– Pål Brudevoll, jeg var rundt 10 år da jeg ble kjent med ham.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Har ikke innarbeida det begrepet, hverdagen er så fin i seg selv. Jeg har blant annet en mann som lager og serverer nydelig mat hver dag.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg ikke er så flink til å lytte som jeg burde. Man har jo mer å hente på å høre på andre enn seg selv.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– For et bedre marint miljø, uten plast i havet og utslipp fra båter. Og for at innvandrere ikke blir møtt med for mange fordommer.

Er det noe du angrer på?

– Da må jeg heller gå i meg selv og finne ut hva jeg kan endre på, å angre hjelper ingenting.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– En god venn!