Drammen

Arven fra Gladstone

Gratulerer med Kongens fortjenstmedalje, kom det overraskende på deg?

- Tusen takk! Ja, jeg fikk vite det to uker i forveien da sognepresten i Bragernes, Kristin Fæhn, ringte en tidlig morgen. Hun fortalte den gledelige nyheten og da gråt jeg litt. Jeg syntes jo det var stort.

Hva betyr denne medaljen for deg?

- Den betyr kolossalt mye, og det betydde ekstra mye med en så flott ramme rundt det. Det var så mange mennesker, familien og folk fra den anglikanske kirke og fra Bragernes menighet. Å se alle de glade menneskene gjorde inntrykk. Koret sang, og det var nydelig solosang, av datteren til Jørn og Beate Fevang. Det var en fantastisk dag søndag, og i går morges måtte jeg oppsummere litt mens jeg lå i sengen.

Du fikk jo også Frivillighetsprisen i 2009, hva er det som inspirerer deg til å jobbe med frivillighet?

- Min mann holdt tale i menighetshuset søndag og sa at «Kaye må ha fått sine gener fra ett eller annet sted». Min morfar var fetter av William Gladstone (flere ganger statsminister i England under dronning Victoria, red anm.) Erik påpekte at Gladstone var glad i mennesker, og mente det kom derfra. Jeg har alltid vært glad i mennesker og å hjelpe. Det begynte da jeg var ung. Jeg hjalp en frøken inn i klasserommet hver morgen da jeg gikk på skolen, hun kunne nesten ikke kunne gå. Jeg snakker med alle og smiler til de fleste.

Hvor viktig er frivillig arbeid for en by som Drammen?

- Veldig viktig - uten frivillighet hadde det stoppet opp mange steder. Da jeg var i teselskap på slottet i fjor, følte jeg at jeg representerte alle som gjør en frivillig innsats.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Jeg er ikke den som leser så mye, men det gjør mannen min. Men «Kammerpiken» av Cecilie Enger var fin. Jeg kjente dem begge fra den anglikanske kirken, både Miss Hilda Cooper og Violet Wond - de kom til Norge fra England som dronning Mauds kammerpiker og bodde her i over 60 år.

Hva gjør deg lykkelig?

- Veldig mye, nesten daglig! Og familien betyr veldig mye for meg, de var alle i kirken søndag.

Hvem er din barndomshelt?

- Auntie Edna. Jeg vokste jo opp i England og hun var min mors søster. Hun var barnløs og vi var hos henne ofte. En fantastisk person.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- På søndag fikk jeg fikk høre av menighetsrådslederen og mann at jeg alltid snur et nei til et ja. Kanskje jeg ønsker at jeg av og til kunne si nei. Men jeg sier ja likevel, ha-ha!

Hva gjør du når du skeier ut?

- Jeg liker et glass vin, og jeg sa før jeg gikk inn i menighetsrådet at jeg likte rødvin og at jeg alltid tok en «nightcap» med min mor, og at nightcapen var gin og tonic.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

- Jeg velger å ikke gå i tog, men ønsker fred i verden. Det er altfor mye hat.

Er det noe du angrer på?

- De første årene i Norge tenkte jeg: «Hva har jeg gjort?» Men livet har vært fantastisk etter det. Så jeg kan ikke si at jeg angrer på noe.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Jeg burde kanskje si mannen min Erik, så blir han glad.

KAYEWESTENG (80)

Frivillig

Fikk søndag Kongens fortjenstmedalje for sitt frivillige arbeid gjennom over 40 år overrakt under gudstjenesten i Bragernes kirke

Mer fra Dagsavisen