Ansatte stilte spørsmål om nedleggelse – fikk høre at de var bråkmakere

I et anonymt brev til kommunens administrative- og politiske ledelse har flere frustrerte ansatte ved avdelingen for enslige mindreårige flyktninger varslet om mange kritikkverdige forholdt det siste året.

Et av tre bofellesskap ble lagt ned uten at de ansatte fikk noen begrunnelse eller varsel i forkant.

I løpet av det siste året har fem stillinger blitt kuttet uten at de ansatte har fått noen begrunnelse eller hvordan de skal omorganiseres som følge av kuttene. Antall årsverk har gått fra 33 til 28.

De ansatte har ventet i flere måneder på å få en ny turnus. De vet fortsatt ikke hvordan de skal jobbe i april eller om de har fri i påsken.

«Vi vil gjerne yte en god tjeneste for våre innbyggere i Drammen. Vi vil gjerne være stolte av å jobbe i en profesjonell organisasjon. Vi vil gjerne si at i Drammen følger vi prosedyrer og har et faglig fokus. Beklageligvis kan vi ikke si noe av dette nå», står det i brevet.

I 2014 fikk Drammen kommune Integrerings- og mangfoldsdirektoratets Bosettingspris for spesielt godt arbeid med bosetning og integrering av flyktninger.

Tør ikke stå fram

Dagsavisen Fremtiden vet at det er flere ansatte som står bak selve brevet, men avisen har også snakket med andre ansatte som ikke har vært med på å skrive brevet, men som kjenner seg igjen i beskrivelsene og støtter det som står der. De tingene som tas opp i brevet har også vært tema i møter med ledelsen. Ingen ønsker å stå fram med navn i frykt for represalier fra ledelsen. I brevet står det at «årsaken til at vi ikke står fram med navn, er at det siste året har klimaet for å ta drøftinger av faglig og organisatorisk art blitt svært dårlig. Vi opplever at det kommer krasse tilbakemeldinger om illojalitet og negativitet fra leder, selv om spørsmålene ikke er ment slik».

Flere ansatte har tidligere stilt spørsmål til ledelsen om hva som skjer framover og ytret usikkerhet om nedleggelsen av bofellesskapet og kuttene i stillingene.

– Da har de fått beskjed om at de er bråkmakere som skaper unødig uro. De får beskjed om at avdelingen trenger positive medarbeidere som vil være med på laget. Eller så kan de se seg om etter noe annet, sier en av de ansatte til Dagsavisen Fremtiden.

– Mellom april og sommeren i fjor var sykefraværet oppe i 50 prosent.

Store endringer

I januar 2016 begynte Hugo Limkjær som enhetsleder for Senter for oppvekst i kommunen, som avdelingen for enslige mindreårige flyktninger ligger under. I februar samme år hadde han et møte med de ansatte på avdelingen.

– Vi fikk beskjed om at det kom til å skje store endringer framover. I starten var vi optimistiske, men det ble snart mye usikkerhet, forteller de ansatte.

Både brevet og de ansatte Dagsavisen Fremtiden har snakket med beskriver at de først fikk beskjed om at det ene av tre bofellesskap skulle sommerstenges fordi det ikke var nok bemanning til å holde alle åpne. Etter sommeren ble bofellesskapet fortsatt holdt midlertidig stengt, og ansatte prøvde å spørre om når det var planen at det skulle åpnes igjen. De fikk ikke svar. Da en ny organiseringsmodell ble lagt fram i desember i fjor var bofellesskapet lagt ned, uten at de ansatte, ifølge dem selv, har fått noe varsel eller faglig begrunnelse.

– Nedleggelsen kom som lyn fra klar himmel. Vi ba om å få være med på prosessen, men avgjørelsen ble tatt på bakrommet. Nedleggelsen ble ikke nevnt direkte i møtet i desember heller, men vi skjønte det av den nye organiseringen. Vi blir frustrerte når ledelsen gang på gang sier ting som ikke er sant i møter, sier en av de ansatte.

De forteller videre at i stedet for det døgnbemannede bofellesskapet skal det opprettes plasser i et bokollektiv der ungdommene skal følges opp ved behov.

– Gått skeis før

– Drammen kommune og andre kommuner har dårlig erfaring med den typen plasser. Det er vanskelig for sårbare ungdommer å bo uten skikkelig oppfølging, og det har gått skeis tidligere. Vi vet heller ikke hvem som skal jobbe der, men ingen av oss har lyst til å dra dit alene. Dette er ungdommer i en tøff situasjon der rus og psykiatri kan være en del av bildet.

Venter på turnus

Det siste året oppsummeres som svært tøft der ansatte skal hjelpe ungdommene mens de selv er usikre på hva som skjer framover. De har i flere måneder ventet på ny turnus etter den nye organiseringen.

– Ungdommene har opplevd tortur eller andre traumatiske opplevelser. Det kan være vanskelig å komme tett innpå dem. Nå vet vi ikke hva slags tilbud vi kan gi dem eller hvor lenge de kan bo i bofellesskapet. Vi har ikke fått noen datoer eller muligheter til å planlegge veien videre, sier en av de ansatte.

– Det siste året har vært for jævlig. Det er rart ingen stopper opp og spør hva som skjer, sier en annen av de ansatte.

– Vi har prøvd å samle oss for å gjøre en god jobb for ungdommene, og vi har til en stor grad klart det. Men det har ikke vært lett.

Dagsavisen Fremtiden har vært i kontakt med flere mellomledere som alle henviser til enhetsleder ved Senter for oppvekst, Hugo Limkjær. Han forteller at det blir et personalmøte denne uka.

– Jeg har ingen kommentarer til beskrivelsen i brevet. Vi skal ha et møte og tar opp de ulike temaene der, sier han.

Han forteller at saken om det ene bofellesskapet ble tatt opp i et møte med hovedtillitsvalgte i mai 2016 hvor det ble orientert om at et bofellesskap i Skogliveien skulle avvikles fram til sommeren, og at behovet for reåpning skulle vurderes fortløpende.

– I denne sammenheng vurderte vi også å ta i bruk en helt nyoppusset bolig i Lyngveien, som en del av prosjektgruppen sitt arbeid med å vurdere bosettingsmodeller. Denne ble senere valgt da boligen i Skogliveien hadde behov for å pusses opp og oppgraderes.

– Stemmer det at bofellesskapet som er lagt ned skal erstattes av et bokollektiv som ikke er døgnbemannet. Hva er begrunnelsen for det?

– Når de ankommer Drammen skal kvalifiserte ansatte kartlegge beboerne over minimum fire måneder mens de bor i et døgnkontinuerlig bofellesskap. Ut ifra en individuell vurdering vil vi bosette videre i bofellesskap med døgnkontinuerlig bemanning, fosterfamilier, vertsfamilier, hybel med oppfølging og bokollektiv med oppfølging, svarer Linkjær.

Han bekrefter at det i løpet av fjoråret ble fem færre ansatte på avdelingen. Det ble klart at to langtidssykmeldte ikke kom tilbake i jobb og tre sa opp stillingene.

– Ut ifra at vi i 2017 bare skulle bosette 15 enslige mindreårige flyktninger, mot 20 i 2016, var det ikke behov for mer enn 28 årsverk for å levere tjenestene til denne avdelingen.

– Ansatte sier at de blir anklaget for å være bråkmakere hvis de stiller spørsmål om nedleggelse og kutt i stillinger. Kjenner du deg igjen i det?

– Det er ukjent for min del og svært trist dersom enkelte ansatte opplever sine ledere slik, sier Limkjær, som mener det ikke stemmer at sykefraværet har vært oppe i 50 prosent mellom april og sommeren i fjor.