Nyheter

Annerledesbyen

Hold storkommunen utenfor byvekstavtaler, og øk livskvaliteten til dem som bor her allerede, fremfor å jage flere innbyggere. For Sp kan Drammen bli et utstillingsvindu - uten bommer.

– Bomring er ikke en rettferdig finansieringsmodell, konkluderer flertallet i Buskerud Senterpartis fylkesårsmøte 22.-23. februar i år. Med det har lokallaget i Drammen skrevet seg inn i det som så langt har vært en hjertesak for lokallagene på Kongsberg og Ringerike, og vil ifølge stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen få stor tyngde i valgkampen.

– Innsatsen Drammen Sp nå gjør er den mest pågående og har de mest radikale løsningene. De er viktige og tydelige og vil påvirke Sp over hele landet, sier han.

– Det har blitt noen dokumenter som er pløyd på kvelder og netter, men det har lønt seg – det handler om å bygge en sak og holde møte på møte. Argumentene får vi mer og mer bruk for: At «andre har gjort det» holder rett og slett ikke som argument i Drammen, slår en sedvanlig kamplysten Gro Nyhus fast.

Nei til byvekstavtale

Det er ikke første gang den nyslåtte Sp-politikeren peker på de tre forutsetningene som er brutt siden Buskerudbypakka først kom til politisk behandling. Verken to tog i timen til Hokksund eller statlig fullfinansiert ny Holmenbru og løp nummer to i Strømsåstunnellen er på plass, og statlige E134 må løses ved tunnel fra kommunegrensa til Lier og ut igjen ved Vinnes – den såkalte drammensdiagonalen, krever Sp. Ny Svelvikvei må igangsettes som fylkeskommunalt prosjekt, og belønningsmidler for utbygd kollektivtransport, gang og sykkel skal utbetales prosjekt for prosjekt – for byvekstavtale skal nye Drammen ikke gå inn i, mener Sp. Også all atkomst til nytt sykehus på Brakerøya skal finansieres statlig, er Sps krav.

– Vettuge planer

Mer kontroversielt er det kanskje at partiet nå tar til orde for å senke befolkningsveksten i Drammen, og vil legge til rette for at andre fraflytningstruede steder i Buskerud skal få vekst.

– Dette skiller seg fra det som har vært tidens melodi de siste åra, erkjenner Lundteigen, som lover «en heftig valgkamp».

– Det handler ikke om å nedjustere, men å satse på kvalitet slik at de som alt bor her ønsker å bli boende. Bedrifter og folk flytter dit folk trives, tror Simon Nordanger, som er partiets listetopp i Drammen.

– Kommunen har allerede mistet flere store arbeidsplasser innen politi og samlok, og også private bedrifter velger i større grad vekk Drammen. Hvordan vil det hjelpe å skru ambisjonene ned?

– Forventet befolkningsvekst til Drammen er alt justert ned fra 45.000 til 30.000 – da må vi få justert målene så de blir vettuge. Markedet viser at folk ikke flytter til det Drammen tilbyr i dag – da kan vi ikke skyve regningen over på dem som vil ha småhus og gressplen litt på utsiden av sentrum. Vi må tillate at det bygges rundt om i den nye kommunen, ikke bare massiv byvekst, sier Nyhus.

– Å bare kopiere Oslo er ikke så fristende – vi ønsker ikke Bjørvika i Drammen, det skal være mulig å bo her for familier og industriarbeidere, og vi må ikke presse nødvendigheten av å reise vekk for å jobbe, sier hun.

– Bom er for fattige land

Samtidig som de vil redusere kollektivprisene med 40 prosent, skal kapasiteteten utvides for å bli godt nok til å konkurrere med privatbilen – for også Sp er for nullvekstmålet.

Ned med pris og opp med dekning – hvordan skal det finansieres, når analyser viser at pris stort sett virker på de som fra før bruker bilen minst?

– Vi mener tilbudet må opp og stå først. Forsvinnende få av arbeidsreisene inn til Drammen skjer i dag med buss og tog, det ligger på 10 prosent mens 65 prosent kjører bil – alene, sier Lundteigen.

Historisk er det bare fattige land som bruker bom som finansiering, sier Lundteigen, som forbinder løsningen med USA på 70-tallet og søreuropeiske stater som Italia.

– Vi har den siste tida fått en helt ny debatt om dette på Stortinget, der man ser hva som skjer på Nord-Jæren der selv SV sier nei, peker han på.

Utelukker ikke veiprising

Som fylkesvaraordfører er Olav Skinnes fullt klar over hva det koster å bygge vei, og han tror ikke man kommer utenfor en form for prising av veien.

– Det skal være mulig med dagens teknologi å få til at de som bruker veien mest skal betale mer enn dem som bruker den lite. Det må også være billigere å bruke vei der det ikke er kollektivtrafikk, sier Skinnes.

Han viser til at norske veier allerede har et vedlikeholdsetterslep anslått itl 60 milliarder kroner.

Om få måneder vil fylket han leder i dag være historie, og det vil bli enda flere veier å ta ansvar for for politikerne i gedigne og sammensatte Viken.

–  Avhengig av hva vil ansvaret og finansiering for de nye fylkene blir, vil det vise seg hvor godt de blir i stand til å skjøtte oppgavene sine, sier Skinnes.

Ignorerer Viken

Dersom Norge skulle gått vekk fra kravet om byvekstavtaler som forutsetning for statlige belønningsmidler, ville man ikke fort havne tilbake i et mønster der det er lett at store prosjekter (kanskje typisk i Buskerud) blii satt på vent ? Vil kommunene som alt har kommet i gang med sine avtaler, godta å bli forbigått av Drammen og ønsket om en lang tunnel i Bragernesåsen som foreløpig ikke har helt klar finansiering.

– E134 og Drammensdiagonalen er uansett en statlig vei i dag

Senterpartiet er så grunnleggende skeptiske til det nye storfylket at de ikke engang har slått sammen fylkeslagene sine, men fremdeles har Buskerud, Akershus., Østfold og Oslo Sp i stedet for ett Viken Sp.

– Vi skal bruke tida på politikk. Viken blir først og fremst fest for byråkratiet, sier partikollegene som er samlet på Fylkeshuset i Drammen mandag.

Lundteigen fnyser.

–  Jeg er ikke, og kommer ikke, jeg gjentar ikke til å bli stortingsrepresentant for Viken –  nei, nei og nei. Jeg kommer til å stå på for Buskerud som i dag, sier han.

Bare i inneværende år vil det koste 240 millioner kroner å etablere Viken.

–  Og da har man ikke regnet inn pendlerhybler rundt det nye fylkeshuset  i Sandvika ennå, sier Lundteigen.

Mer fra Dagsavisen