Leder i Den norske jordmorforening, Kirsten Jørgensen. FOTO: DEN NORSKE JORDMORFORENING

- Altfor dårlig

- Oppgavene blir flere, og regjeringen pålegger kommunen å bygge den ut. Likevel er jordmortjenesten i Drammen den samme som da vi var 11.000 færre.

Det har nok aldri vært stille dager for jordmødre i Drammen. Men mens antallet årsverk har stått stille de siste 15 årene, har både folketallet og oppgavene vokst betydelig.

I år 2000 var vi 55.000 innbyggere, et tall som alt i januar i fjor hadde økt til 66.000. Og mens regjeringserklæringen bestiller en styrking av jordmordekningen i kommunehelsetjenesten og øker overføringen til kommunene, er det ingen tegn til at antallet jordmødre på byens helsestasjoner øker. Mens Stavanger kommune med 130.000 innbyggere har 6,25 jordmorårsverk, har Drammen som Dagsavisen Fremtiden skrev i går 1,8 ansatte jordmødre. Snittet for alle norske kommuner er 0,7, viser SSB-tall for 2013.

 

- Strippet tjeneste

- Det er veldig, veldig dårlig, og det er slett ikke rart det kommer private og etablerer seg, sier Kirsten Jørgensen, leder i Den norske jordmorforening.

Hun understreker at foreningen ikke er imot private tilbud, men at det er bekymringsverdig at kommunen ikke sørger for det de mener er en forsvarlig jordmortjeneste.

- Med en så strippet jordmortjeneste, er det vanskeligere både å avdekke vold og rus og forebygge livsstilsproblemer før det kommer for langt ut i svangerskapet. Samtaler om kosthold, overvekt, røyk og snus kan gi viktig helsegevinst både for mor og det ufødte barnet, og et svakt tilbud avdekker ikke dette, sier hun.

- Er det grunn til å tro at disse problemene ikke oppdages dersom oppfølging av gravide skjer hos fastlegen, eller i et samarbeid?

- Ja, det gjør det vanskeligere å forebygge. Vi vet at det er travelt hos fastlegen, og både tilbakemeldingene vi får og min erfaring som jordmor i kommunehelsetjeneste er at kvinner etterspør lengre tid med jordmor og mer veiledning, sier Jørgensen.

 

- De som vil ha, får

- Tilbudet er etter hva jeg vet det samme som vi hadde 10-15 år tilbake i tid, bekrefter Beate K. Strømsvik, fagleder i helsestasjonstjenesten. Samtidig framholder hun at det er i samsvar med etterspørselen helsestasjonene opplever.

- Alle som ringer vår kontakttelefon og spør om å få en time hos jordmor, får det, sier Strømsvik. Men det er det ikke alle som gjør. I 2014 var det 417 nye gravide som kontaktet helsestasjonen for time, og alle fikk time hos jordmor. Det fødes oppunder 800 barn i Drammen årlig.

- Det vi vet er at mange ikke velger jordmor, enten fordi de har annen jordmorkontakt eller fordi de ikke har behov. Alle som henvender seg til oss blir tatt imot på lik linje, sier Strømsvik.

At flere kvinner har fått informasjon om private tilbud og henvendt seg dit med akutte behov, skyldes en kort periode med sykefravær, forklarer lederen.

Mens det nå er styrking av helsesøsterdekningen som har høyeste prioritet, jobbes det med å bedre tilbudet i svangerskapsomsorgen på sikt. I tillegg til private tilbydere, ønsker Strømsvik å styrke samarbeidet med sykehuset og jordmødrene der. Jordmorforeningens kritikk og tall er hun allerede kjent med.

- At vi kan forebygge og bør ha tidlig innsats er det ingen som motstrider. Det handler om økonomi, sier Strømsvik.

Kortere liggetid på norske barselavdelinger har de siste 15 årene skapt et nytt behov for assistanse til mor og barn hjemme etter fødsel. I fjor skjerpet Helsedirektoratet derfor retningslinjene for barselomsorg slik at kommunen skal gi hjemmebesøk av jordmor innen to eller maks tre døgn etter hjemreisen. Ingen i Drammen får tidlig hjemmebesøk nå, fordi overføring av pasientdata gjør det umulig å holde en slik frist. Dette jobbes det for å løse, ifølge Strømsvik.