Nyheter

Aina Heberling (24) stiller til valg i Nye Drammen

I en alder av 14 år meldte Aina Terese Heberling (24) seg inn i Sosialistisk Ungdom. For fem år siden var hun med på å gjenoppstarte Rød Ungdom i Drammen.

– Jeg er en idealist. Folk blir behandlet urettferdig i verden, også i Norge. Alt er ikke så bra som det kunne ha vært, sier hun.

I 2014 var Heberling med på å få i gang Rød Ungdom i Drammen igjen, det er et hennes beste minner fra politikken så langt.

– Det var så gøy å se alle de unge som ble med for å engasjere seg, og å se hvor flinke de var.

Da Heberling var ny i politikken, var det tanken om at verden var urettferdig som drev henne.

– Jeg har alltid vært opptatt av at alt ikke var så rettferdig og bra som det kunne være, og det var følelsen av at jeg måtte gjøre noe som fikk meg inn i politikken.

Noe av det som opptar Heberling mest nå er politikerforakt.

– Jeg tenker mye på den stadig økende politikerforakten. Politikerne må ta seg sammen for å få tilbake tilliten. De kan ikke heve seg over loven.

Hun har en klar idé hva den stigende forakten skyldes.

– Politikerne må prate mer med folk.

– Finnes viktigere ting

Heberling er enig med Arbeiderpartiet om at gratis skolemat er en godt tiltak. Men mener at det finnes ting ved den norske skole som er viktigere å ta tak i.

– Det er fint med gratis mat på skolen, men det er flere ting som må tas tak i. Det er store problemer med lærertettheten, det er altfor mange elever per lærer. Jeg er sikker på at alle lærere vil gjøre en god jobb, men de har for lite tid, sier hun.

Heberlings opplevelse er at skolen har en lang vei å gå i å lære elevene å være kritiske.

– Det er viktig å være kritisk til ting. I skolen lærer man ikke kildekritikk. Det eneste man får høre er at man ikke skal bruke Wikipedia, sier hun.

Spesielt kritisk er hun til grunnskolen.

–Det er altfor mye testing og teori i grunnskolen. Det går utover de som er mer praktisk anlagt. Elever trenger å være mer kreative. Vi trenger ikke kun akademikere.

Vil gjøre noe med barnefattigdommen

Noe av det som blir viktigst for Heberling å jobbe med etter valget, er barnefattigdommen i Drammen, som før høstens valg er høyest i landet blant storbyene, med Oslo bak. Utfordringene er mange, men det er også mulighetene til forbedring, mener hun.

– Det er altfor høye priser på fritidsaktiviteter, som idrett og musikk.

Hun drar frem et eksempel spesielt.

– Det er helt på trynet at kommunen ikke har gjort noe med prisene på Drammensbadet, som er et offentlig bad. Familier har ikke råd til å dra å bade der.

Har du noen spesielle tiltak du mener vil hjelpe i kampen mot barnefattigdom?

– Generelt må det gjøres noe med barnefattigdom. Men man kan jo starte med å få ned prisene på fritidstilbudene, så flere får deltatt. Mer sosial boligpolitikk; Drammen trenger ikke å ha en visjon om å bli nye Bærum, det må gjøres plass til andre enn bare de rike. Og til slutt, folk flest må få en større del av kaka, vi må ha politikk som ikke kun gagner de velstående.

Opplever negativitet

Som ung politiker i et parti som Rødt møter Heberling stadig vekk negative holdninger.

– Jeg får høre ting som at «du vet ikke nok fordi du er ung», «Når du blir eldre skjønner du mer», og det er litt demotiverende.

Hun er lei av hvordan voksne behandler politikere som henne.

– Får ofte høre den at jeg kommer til å «skifte parti og bli konservativ når jeg blir eldre». Men jeg forblir i Rødt, altså. Så folk får skjerpe seg litt!

Heberling har en klar beskjed på vegne av hun og andre unge politikere:

– Unge er fremtiden, og det er v som skal bygge lande videre. Det er tross alt vi som skal ta over, sier hun.

Ser tilbake på oppveksten

Heberling setter stor pris på foreldrene sine og takker dem for all støtten hun har fått.

– De ha alltid latt meg være meg selv og gitt meg rom til å være den jeg er. Foreldre har mye å si.

I barne- og ungdomsåra tilbrakte hun mye tid på Union scene, hvor hun gikk på kulturskolen.

– Det var veldig gøy å få være kreativ, og det var der jeg ble veldig glad i kultur.

For Heberling mener kultur er svært viktig.

– Mennesker er ikke roboter. Vi trenger mer enn bare mat og jobb, avslutter hun.

Mer fra Dagsavisen