Nyheter

50 ofre må ha voldsalarm

50 ofre må i dag gå med voldsalarm i Nedre Buskerud, mens bare én voldsutøver må bære omvendt voldsalarm i distriktet.

Bilde 1 av 3

De fleste ofrene er kvinner, men det finnes også en del menn som på grunn av vold og trusler tvinges til å gå med voldsalarm. I de verste tilfellene tvinges ofrene for vold, forfølgelse og trakassering til å flytte til hemmelig adresse.

I dag lever rundt 50 personer med voldsalarm i Nedre Buskerud. Antallet som lever på hemmelig adresse er noe lavere, og politiet ønsker ikke å gi noe eksakt tall. Det som er sikkert er at det bor flere mennesker på hemmelig adresse i Drammen og omegn, og at flere har blitt tvunget til å forlate området og flytte til hemmelig adresse i andre deler av Norge eller til utlandet.

Må ut av sosiale medier

For dem som bor på hemmelig adresse er det mange restriksjoner og utfordringer i dagliglivet.

– Det er ganske slitsomt. De er i stor grad avskåret fra livet på sosiale medier. Vi ønsker ikke at de skal bruke det, sier Anne-Bente Kentsrud, koordinator for familievold og seksuelle overgrep ved Drammen politistasjon.

I tillegg til å holde seg unna sosiale medier, må ofrene finne på troverdige dekkhistorier som de kan bruke i sine nye omgivelser. Politiet ønsker at så få som mulig skal vite om adressen til en person som bor på hemmelig adresse.

1.100 på skjult adresse

Rundt 1.100 personer i Norge bor i dag på hemmelig adresse, ifølge tall fra Kripos. I tillegg kommer fosterhjemsbarn som Barnevernet har ansvar for å gi hemmelig adresse.

De som trenger voldsalarm får dette for tre måneder om gangen, men et flertall velger å beholde den i en lengre periode enn dette. Strengt fortrolig adresse er et sjeldnere og mer alvorlig tiltak som gis for tre år om gangen. I noen tilfeller trengs både voldsalarm og hemmelig adresse.

– Det er ikke alltid de som lever på skjult adresse trenger voldsalarm fordi de flyttes til et helt nytt distrikt, og den som er årsak til at de flytter, skal ikke vite om det nye bostedet, sier Kentsrud.

Ikke bare kvinner

I 2012 tok politiet over ansvaret for personer som må leve på hemmelig adresse, eller strengt fortrolig adresse, som det offisielt heter.

– Hvem er det som typisk må bruke voldsalarm?

– Det er folk som føler seg plaget, ofte av familie, men det kan også være kriminelle som trenger beskyttelse mot andre kriminelle, eller det kan være ekskjærester, sier Kentsrud.

– Hvem er det som typisk må bo på skjult adresse?

– Den typiske personen som bor på skjult adresse er gjerne en mor i en «kjernefamilie». I en del tilfeller er det kvinner fra en annen kultur hvor man har en æreskodeks som gjør at skilsmisse ikke aksepteres, og hvor man forfølges av partner og familie når man prøver å forlate partneren. Det gjelder også vestlige familier hvor den ene parten ikke takler et brudd på en god måte, og retter et hat mot den andre parten som kan være farlig for den det gjelder.

Vanligvis er offeret kvinne og voldsutøveren mann i slike tilfeller, men ikke alltid.

– Det finnes faktisk menn som må bo på hemmelig adresse og som må gå med voldsalarm. Kvinner kan være både voldsutøvere og overgripere. Det skal ikke føles som ekstra flaut og nedverdigende å oppsøke hjelp, selv om du er mann, sier Kentsrud.

På Betzy krisesenter i Drammen er det sju overnattingstilbud for kvinner og tre for menn.

– Sju av de ti rommene på kvinnenes krisesenter er opptatte nå, og de fleste har med seg barn. Og så har vi en mannebolig med tre rom, og den er full, sier Marie Boily, fagrådgiver ved Betzy krisesenter til Dagsavisen Fremtiden.

Utenlands

De som må flytte til hemmelig adresse, flytter et godt stykke bort fra hjemstedet. I noen tilfeller flytter de til hemmelig adresse utenlands.

– Vi har ingen begrensninger når det gjelder hvor folk kan flyttes, forteller Kentsrud.

Det har flere ganger skjedd at personer som bor på hemmelig adresse har måttet flytte fordi den de måttet skjule seg for har funnet fram til den nye adressen.

– Hvor ofte det skjer, kan jeg ikke si, men det skjer. Da må de som blir funnet bryte opp og flyttes til et nytt sted, sier Kentsrud.

– Hvorfor er det så få som må gå med omvendt voldsalarm?

– Det er vanskelig å si hvorfor det er så få som får idømt omvendt voldsalarm, men ordningen er forholdsvis ny, krever grundig forarbeid og man må vurdere om det er egnet beskyttelsestiltak i hver enkelt sak. Deretter er det opp til retten å avgjøre om vilkårene er oppfylt. Jeg håper at kunnskapen og erfaringen med omvendt voldsalarm etter hvert vil føre til at flere slike dommer ilegges trusselutøver, slik at ansvaret og byrden legges der det hører hjemme, sier hun.

Mer fra Dagsavisen