Nyheter

LO og NHO krangler om hvor lenge bedrifter må lønne ansatte som blir permittert

Partene i arbeidslivet klarer ikke å bli enige om hvor lang varslingsfrist bedrifter skal ha når de permitterer ansatte. Det kan få stor betydning for hvor lenge permitterte får dekket full lønn av arbeidsgiver.

Korona-pandemien har ført til stengte butikker, frisører og treningssentre over hele landet. Over 100.000 permitterte ansatte har søkt om dagpenger fra Nav etter at regjeringen i forrige uke tok drastiske grep for å begrense reising og møter mellom folk.

Hvor lenge ansatte skal få dekket full lønn mens de er permitterte, har blitt et betent spørsmål. LO og NHO står på hver sin side av konflikten og er ikke blitt enige, tross diskusjoner seg imellom. 

Les også: Slik ruster sykehusene seg mot korona-eksplosjon (+)

NHO: – Bedriftene er fortvilet

I hovedavtalen mellom de to partene står det at varslingsfristen ved permittering er på 14 dager. Det vil si at arbeidsgiver betaler den ansatte full lønn i to uker før han eller hun permitteres fra bedriften.

NHO mener imidlertid at korona-pandemien tilsier at varslingsfristen bør kuttes ned til to dager. Det vil spare arbeidsgiver for betydelige lønnskostnader ved permitteringer. For den ansatte betyr det at bedriften betaler full lønn før permitteringen begynner i to dager i stedet for 14.

– Dette er en svært vanskelig sak som vi burde vært foruten i den fortvilte situasjonen vi står i nå. Bedriftene er fortvilet over at forbundene instruerer at de skal forholde seg til 14 dager, skriver arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO i en SMS via kommunikasjonsrådgiver Eva-Charlotte Stenset.

Saken fortsetter under bildet. 

Oslo 20200218. 
Avd dir. Nina Melsom i NHO fotografert i NHO bygget på Majorstua.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Bedriftene fortviler over den 14 dager lange varslingsplikten, ifølge arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO. Foto: NTB Scanpix

Melsom viser til at det i hovedavtalen er skrevet inn en særregel om at varslingsfristen kan settes ned til to dager ved uforutsette hendelser, slik dette er beskrevet i arbeidsmiljøloven.

Hva som utgjør en slik uforutsett hendelse, er stridens kjerne. I arbeidsmiljøloven nevnes kun «ulykker, naturkatastrofer og andre uforutsette hendelser».

Ifølge Melsom mottar NHO mange spørsmål om den gjeldende situasjonen knyttet til korona-pandemien gir grunnlag for to dagers varslingsfrist. NHOs vurdering er at den spesielle og uforutsette situasjonen mange bedrifter nå er i, tilsier at det er tilfellet.

«Myndighetenes tiltak har fått en helt annen, mer omfattende og uforutsett effekt på driften i mange virksomheter enn det som var tilfellet før 12. mars 2020. Dette må like fullt vurderes i hver sak», skriver Melsom i en e-post til Dagsavisen.

Les også: Stordalens Nordic Choice Hotels permitterer 7.500 ansatte

LO: – Kan ikke gi blankofullmakt 

Todagersfristen kan ikke brukes i ethvert tilfelle som kan knyttes til korona, svarer LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik. 

– Det er klart at det kan være situasjoner som tilsier en todagers varslingsfrist, men vi kan ikke gi noen blankofullmakt på at todagersfristen kan brukes i alt som har med permittering knyttet til korona å gjøre, skriver Følsvik i en e-post til Dagsavisen.

Saken fortsetter under bildet. 

###

LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik vil ikke gi blankofullmakt på at varslingsfristen kan kuttes ned til to dager, slik NHO ønsker. Foto: NTB Scanpix 

En sentral kilde i LO sier til Dagsavisen at forbundsledere i LO har fått tilbakemeldinger fra lokale tillitsvalgte om at unntaksregelen brukes i vid forstand. I LO er man derfor redd for at denne bestemmelsen skal misbrukes.

– Vi skjønner at det kan være vanskelig for lokale tillitsvagte som aldri har stått i en slik situasjon tidligere å tolke hovedavtalens bestemmelser. Da må de rådføre seg med forbundene, men vi har ikke inntrykk av at forbundene har instruert tillitsvalgte, skriver Følsvik.

– Det vil kunne dukke opp saker ute i virksomhetene hvor det er uenighet mellom tillitsvalgte og arbeidsgivere. Det vil i så fall måtte løses mellom de enkelte forbund og landsforeninger, forsetter hun.

Les også: Fellesforbundet ber næringslivet droppe utbytte

Drøftes internt 

Varslingsfristen er et tema også internt i LO-sekretariatet, bekrefter forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi. Sekretariatet er LOs viktigste møterom. Her samles LOs ledelse og representanter for de største LO-forbundene til ukentlige møter.

Sekretariatet møttes tirsdag ettermiddag for å diskutere varslingsfristen, får Dagsavisen bekreftet fra flere i LO. 

Alfheim forteller at Industri Energi foreløpig forholder seg til den ordinære varslingsfristen på 14 dager.

– Vi har ikke gitt blankofullmakt til å omgå varslingsfristen, sier han.

Saken fortsetter under bildet. 

###

Frode Alfheim i Industri Energi forteller at hans forbund inntil videre forholder seg til at varslingsplikten er på 14 dager. Foto: NTB Scanpix 

Alfheim understreker at hans medlemmer hittil har blitt spart for den bråstoppen andre deler av næringslivet har vært utsatt for den siste uken. Industri Energi representerer 650.000 industriarbeidere på land og offshore.

– Vi har ikke det store trøkket på at det umiddelbart stopper opp enda, sier Alfheim.

Forbundslederen mener det er viktig å ta hensyn til hva som er situasjonen på hver enkelt arbeidsplass framover. Samtidig sier han til Dagsavisen at han forventer at de bedriftene som nå har fått økonomisk drahjelp fra regjeringen, først ser på hvilke andre muligheter de har før de begynner å permittere.

– Det er viktig at man lokalt følger spillereglene, sier Alfheim.

Les også: Ekspert advarer mot uante konsekvenser av ekstreme koronatiltak

Vil ikke uttale seg 

Verken Fagforbundets Mette Nord, som blant annet representerer mange av landets frisører, eller Handel og Kontors leder Trine Lise Sundnes, som representerer butikkansatte, ønsker å uttale seg om denne saken.

– Dette har vi overlatt til LO-ledelsen. Vi skal møtes senere i dag om dette, sier Sundnes.

Det ønsker heller ikke EL og IT-forbundets leder, Jan Olav Andersen. Han viser i stedet til vurderingene LOs egne jurister har gjort av varslingsfristen.

I et notat om koronaviruset, skriver LO-advokatene at:

«Korona-viruset som nå har versert i mange uker faller i seg selv ikke inn under disse definisjoner. Et eksempel på uforutsett hendelse kan derimot være at myndighetene, uten forvarsel og med umiddelbar virkning, legger ned forbud mot en bestemt type virksomhet. Videre må selvsagt de øvrige vilkårene være oppfylt.»

Fellesforbundets leder Jørn Eggum har ikke besvart Dagsavisens henvendelser.

Samleside: Alt du trenger å vite om korona

– Bedre sosial profil 

Et samlet storting har allerede gjort betydelige endringer i dagens permitteringsregelverk. I krisepakken som ble lagt fram mandag denne uken, er partiene enige om at permitterte skal få full lønn i minimum 20 dager fra permittering, og at staten dekker fra dag tre til dag 20. Hittil har perioden arbeidsgiver betaler full lønn ved permittering, den såkalte arbeidsgiverperioden, vært på 15 dager.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen har tidligere gitt uttrykk for at han er fornøyd med innholdet i denne krisepakken. Med stortingsforliket blir det mer penger til permitterte, var budskapet hans da.

– ​Det er bra at stortingsflertallet har gjort den sosiale profilen mye bedre enn det som lå i regjeringens opplegg. LO har på vegne av norske arbeidstakere vært helt klare på at fellesskapet må stille opp, slik at ikke vanlige lønnsmottakere rammes for hardt, sa LO-leder Hans Christian Gabrielsen til NTB på mandag.

Mer fra Dagsavisen