Likestillingsforsker: Dette må til for å minke lønnsgapet mellom menn og kvinner

Når likestillingsforsker Mari Teigen nå mottar pris for sin forskning på feltet, er hun opptatt av å se til mannen for å forklare likestillingsutviklingen i Norge.

Av: Ida Bing, FriFagbevegelse

I 2013 skjer det noe ganske spesielt med en rekke utdanningslinjer ved NTNU i Trondheim. Først bytter de navn.

Det tidligere Elkraftstudiet, også kjent som sterkstrøm-linja, får navnet Energi og Miljø.

Deretter strømmer jentene til de tidligere så mannsdominerte utdanningslinjene.

– Vi har stereotype oppfatninger om hva som passer for kvinner og menn. Derfor er det interessant og viktig å tenke gjennom hva vi kaller ting. NTNU hadde derfor et veldig godt poeng.

Det sier likestillingsforsker Mari Teigen, ved Institutt for samfunnsforskning. I nær 30 år har hun fulgt likestillingsfeltet og forsket aktivt på den norske likestillingsdebatten. I tillegg er hun leder for CORE – Senter for likestillingsforskning.

Nylig fikk Teigen beskjed om at hun er årets vinner av Eilert Sundts forskningspris. Den deles ut av Oslo Arbeidersamfunn, til «forskere hvis vitenskapelige arbeider er av særlig relevans for arbeiderbevegelsen», heter det av prisbeskrivelsen.

Hun vekket norske kvinner til kamp. Her er historien om Martha Tynæs

– Likestillingsutvikling og kvinnefrigjøringen er av de aller største, kanskje den største, samfunnsendringen gjennom de siste tiårene. Den utviklingen må forstås og forklares, sier Teigen, som mottar selve prisen til høsten.

Les også: «Kvinnedagen er ikke en feiring av kvinner. Det er en kampdag»

Mer teknologi, mindre varme hender

Norge er et av verdens mest likestilte land. Men samtidig har vi et svært kjønnsdelt arbeidsmarked, hvor kvinner tjener 87 prosent av menns lønn, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Det er lite suksess for å få menn til å velge kvinnedominerte utdanninger. Politisk bør man bevisst tenke nytt rundt hvordan utdanninger og yrker formidles, sier Teigen til FriFagbevegelse.

Hun trekker fram eksempelet fra NTNU, som hun mener viser at det kan nytte å pakke inn utdannings- og yrkesbeskrivelsene på en annen måte, for å tiltrekke seg flere kvinner.

– Vi skal jo ikke markedsføre utdanninger og yrker som noe annet enn det de er. Men vi kan tenke gjennom om vi sier de riktige tingene om hva som faktisk er innholdet i ulike yrker.

For eksempel, mener Teigen, så undervurderes det ofte hvor mye teknologi som ligger i helseyrkene – en yrkesgruppe som domineres av kvinner.

– Hvordan er for eksempel hverdagen til en sykepleier? Er det mest omsorg og varme hender, eller er det profesjonell yrkesutøvelse, riktig bruk av kunnskap og teknologi?

– Og det kan jo være at det har vært vanskeligere å rekruttere menn til sykepleie fordi fortellingen om yrket har vært litt skjev, legger hun til.

Hev lønnen

I tillegg til at kvinner tjener 87 prosent av menns lønn, har en nylig undersøkelse fra CORE vist at kvinner og menn ikke vil ha lik lønn for arbeid av lik verdi før om 50 år.

– Vi snakker om en 87 prosent timelønnsforskjell. Men ser vi på brutto forskjell i lønn er det et større gap mellom kvinner og menn. Hovedforklaringen er at kvinner jobber deltid.

Teigen mener den politiske debatten, samt debatten innad i LO, ofte handler om skjevfordelingene i arbeidsmarkedet – ikke nødvendigvis lønn.

– I stedet for å gjøre noe med lønnsforhandlingssystemet, så vil man gjøre noe med det kjønnsfordelte arbeidsmarkedet. Men hvordan skal en få flere menn inn i for eksempel helse- og omsorgsyrker? Det er å tilby en rimelig lønn, og tilby flere heltidsstillinger, understreker Teigen.

– Jeg tror det er lettere å heve statusen til disse yrkene ved lønn, enn det er å vente på at statusen heves, og at lønnen skal følge etter, legger hun til.

Les også: 8 av 10 ordførere er menn. Ingen av de største børsnoterte selskapene ledes av en dame.

Frontfagets uheldige bivirkninger

Tendensen det siste tiåret har vært at kvinner i mindre grad velger de kjønnstypiske yrkene, som å jobbe med mennesker, omsorgsyrker, pedagogiske yrker og så videre, forklarer Teigen.

Samtidig er menns yrkesvalg i mindre grad endret. Dermed fortsetter det norske arbeidsmarkedet å være kjønnsdelt, og likestillingsutviklingen har gått tregere enn den typisk gjorde fram mot 80-tallet, ifølge Teigen.

Kjønnsforskjeller i lønn mellom yrker henger også sammen med hvordan lønnsforhandlingene er bygget opp.

I år forhandles det etter frontfagsmodellen. Og en slik modell tror Teigen er en viktig grunn til at mange av de kvinnedominerte yrkene ligger lønnsmessig lavere enn mange av de mannsdominerte.

– Jeg oppfatter at det er et vanskelig diskusjonstema innad i fagbevegelsen som handler om frontfagsmodellen. Konkurranseutsatt industri forhandler først og legger premissene for lønnsutviklingen for de andre yrkene, sier Teigen.

Det er en viktig grunn til at kvinnedominerte yrker ligger lønnsmessig lavere enn mange av de mannsdominerte yrkene.

– Dessuten er mange av de store kvinneyrkene konsentrert i offentlig sektor, noe som virker inn på forhandlingsmakten om lønn, legger hun til.

Det kan igjen føre til en lavere vurdering av de typiske kvinneyrkene, mener forskeren.

– Lønnsforskjellene mellom de kvinne- og mannsdominerte yrkene kan leses som verdisettingsdiskriminering. Det er en lavere vurdering av jobbene til mange kvinner i forhold til jobbene til mange menn. Jeg har ikke noen løsning klar, men etterlyser en diskusjon av de uheldige bivirkningene av å forhandle lønn på denne måten, sier Teigen.

Frivillig eller tvungen

En annen forklaring på hvorfor likestillingsutviklingen ikke går like fort som den gjorde før 80-tallet, handler om deltid, mener Teigen.

– Det er nesten bare kvinner som jobber deltid, sier hun og legger til:

– En del av debatten har fått det til å høres ut som at dette er noe kvinner gjør i en periode for å tilpasse seg krav og forventninger i en del av livet. Men det vi ser, er at deltid har gått ned blant småbarnsmødre, sier Teigen.

At noen i tillegg får tilbud om svært lave stillingsprosenter, gjør at mange kvinner ikke har noe annet valg enn å tilpasse seg.

– Man organiserer jo livet sitt etter den stillingen man har. Jeg tror det blir for enkelt å snakke om at det handler om frivillig eller tvungen deltid.

Les også: – Vi må slutte å si gratulerer med dagen til kvinner

Hvorfor velger mannen som han gjør?

Gjennom forskningen sin har Teigen sett at spørsmål ofte stilles til kvinnen selv. Det mener Teigen er feil.

– Det blir feil å si noe om hvorfor kvinner velger så typiske yrker. Når det er 90 prosent kvinner på sykepleiestudiene, må vi heller se at det er menn som ikke velger det studiet.

Også i spørsmål knyttet til barne- og familieliv stilles spørsmålet til kvinnen.

– Hele veien er spørsmålet; hva er det med kvinnene, hvorfor velger de som de gjør? Ofte skal man heller spørre mannen, sier Teigen.

Og fordi likestillingsutviklingen handler om menneskers liv i sin helhet, peker Teigen på, må forskningen også se til mannen.

– Det er ingen som stiller spørsmål ved menns mertidsarbeid. Menn i toppledelsen, som sier de jobber 60 til 70 timer i uka, er det tvungen eller frivillig mertid?

Teigen mener det er mange viktige problemstillinger knyttet til arbeidsvilkår, særlig når det kommer til å kombinere arbeid med et bærekraftig familieliv. Og da kan endringer oppstå ved å forklare og undersøke mannens stilling i arbeidslivet.

– Jeg mener at en av de store utfordringene framover er hvordan man skal bringe menn inn i likestillingsarbeidet, og hva som er likestillingsutfordringene for menn. For det må inn i arbeidet.

Og det er også viktig for å hindre at det oppstår splittelse mellom kjønnene, og at debatten blir stående i to leirer – mellom mann og kvinne, understreker Teigen.

Debatten i Europa gir økt polarisering

Gjennom forskningen sin har Teigen sett at stadig flere likestillingsspørsmål utfordres av påvirkning fra debatten i europeiske land.

Særlig fra øst- og sør i Europa, som preges av konservative stemmer i spørsmål knyttet til abort, likestilling, kjønnsfrihet og kjønnsforskning. Og det kan gi økende grad av polarisering, også her i Norge.

– Jeg tror vi i høyeste grad må følge med på hvordan de debattene som foregår i Europa blir plukket opp her, og hvilket gjennomslag de får.

Alenemor Helene må vente måneder på pleiepenger hun har krav på. Nå svarer arbeidsministeren.
– Diskuterer vi disse spørsmålene fordi de er viktigere for oss her og nå, eller importeres de fra nasjonale debatter andre steder, som i mindre grad angår oss, legger hun til.

Teigen peker på den norske abortdebatten som eksempel.

– Vi kan tenke at dette er spørsmål som har vært viktige for KrF bestandig. Men vi må også være mer forsiktige med disse spørsmålene i dag enn for noen år siden, nettopp fordi dette er viktige debatter øst i Europa, innenfor et høyreekstremt og nasjonalpopulistisk debattklima.

Hun legger til:

– Men jeg blir også bekymret når venstresiden vil utvide den selvbestemte aborten med flere uker, rett og slett fordi jeg tenker det fyrer opp under polariserte debatter, som jeg ikke tror vi trenger i dag.

Eilert Sundts forskningspris

  • Eilert Sundt grunnla Oslo Arbeidersamfunn i 1864, og siden 100-årsjubileet i 1964 har Arbeiderpartiets partilag Oslo Arbeidersamfunn delt ut prisen.
  • Prisen er på 30.000 kroner, et kunstnerisk diplom og deles ut til høsten.
  • Oslo Arbeidersamfunn ønsker å framheve likestillingskampen som en integrert del av Klassekampen og å anerkjenne Mari Teigens faglige bidrag til likestilling i arbeidslivet, heter det av begrunnelsen til Kjetil Staalesen, Studieleder i Oslo Arbeidersamfunn.