– Lavere ambisjoner var ikke et alternativ

– Jeg elsker jobben min – det å skape trygge og gode rammer for folks hverdag. Når jeg ser det ferdige huset, bygget etter mine tegninger, får jeg en sånn «Ååå, det er mitt-følelse». Det er liksom min baby, forklarer 33 år gamle Safaa Albattrawi.

Det er litt av en omstilling hun har vært igjennom, siden hun forlot sin palestinske familie for over seks år siden.

Under oppveksten og studietiden i Gaza var hun alltid forberedt på at hver dag – for ikke å si hver time – kunne bli hennes siste.

Hun tok en bachelor i arkitektur i Gaza, fikk et stipend – og tok mastergrad i byplanlegging i Belgia. Det var her hun møtte norskpalestineren hun er gift med.

I dag bor paret i Drammen – og Albattrawi har blitt mamma til en fireåring og en baby på 11 måneder – og hun har fått fast jobb i arkitektfirmaet Point AS.

Hun får ikke fullrost mentor Berit Bjerknes for all hjelp og støtte, siden de først møttes i 2017, via Internasjonale Drammens mentorordning.

– Berit har vært som en gavepakke for meg, min utvikling og integrering i Norge, konstaterer arkitekten.

Et superteam

– Jeg har som mantra å dele, og i så henseende har jeg nok vært litt flau over Norge. Jeg kaller meg gjerne heller verdensborger enn norsk, og håper virkelig jeg kan bidra til at Safaa kommer ut i jobb, sa Berit Bjerknes, da Dagsavisen Fremtiden først møtte henne og Albattrawi i november 2017.

Det var også første gangen de to kvinnene møtte hverandre.

Med bakgrunn blant annet som gründer og leder innen IT-bransjen i både inn- og utland, ble Bjerknes valgt ut som mentor for palestineren, selv om hun verken har erfaring med arkitektur eller byplanlegging. Det stusset de begge på i starten.

– Jeg lurte nok litt på hvordan hun skulle kunne hjelpe meg ja, ler Albattrawi.

Det skulle vise seg at det var svært mye Bjerknes kunne bistå med.

– Jeg ringer Berit for alt jeg lurer på, angående mye mer enn jobb. For her er alt annerledes enn det jeg vokste opp med. Fra språk og kultur til økonomi, bank- og skattesystemet.

Bjerknes vet på sin side mye om det å skulle tilpasse seg et nytt land, siden hun blant annet har bodd i India og Frankrike. Hun har også erfaring med HR, var i flere år markedssjef – og har naturlig nok et stort nettverk. I dag driver hun eget konsulentfirma – og er faglig prosessleder i mentorprogrammet til Universitetet i Sørøst-Norge.

– Det jeg kunne hjelpe Safaa med var å skrive søknader og CV, gjøre henne klar til å jobbintervjuer, lære henne å bruke LinkedIn, finne ledige stillinger – og rett og slett markedsføre henne. Men selv om dette prosjektet vårt har tatt tid, og det var mange avslag undervegs – ga Safaa aldri opp. Det er så imponerende. Hun ble tidlig informert om at det ikke ville bli lett å få jobb innen hennes felt, at hun kanskje burde satse på noe mindre krevende, søke praksisplass i andre bransjer – og så videre. Men vi hadde hele tiden en annen plan – og det var å gå for full pakke, fastslår Bjerknes.

Hun understreker at Safaa søkte jobb, kom til intervju og fikk jobben hos Point AS helt på egen hånd.

Lyse utsikter

Mentorordningen skal egentlig bare vare et halvår, men etter halvannet år regner Bjerknes og Albattrawi seg fortsatt ikke som ferdige.

– Jeg er sikker på at hun vil få en strålende karriere – og gleder meg til å følge henne videre, sier mentoren, som mener hun har lært vel så mye av samarbeidet som Albattrawi har.

Janne Øya Burgerhoudt, daglig leder for arkitektfirmaet Point AS, har nå vært Safaa Albattrawis arbeidsgiver i snaue tre uker. Hun er svært fornøyd med ansettelsen.

– Jeg ble fort interessert i å finne ut mer om Safaa, etter vår første samtale på Skype. Hun har så mye guts, og har kjempet for å mestre et helt nytt samfunn og et nytt språk – og faglig sett er hun rett og slett god. Hun er allerede i gang med fem prosjekter.

Framover gleder Safaa seg til å se igjen familien sin. Siden hun flyttet hjemmefra har moren og fire av hennes søsken også forlatt Gaza, til fordel for USA, Canada og Tyrkia. De ønsker å gi barna sine en tryggere oppvekst enn de selv hadde. Nå planlegger de å samles i Tyrkia, kanskje allerede til sommeren.

– Også har jeg håp om at det en dag blir fred i Palestina. Jeg har et stort ønske om å få bidra til å bygge opp igjen alt som er ødelagt.