Lars Gule hardt ut mot «uansvarlig aktivisme»

Oppmerksomheten rundt den islamfiendtlige organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (Sian) har eskalert den siste tiden. Lørdag arrangerte organisasjonen «krenkefest» utenfor Stortinget i Oslo, der de møtte motstand fra hundrevis av høylytte antirasister.

I etterkant har imidlertid arrangørene fått kritikk etter at flere motdemonstranter utøvde vold og hærverk mot politiet. 

Ekstremismeforskeren og filosofen Lars Gule mener lørdagens motdemonstrasjon er ødeleggende for den antirasistiske kampen.

– En seriøs arrangør må ha nok kraft og myndighet til å holde bråkebøttene unna demonstrasjonen, helst før de kommer inn. Eller så må de må være i stand til å omringe eller isolere dem, og i samarbeid med politiet geleide dem bort fra markeringen. Det forutsetter selvsagt at politiet har noen å samarbeide med, sier Gule, og fortsetter:

– Under den siste demonstrasjonen i Oslo var det ansvaret fullstendig pulverisert. 

Les også: – Lang tradisjon for høyreekstreme i det tyske militæret (+)

Etterlyser ansvarlige

Gule mener det er flere aktører som burde tatt større ansvar på lørdagens demonstrasjon.

– Det største problemet er at seriøse organisasjoner som partiet Rødt i Oslo, LO i Oslo, samt flere fagforeninger som stilte opp med sine faner, ikke tok det ansvaret de burde. De har ukritisk fulgt en oppfordring om mobilisering fra et anonymt nettverk, sier han.

I tillegg mener han at det var «fullstendig forutsigbart» at det skulle bli bråk.

– Og derfor er det helt uakseptabelt når de som mobiliserer ikke tar ansvar og sørger for å hindre bråk.

(Saken fortsetter under bildet.)

Sian-markeringen og motaksjonen foran Stortinget ble voldsom forrige lørdag. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

Kritiserer anonymt nettverk

Det var nettverket «Oslo mot rasisme» som tok initiativ til motdemonstrasjonen mot Sian i Oslo. Gule forteller at nettverket er anonyme, og at det er uklart hvem som er med.

Han mener politiet blir hjelpeløse når arrangørene nekter å inngå et samarbeid om hvordan en demonstrasjon kan avvikles på en fredelig måte. I tillegg mister man mange som kunne og burde deltatt i den antirasistiske kampen, sier han.

– Hvis man kan garantere fredelige markeringer, da kommer folk. Foreldre med unger og barnevogner vil jo ikke møte opp der det er støy og kaos.

«Oslo mot rasisme» avviser at de ikke tar ansvar for arrangementene de inviterer til og understreker at de utelukkende har oppfordret til fredelige demonstrasjoner. Les lenger svar fra nettverket lenger ned i saken. 

– Tar avstand fra vold

Lederen for LO i Oslo, Ingunn Gjerstad, sier hun er glad for at Gule anser de som en seriøs organisasjon. Hun påpeker at hun kjenner identiteten til flere i «Oslo mot rasisme».

– De jeg snakket med både før og etter lørdag er enige om at vi tar avstand fra vold. Så samles mange, og vi hadde nok ikke organisert tilstrekkelig med vakter. Erfaringene fra lørdag er at fagbevegelsen i Oslo framover kan bidra med vakter eller ordensvern slik vi gjør i egne arrangementer, sier hun, og legger til:

– Framover ønsker jeg å bidra til en sterk og bred front mot den økende rasismen og hatytringer. Det kan også innebære å bidra til å holde orden og unngå vold, etter mitt skjønn. Vi er en kollektiv bevegelse og derfor fatter vi vedtak etter diskusjoner hos oss selv.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Vold i Bergen

Lørdag 22. august arrangerte Sian en markering på Festplassen i Bergen. Også her ble organisasjonen møtt av motdemonstranter, som i utgangspunktet skulle holdes på god avstand. Likevel ble dagen preget av vold og sammenstøt. Sian-lederen ble selv angrepet og skadet, og politiet så seg nødt til å omringe sitt eget politihus etter at motdemonstrantene fulgte etter dem i gatene.

I etterkant har politiet i Bergen uttalt til TV2 at de opplever en svekket autoritet.

– Henger den svekkede autoriteten sammen med at demonstrantene heller ikke ønsker en dialog med politiet? 

– Hos noen av de anonyme folkene bak «Oslo mot rasisme» spøker det oppfatninger av politiet som fienden. Det er åpenbart ikke LO eller fagbevegelsen som sådan sin oppfatning. Men når ikke de tar et ansvar for å snakke med politiet, så overlates ansvaret til førstnevnte, sier Gule.

Gule peker imidlertid på at fagbevegelsen i Bergen tok kontakt med politiet, men ble henvist til å avholde motdemonstrasjon en annen plass i byen enn der Sian skulle oppholde seg. Han mener det var en gedigen tabbe.

– Politiet fjernet i realiteten de aktørene som hadde stilt med autoritet og vakter, og som hadde hatt mulighet til å ha kustus på bråkmakerne, sier Gule.

Les også: Rødt-politiker kritiserer bergenspolitiet for manglende dialog og tilrettelegging

Ekko fra USA

– Sint ungdom som går til angrep på politiet gir et visst ekko fra Black Lives Matter-bevegelsen (BLM) i USA. Gir det mening at norske ungdommer adopterer en form for amerikansk politiforakt?

– Nei. Og det var det politiet i Bergen uttrykte bekymring for. De frykter ikke seriøse aktører som vil demonstrere fredelig. Mangelen på autoritet overfor politiet på gata er det som er urovekkende.

Gule sier seg enig med Bergenspolitiet i at dette delvis handler om «smitte» fra BLM-bevegelsen i USA.

– Tåpelig nok har slagordet «Fuck the police» også fått gjenklang i Norge. På mange måter har USA et mye mer brutalt – og rasistisk – politi enn vi har her i landet, og det er derfor lettere å forstå den holdningen der, sier Gule. 

Marie-Louise Damen underviser på Politihøgskolen og har forsket på protest og demonstrasjoner. Hun mener det er for tidlig å si om BLM-bevegelsen har ført til en holdningsendring overfor politiet her til lands.

Inspirert av BLM

– Jeg tror absolutt BLM fungerer som en inspirasjon for norske ungdommer, på godt og vondt. De nylige Sian-markeringene har også satt i gang en debatt om rasisme, som gjør denne konfliktlinjen tydeligere, også i Norge, sier Damen, og fortsetter:

– Men å si at hendelsene i USA har ført til at ungdommen i Norge tenker annerledes om politiet – eller forakter dem – det er både for sterkt og for tidlig å si noe om.

(Saken fortsetter under bildet.)

Marie-Louise Damen. Foto: Sandra Pernille Magnussen (PHS)

Minoriteter og vindmøller

Damen trekker imidlertid frem én utfordring som USA og Norge deler.

– Også i Norge har minoritetsungdom mindre tillit til politiet enn etnisk norsk ungdom.

Hun forteller at dette er en utfordring politiet er svært bevisst, og som de jobber kontinuerlig med. Et av tiltakene Damen trekker fram er målet politiet har satt seg om selv å bli en mer mangfoldig organisasjon.

– Ungdommen i Norge bør kjenne seg igjen i politiet, sier hun.

Damen forklarer at en demonstrasjon kan forstås som en tango mellom demonstranter og politiet, og at «de må lære seg å danse sammen». Derfor er det viktig å forholde seg til spillereglene og avklare forventninger i forkant, slik at det blir en OK opplevelse for alle de involverte, sier hun.

– Når motaksjoner – i dette tilfellet mot Sian – over tid har eskalert fra buing, til eggkasting, og nå til voldelig angrep mot organisasjonens leder – hva forteller det oss?

– At det kan skje med jevne mellomrom. Vi har sett det samme fenomenet i protestene mot vindmøller. Og der er det ikke minoritetsungdom som er involvert, for å si det sånn. Jeg tror ikke på at protestkulturen i Norge har endret seg. 

Les også: Hva er det egentlig som skjer i USA?

Uansvarlig aktivisme

Gule mener på sin side at det er opplagt at politiet selv har blitt et mål for antirasistiske markeringer.

– Det ble veldig tydelig på Eidsvolls plass på lørdag, sier han.

Gule mener at deler av venstresida er overdrevent forståelsesfulle overfor ungdommen som lager bråk.

– De sier at vi må ha forståelse for at ungdommene blir provosert når Sian står og spyr ut sitt hat på Eidsvolls plass. Men faktum er at de som bråkte på Eidsvoll plass på lørdag overhodet ikke hørte hva Sian sa. Det var en støyende motdemonstrasjon, og når mange av dem begynte å riste i gjerdene var det umulig å høre noe som helst. Jeg vet det, for jeg var der, sier Gule.

Å «forstå ungdommene» er både misforstått og uansvarlig aktivisme, sier han.

– Det er ungdommene som blir taua inn og havner på glattcelle over natta, og som blir involvert med barnevernet. I realiteten kan de få framtida si ødelagt gjennom bøter og ved å havne i strafferegister. Dèt er å kaste minoritetsungdom under bussen, sier Gule.

Rødt forundret over Gule

Lederen for Rødt i Oslo, Siavash Mobasheri, har blitt forelagt kritikken fra Gule og sier han er forundret.

– Gule gjentar usannheter om «voldelige antirasister». Denne svertekampanjen mot oss i Rødt og aktivister i «Oslo mot rasisme» er absurd og patetisk.

Mobasheri påpeker at han håper folk i Oslo vil fortsette å stille opp til motdemonstrasjon mot rasistiske grupper, og at Rødt vil bruke sine krefter på å sørge for at framtidige arrangementer blir inkluderende, trygge og ikke-voldelige.

Avviser Gules kritikk 

Representanter fra «Oslo mot rasisme» vil ikke stille til intervju, men uttale seg skriftlig. Dagsavisen har fått tilsendt en uttalelse til Gules kritikk på vegne av nettverket via en privat samtale på Facebook. Uttalelsen er forkortet.

«Lars Gule serverer nok en gang mange høytsvevende og ubegrunnede påstander om oss i Oslo Mot Rasisme. Gule hevder bombastisk at en fredelig demonstrasjon ikke er mulig fordi vi ikke avtaler markeringene våre med politiet, og at man «vet av erfaring» at markeringer som våre fort kan bli utgangspunkt for vold. Støy er fredelig, sivil ulydighet mot organisert rasisme.»

«Oslo mot rasisme» skriver at de ikke avtaler med politiet hvordan de gjennomfører sine demonstrasjoner fordi erfaringen er at motdemonstrasjonene plasseres langt unna der Sian har sine markeringer, og at en godkjent markering «inviterer til at motstemmer får ytre seg på den samme plassen.»

Videre skriver de: «Gule bygger seg så en stor, skummel vindmølle av at vi i OMR velger å ikke gå ut med navnene våre i offentligheten. Ytre høyre er kjent for å true og å være farlig overfor antirasister og antifascister, gjennom å sende truende pakker i posten, oppsøke og true folk, og dele den informasjon seg imellom. Vi har ikke ønsket å legge denne belastningen på noen enkeltpersoner.

Det hevdes så at vi ikke tar ansvar for arrangementene vi inviterer til. Vi har ivaretatt smittevern, oppfordret til støy og kun det, mobilisert og koordinert ikke-voldelige demonstrasjoner.»