– Dette er en bok om propaganda fra London-regjeringen og mot-propaganda fra Nasjonal Samling, om bruken av H7 som symbol og styrken i det. Og om hvordan kong Haakon kunne bli den største nasjonalhelten det moderne Norge har hatt, forteller historiker og sakprosaforfatter Carl Emil Vogt.

Han har på oppdrag fra UiT, som en del av krigshistorieprosjektet «En verden i total krig 1939-1945», skrevet boka «Heltekongen Haakon – Symbol i krig og fred».

– Da Norge skulle bli nazistisk, ble såkalt kongepropaganda straffeforfulgt. Kongen ble motstandens sterkeste og mest samlende symbol, under navnet «H7».

Boken spør ikke hvordan kongens rolle egentlig var, men undersøker snarere oppfatningene, opplevelsene og fremstillingene av kongens rolle.

[ Kongebiograf Tore Rem: Krigen var som en gave til kong Olav  ]

H7 blant små og store

Fra første stund i okkupasjonstiden ble kongen det viktigste samlende symbolet i kampen mot den tyske okkupanten og ikke minst Nasjonal Samling. Og fra sitt eksil i London fortsatte statsoverhodet kampen.

Carl Emil Vogt forteller om kongens karakteristiske dansknorske tale «Kære landsmend», som ble sendt over BBC radio og hvor viktig kongens taler var for mange der hjemme.

– Snart ble H7 malt på vegger, strikket som vottemønster, skåret ut som potetstempel og tisset i snøen, forteller forfatteren.

Skolebarn sang Kongesangen i det skjulte. «Leve kongen! Ned med Quisling!» ble slagordet. Det var tydelig hvem som var helt og hvem som var skurk.

Og alle var med, både barn og voksne.

– Å klistre opp en hjemmelaget H7-plakat i skjul på skolen, kan virke harmløst for oss i dag. Den gangen var det en del av en bred holdningskamp mot okkupasjonsmakten og quislingene i hele samfunnet: I idretten, i skolen, i kirkene, teatrene, kinoene, på arbeidsplassene og i gatene. Kampen tok mange former. Den ble ført ved hjelp av symboler, paroler, protestskriv, sosial utfrysing, streik, boikott og andre typer sivil ulydighet, oppsummerer Vogt.

Handlinger som dette kunne også få konsekvenser. 25. september 1940 erklærte Josef Terboven kongen avsatt og forbød alle andre politiske partier enn Quislings Nasjonal Samling. Han forbød samtidig all propaganda for kongehuset.

[ En kongsgjerning «Kongen» er kronen på verket i Tor Bomann-Larsens åtte bind store biografi «Haakon & Maud», skriver vår anmelder. ]

Motstand med graffiti

Omslagsbildet på Carl Emil Vogts bok beskriver hvordan alle var involvert i hyllesten til kongen som samlende symbol i et okkupert Norge.

– Bildet er et illegalt foto fra Drammen i 1941, byens mest berømte fotografi antakelig, forteller Vogt og legger til:

– Men det skiller seg ut i mengden av illegale bilder med støtte til kongen som motiv, fordi det ikke virker arrangert: En gutt er avbildet, med skrekkblandet fryd? Han står ved siden av et H7-monogram, som malingen renner fra. Det er sterkt politisk og umiddelbart.

Forfatteren forteller nøyaktig sted hvor bildet er tatt, ved trafokiosken utenfor seilmaker Høeg i Havnegata 97 på Tangen i Drammen.

– Graffiti-arbeidet skal være utført av Thorleif Nilsen og fotografen er Finn Bergom Gulbrandsen, forteller Vogt.

---

Carl Emil Vogt

Drammensforfatteren Carl Emil Vogt har tidligere gitt ut bøkene Nansens kamp mot hungersnøden i Russland (2007), og i 2011 kom biografien Fridtjof Nansen.

Mannen og verden som ble nominert til Brageprisen.

I 2014 utga han biografien om eidsvollsmannen Herman Wedel Jarlsberg, og i 2017 var han med å skrive Et uønsket folk. Utviklingen av en «sigøynerpolitikk» og utryddelsen av norske rom.

---

–Begrepet «H7» henger fremdeles igjen for oss som har hatt foreldre som har fortalt om krigen, hvilken betydning tror du dette symbolet rent faktisk hadde for folk?

– Et eksempel som viser dette godt, det samlende i symbolet, ble tydelig rundt kongens 70 års dag i august 1942. Da organiserte motstandsfolk en illegal parole om å gå med blomst i knapphullet. Dette samlet folk i hele landet, både på venstresiden og høyresiden. Selv republikanerne ble oppfordret til å bære blomst i knapphullet, og gjorde det. Dette var en av de store markeringene som styrket motstandskampen. Det var en styrkedemonstrasjon i kampen mot nazistene om nordmenns sjel. Det ble arrestert masse mennesker, det var jo ulovlig, forteller Vogt.

Forfatteren har samlet personlige beretninger av folk som forteller og han har funnet historier i beslaglagte rettsdokumenter – det ble ført rettssaker i «folkedomstolen» oppnevnt av okkupasjonsmakten.

– Folk begynner å bli gamle, det er ikke så mange igjen å spørre. Jeg har hatt noen få samtaler med noen som fremdeles lever og husker, men mye av intervjumaterialet brukt i boka kommer fra Norsk etnologisk granskings samlinger på Folkemuseet. Det er basert på en stor intervjurunde med førstehåndskilder i 1990-årene.

[ I kong Haakons fotspor ]

Kongens ja og kongens nei

– Hvorfor og hvordan ble kong Haakon en helt og et symbol?

– Veldig tidlig i april, rett etter angrepet på Norge, omtales ofte som kongens klare nei. I realiteten sto han sammen med regjeringen i avvisningen av de tyske kravene. Mens regjeringen både da og senere fikk skylda for at mye gikk galt, sto kongen igjen med æren i behold.

– I en kronikk i Aftenposten dveler du rundt at kongen kanskje ble oppfattet som demokratiets fremste forsvarer, kan du utdype dette?

– Vi kjenner alle til historien som fortelles om da han, som prins Carl av Danmark, ble valgt til å være Norges konge, krevde en folkeavstemning blant det norske folk, før han takket ja. Utsagnet «Jeg er også kommunistenes konge» blir også tillagt ham, selv om ingen kan dokumentere at han har sagt det. Sammen med okkupasjonens nei, passer dette inn i den store fortellingen om en demokratisk konge.

Carl Emil Vogt synes det mest oppsiktsvekkende funnet under arbeidet med boken, er at det knapt finnes noe kritikk av kong Haakon, helt fram til i dag.

– Det er interessant å merke seg, særlig når vi vet hvordan samtidige politikere som Koht og Nygaardsvold får kritikk. Kong Haakon er hevet over enhver kritikk. Tendenser til kritikk finnes her og der i nyere litteratur om kongen og krigen, men selv da må man lete godt.

[ Biografi: Kong Olav – «en fremmed, en innvandrer» ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen