Kultur

Minneord: Den legendariske fotografen Johan Brun

Den kjente norske pressefotografen Johan Mangelsen Brun fra Uvdal har gått bort. Han ble 98 år gammel, og tilbrakte sitt voksne liv med familien i Lier.

Av Harald Reitan, frilansjournalist og tidligere programleder i NRK

Der kom den triste nyheten, men den var vel ikke uventa. Kjempen Johan Brun er død, 98 år gammel.

Nå måtte jeg ta bildet ned fra veggen. «Mor og barn» forteller om kjærligheten til fjellet og livet der. Det var lite som kunne konkurrere med Hardangervidda for Johan, som vokste opp i Uvdal.

Den meritterte fotografen hadde det meste av yrkeskarrieren i Dagbladet. Nyheter, sport, portretter... men hadde han anledning, sto natur som motiv øverst på ønskelista hans.

Det fortelles om en gang han fikk med seg en journalist på vidda for å lage en reportasje, og avtalen var at de skulle være borte noen dager. Men de kom ikke tilbake til avtalt tid, og dette var lenge før mobiltelefonen. De kom MYE senere, og redaktøren var ikke særlig blid da han ba om forklaring på hvorfor de ble så lenge.

«Det var så fint der,» sa Johan.

Vest på Hardangervidda ligger Hårteigen som kneiser over høyfjellsplatået. Den holdt Johan Brun som så hellig at han aldri var opp på toppen, i respekt for det mektige fjellet.

Etter EM på skøyter på Bislett i 1951 ble han kjent som han som felte folkehelten Hjallis på titusenmeteren med plasseringa av blitzen sin i svingen.

Hjallis ble distrahert, datt og ødela skøyta. Dette ble overført i radioen, og ganske fort ble det kjent at Hjallis skulle få gå tier’n om igjen, og han ble europamester. Alt dette ble fortalt i radiosendinga, men ikke hvem som eide blitzen.

I Uvdal satt mor Brun og hørte på. «Å, e håpa ‘kji re e ‘n Johan,» jamra hun, med trykk på første stavelse i navnet hans. I Oslo satt Dagblad-redaktøren Einar Skavlan og gned seg i hendene: «Jeg håber det er Johan!» Med trykk på siste stavelse i navnet.

Denne historia har jeg fra Johan sjøl.

Johan var et følelsesmenneske. Han dekte mang en tøff nyhetssak for avisa, proft, naturligvis, men noen bar han med seg. Han kjørte tilfeldigvis rett bak den svenske bussen med skolebarn da den mista bremsene og kjørte i fjellveggen ved inngangen til Måbøtunnelen i Eidfjord i 1988. Dette var det vanskelig for ham å fortelle om. 16 mennesker omkom.

Da han en måned før dette kom inn på politistasjonen i Drammen til pressekonferansen dagen etter at Therese Johannessen forsvant, så han ut som han bar all verdens sorg på skuldrene.

Da jeg hadde ham som gjest i radiostudio i NRK Buskerud i forbindelse med at han - etter oppnådd pensjonsalder - var hyra inn som fotosjef ved OL på Lillehammer, skjedde noe uventa. Jeg tenkte det var fint å takke for praten med å spille «Öppna landskap» med Ulf Lundell.

Da jeg ga signal om å sette i gang forspillet på plata mens jeg ønska ham lykke til, trakk han pusten i et fort, djupt drag og begynte å skjelve i hele ansiktet. Tårene spratt. Noe slikt hadde jeg ikke opplevd før.

Jeg fikk lage to TV-programmer om Johan, og hadde trivelige stunder sammen med ham.

Jeg er uendelig glad for at jeg fikk bli litt kjent med ham.

Dagsavisen Fremtiden har vært i kontakt med Johan Bruns datter Agnete Brun. Minneordet er publisert i samråd med henne.