Kultur

Knut Harald Pleym kritiserer kompensasjonsordning: – Store mangler

Mye av kompensasjonsmidlene fra Kulturdepartementet, som skulle gått til aktører som leier ut konsertlokaler og jobber på spillesteder, gjør ikke det, hevder arrangører.

Bilde 1 av 3
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Knut Harald Pleym ved Drammen Scener, representerer et av konserthusene som baserer seg både på utleie og egne arrangementer. Han mener det er tydelig at Kulturdepartementet har laget ordningen uten å ha snakket med bransjen eller skjønner hvordan økonomien i bransjen er.

– Det er store mangler i den ordningen som har vært til nå. Den gjenspeiler ikke hvordan driften på spillestedene er og hvordan samspillet mellom arrangører, spillesteder, management og bookingbyråer er. Den tar ikke høyde for alle de ulike modellene som er knytta til et arrangement. Det er det jeg synes er beklagelig, sier Pleym.

– I tillegg er den ordningen som eksisterer nå, veldig vanskelig å tolke. Noe av utfordringen er at ved utsettelse av arrangementer, så flytter man jo også på inntektene: Inntekter som vi skulle hatt på et tidligere tidspunkt, blir forskjøvet, og derved bortfaller de allerede opprinnelige inntektene. Inntektsbortfallet er derfor fortsatt like stort, sier han.

Les også: – Ved å ikke hjelpe det lokale kulturlivet, må vi også ta konsekvensene av det (+)

– Bildet er mye mer komplekst

Et annet moment, er serveringsinntekter knytta til arrangementene som faller helt bort:

– De utgjør er stor del av inntektsgrunnlaget vårt. Dette er det ikke kompensert for på noen måte, og det er egentlig ganske likt som det som idretten har vært tydelig på: Tapte billettinntekter er kun en liten del av inntektsgrunnlaget.

Pleym mener at bildet er mye mer komplekst enn kun tap av billettinntekter, og får støtte fra Jørgen Roll.

– Det er vel og bra at det har kommet en støtteordning fra kulturdepartementet for tapt inntekt i kultursektoren, men den ordningen som brukes nå fungerer kun på tapte billettinntekter. Det er en god del kulturaktører i Norge som driver med mye annet enn billettinntekter, sier Jørgen Roll ved Oslo Konserthus.

– Vi leier ut konserthuset til veldig mange arrangører, der vi ikke har noe med billettsalget å gjøre i det hele tatt. Flere konsertscener driver nesten utelukkende med utleie, som Olavshallen i Trondheim og Grieghallen i Bergen. Alle disse husene er ekstremt viktige kulturinstitusjoner i landet. Nå prøver vi å gjøre Kulturdepartementet klare over er at det er et stort hull i denne ordningen som rammer disse, sier Roll.

Les også: – Det virker som om vi, som har bygget opp små bedrifter fra grunnen av, er betydningsløse (+)

Får ikke kompensasjon

Per-Harald Nilsson, administrerende direktør i Stavanger konserthus, er enig:

–  Underleverandører får ikke kompensasjon for utgifter - det er jo spillestedene. Mange av midlene som skulle gått til de som leier ut og jobber på spillesteder, gjør ikke det. Det betyr at de store konserthusene og alle kulturhus som i hovedsak lever av å leie ut og tilrettelegge for konserter, ikke får den kompensasjonen for bortfall av konsertinntekter, forteller han.

– Slik det fungerer nå, er det opp til arrangøren om de vil gi noe av det de har mottatt av kompensasjon til spillestedet, eller ikke. Det kan lett føre til en krangel, forklarer Nilsson.

Han mener systemet er for lite transparent hva gjelder hvilke arrangementer som får kompensasjon, for at ordningen skal fungere.

– Sånn som det er nå, får man innsyn i hvor mye billettkompensasjon ulike arrangører har fått, men ikke over hvilke konkrete konserter og arrangementer det er snakk om. Det er kun en samlet sum. Spillestedene trenger å vite om den konkrete konserten som har fått kompensasjon. Hadde vi fått vite det, hadde systemet fungert. Og det er lett å kontrollere. Men da må vi ha innsyn, sier Nilsson.

– Alle vet at ordningen er opprettet og kokt i stand relativt kjapt, og at nå er kulturaktører selv nødt å komme med innspill for å tette de hullene som kommer til syne.

Derfor har organisasjonen Norske kulturhus og flere av de større konserthusene sendt innspill til Kulturdepartementet til en bedring av den midlertidig kompensasjonsordningen for arrangører i kultursektoren ved avlysning, stenging eller utsettelse av arrangementer som følge av COVID-19-utbruddet.

Les også: «Gave til Drammen kommune fra Peter Y. Berg jr. 1972» var det første mange av oss lærte å lese

Kontantstøtteordningen - også for kulturlivet

–  Kulturdepartementet har snakket både med Norske konsertarrangører, representanter for festivaler, arrangører,  institusjoner og deres foreninger. Vi har dessuten fått mange skriftlige innspill fra bransjen, svarer statssekretær Emma Lind i Kulturdepartementet.

–  Kompensasjonsordningen er rettet mot arrangører som har måttet avlyse sitt kulturarrangement som følge av helsemyndighetenes forbud mot arrangementer. Verdikjeden og økonomien rundt arrangørene er både kompleks og omfattende, men hvordan mottaker i ordningen benytter kompensasjonen blir et forhold mellom arrangør og underleverandører, og ikke noe Kulturdepartementet kan styre. Samtidig vil vi gjerne understreke behovet for at bransjen nå tenker helhetlig og samlet i denne krisesituasjonen. Hvis man i denne perioden skulle miste deler av dette økosystemet fordi man ikke ivaretar hverandre, risikerer resten av bransjen å stå svekket tilbake, sier Lind, og legger til:

–  I tillegg har Regjeringen iverksatt andre tiltak for å støtte små bedrifter og selvstendig næringsdrivende. Kontantstøtteordningen for næringslivet er tiltenkt skattepliktige bedrifter som har opplevd inntektstap som følge av koronasituasjonen. Den gjelder også for bedrifter og selvstendig næringsdrivende i kultursektoren.

Les også: Alle superhelter er satt på vent

Les også: Ber Drammen kommune ta grep for å unngå massekonkurser

Mer fra: Kultur