Krisesenteret i økonomisk krise – kan bli flyttet ut av kommunen

I 2011 etablerte Drammen og omkringliggende kommuner et interkommunalt krisesenter, som skal beskytte menn, kvinner og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold. På grunn av kommunesammenslåingene valgte Hurum, Røyken og Sande fra nyttår av å trekke seg ut av avtalen, mens Svelvik og Nedre Eiker ble en del av Drammen.

Øvre Eiker takket også nei til å bli med videre, og ønsket i stedet å kjøpe krisesentertjenester i Kongsberg. Dermed er Lier den eneste kommunen igjen i samarbeidet, men også Lier har varslet at de ønsker å utrede mulighetene for etablering av eget krisesenter. Dermed kan Drammen kommune bli stående alene om driften av krisesenteret fra nyttår.

– Det får store driftsmessige konsekvenser når det bare er fire av de åtte kommunene som har videreført samarbeidet. Dersom Lier trekker seg ut, vil Drammen være alene om driften av krisesenteret. Disse endringene har ført til reduserte inntekter i 2020 og en risiko for ytterligere inntektsreduksjon fra 2021, skriver rådmannen i saksinnlegget til onsdagens møte i hovedutvalget for helse, sosial og omsorg.

Les også: Kutt i arbeidsgiveravgiften gir Drammen kommune 156 millioner (+)

Tilbudet kan bli flyttet ut av kommunen

Rådmannen opplyser at årets samarbeidsavtale med Lier kommune medfører at Lier betaler 2,2 millioner til Drammen, som følgelig vil falle bort neste år hvis Lier trekker seg fra avtalen. For å redusere kostnadene ved en videre drift av tjenesten har rådmannen kommet opp med to alternative løsninger. En av dem er å legge ned tjenestetilbudet i Drammen, og heller kjøpe krisesentertjenester av en annen kommune.

– Dersom Drammen kommune velger å avvikle eget krisesentertilbud og heller kjøpe disse tjenestene i annen kommune vil det medføre at kommunen vil risikere å svekke sitt psykososiale beredskapstilbud, er rådmannens vurdering.

Den vurderingen støtter daglig leder i Drammensregionens krisesenter, Ingunn Eidset Åker, fullt ut.

– Hvis krisesentertilbudet blir flyttet ut av Drammen, vil det bli et helt annet tilbud. Hele hensikten med krisesenteret er at innbyggerne skal ha et lett tilgjengelig lavterskeltilbud, som skal beskytte menn, kvinner og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold. All statistikk tilsier at jo lengre veien er til krisesenteret, jo mindre blir det brukt, forteller Eidset Åker til Dagsavisen Fremtiden.

Les også: Nesten 900 millioner utbetalt i korona-kompensasjon

Frykter lengre opphold for brukerne

Alle kommuner er pliktige å ha et krisesentertilbud til sine innbyggere, men loven sier ikke noe om at det tilbudet fysisk må ligge i egen kommune. Derfor er det vanlig med interkommunale samarbeid, men i rådmannens utredning kommer det fram at det mest sannsynlige alternativet til Drammen vil bli Ringerike. Det er 68 kilometer hver vei.

– Det er klart at det for brukerne ikke er optimalt med så lang reisevei. Det gjør det også vanskeligere for de som jobber på krisesenteret å kjenne det øvrige hjelpesystemet der brukere bor i Drammen godt nok. Videre må brukere og de ansatte reise nesten sju mil for å ha møter med fastleger/ legevakt, NAV, psykisk helse, sykehus, advokater og øvrig kommunalt hjelpeapparat. Det er ingen effektiv bruk av arbeidsdagen, noe som kan medføre at brukerne bor lengre på krisesentrene enn nødvendig, sier Eidset Åker.

Avdelingslederen sier at de ønsker at beboerne på krisesenteret skal ha en så normal hverdag som mulig.

– Hvis du må flytte vekk fra kommunen du bor i, vil det gi utfordringer knyttet til den daglige livssituasjonen, med tanke på barnehage, jobb, skole og andre ting du er knyttet til på stedet der du bor. Vi prøver å opprettholde en så normal hverdag som mulig innenfor nødvendig sikkerhetshensyn som må tas. Selv om selve tjenesten nok er like bra i Ringsaker, vil det by på utfordringer, sier hun.

Les også: Fremskynder flomsikring av Mjøndalen sentrum

Koster samfunnet mellom 3-6 milliarder kroner nasjonalt hvert år

Verken rådmannen eller Eidset Åker ønsker å legge ned tilbudet i Drammen. Begge sier det vil være et dårlig signal å sende ut, og en nedprioritering av arbeidet mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, i det begge beskriver som en foregangskommune.

– Allerede i 1992 gikk flere frivillige kvinneforeninger sammen og sørget for et krisetilbud i Drammen, siden samfunnet ikke hadde et tilbud på den tiden. Det varte helt til 2011, da tilbudet ble lovfestet. I 2008 fikk Drammen på plass et unikt samarbeid med politiet og andre etater i arbeidet for å redusere vold i nære relasjoner, så Drammen har god og lang tradisjon på dette feltet, sier Eidset Åker.

Hun minner om at det ikke bare er selve botilbudet krisesenteret tilbyr.

– Krisesenteret er bare ett av flere tilbud kommunen har i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Vi har også et gratis samtaletilbud, der vi ønsker å forebygge at volden utøves. Vi ønsker å komme tidlig inn der det er konflikter, og gi hjelp på tidligst mulig tidspunkt. Rett og slett for å hindre at barn skal oppleve vold i utgangspunktet, sier hun og fortsetter:

Les også: Opplæringsutvalget vil ta bort krav om FAU og elevråd: – Redd demokratiet i skolen blir fjernet (+)

Vil samlokalisere kvinner og menn

Alternativet til å flytte tjenesten ut av kommunen, er naturlig nok å beholde tjenesten slik den er i dag. Det er rådmannens foretrukne alternativ, men med et kostnadsbesparende alternativ: å flytte dagens to boenheter sammen.

I dag er tilbudet for menn og kvinner adskilt, som det har vært siden tjenestetilbudet ble startet i 1992. Drammen eiendom estimerer at det vil koste 20 millioner kroner å bygge på dagens kvinnebolig, for å samle tjenestene på ett sted. Eiendomsselskapet anbefaler at kommunen skaffer seg et nytt bygg, som er mer egnet for formålet.

– Nå er det helt vanlig på de fleste krisesentere at tjenestene for menn og kvinner er lokalisert i samme bygg. Det eneste kravet er at de skal være fysisk adskilt fra hverandre. Det er sikkert fortsatt noen holdninger som taler imot, men all praksis sier at det fungerer godt. Vold i nære relasjoner handler ikke om kjønn, men om mennesker, sier Eidset Åker.

Rådmannen nevner flere effektiviseringsgevinster ved en slik løsning, deriblant at personalet ikke trenger å bevege seg mellom flere lokasjoner. Sikkerhetstilbudet vil bli bedre, siden mennene også vil få døgnbemanning, og det vil bli et bedre tilbud for barna som bor hos mennene. I tillegg håper rådmannen at en samlet løsning vil være mer attraktiv for fremtidige samarbeidskommuner, som igjen vil redusere kostnadene hos Drammen kommune.

– Å samle tilbudet vil være praktisk for å utnytte kompetansen hos de ansatte, som nå kan gi et bedre tilbud til barn av menn. Barna skal også ha sine egne kontakter og sitt eget tilbud, og det er mye enklere å få til hvis alt er samlet på ett hus. Jeg støtter rådmannen i hennes forslag, og synes det ser ut til at hun vil det beste for kommunens innbyggere, sier Eidset Åker.

Les portrett: FHI-sjef Camilla Stoltenberg: – Alle i familien min har hatt dramatiske opplevelser (+)