Nyheter

Kraftig fall i biltrafikken etter de nye bommene kom

I sommer satte kommunen opp 54 nye bommer rundt Oslo sentrum. Nå er resultatet klart: Biltrafikken her har sunket kraftig.

Bilde 1 av 4

– Det er veldig bra at biltrafikken går ned indre by. Utslippene går ned, samtidig med at det blir bedre framkommelighet for kollektivtrafikken, næringsliv og de som må bruke bil, sier miljøpolitisk talsperson i Oslo Arbeiderparti, Andreas Halse, til Dagsavisen.

1. juni i fjor satt kommunen opp 54 nye bomstasjoner i en ny ring rundt indre Oslo by som en del av Oslopakke 3 som ble vedtatt tverrpolitisk i 2017. 

Bommene skulle sørge for at flere betalte bompenger, samtidig som takstene andre steder i byen gikk noe ned. Nå, et halvt år seinere foreligger resultatene for hvordan trafikkutviklingen har vært.

Nedgang i sentrum

Gjennom den nye bomringen er trafikknedgangen på 6,8 fra høsten 2018 til høsten 2019. Tellingen for indre ring er gjort på seks steder, og - 6,8 prosent er ikke nødvendigvis et hundre prosent treffsikkert tall.

– Dette viser at politikken virker. Vi skal fortsette denne omleggingen, sier Halse.

###

Den gamle bomringen, ofte kalt Osloringen, har sett en liten trafikkoppgang med + 0,6 prosent i vest og nord. Bomringen ved bygrensa har sett en nedgang på 0,5 prosent i vest, en trafikkøkning på 0,5 prosent i sør mot Follo og en nedgang på 4,8 prosent i nord. Tallene stammer fra Oslopakke 3-sekretariatet, og er en del av forarbeidet til reforhandlingen av Oslopakke 3 som starter seinere i januar.

– I den øvre delen av Groruddalen går gjennomgangstrafikken ned. Det kan virke som om flere romerikinger tar toget inn til byen. Det er litt mer interntrafikk i Groruddalen. Summen av dette er at trafikken i Groruddalen har gått litt ned, og det er bra, sier Halse.

Miljøpolitisk talsperson i Oslo Ap Andreas Halse.

Forventer dere at trafikken skal gå ytterligere ned i åra som kommer?

– Litt, men ingenting kommer av seg selv. Det har vært en tøff politisk kamp for å få til disse endringene. Vi har et klart mål om at trafikken i Oslo skal bli utslippsfri og at det skal bli færre biler på veiene. Vi kommer til å gjøre enda mer for å få det til, som enda bedre kollektivtilbud og flere sykkelveier. Vi kan ikke lene oss tilbake nå og tro at resten går av seg selv, sier Halse.

Frp eller FNB? 

Bystyrerepresentant for partiet Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), Bjørn Revil, har ikke overraskende et annet syn på saken.

– Vi ser nå at det er en liten nedgang i bilkjøringen i sentrum, men vi vet ikke hvem det er som ikke lenger kjører bil. Det kan være at folk som har behov for bil, men som har dårlig økonomi som er rammet, mens de med god økonomi kjører som før. Det kan være en usosial effekt av byrådets bompengepolitikk, sier Revil, som også påpeker at de nye bomstasjonene burde vært ordentlig utredet slik at man hadde visst hvem det er som rammes hardest.

Bjørn Revil, førstekandidat FNB Oslo. Bjørn Revil er gruppeleder for FNB i bystyret. Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB). Fagerheimgata nedenfor Sinsenkrysset.

Han knytter også nedgangen i biltrafikken til at mange butikker i Oslo sentrum sliter, som for eksempel den over 100 år gamle møbelbutikken A. Krosby, som i fjor varslet at de ville flytte ut av byen blant annet som følge av færre parkeringsplasser.

Er det ikke fair at også folk som bor sentralt i Oslo betaler bompenger, og ikke bare folk i ytre by?

– Vi mener åpenbart at det mest rettferdige er om alle hadde betalt mindre bompenger. Jeg oppfatter det som en litt kunstig problemstilling. Jeg tror folk i stedet for å kjøre til sentrum for å handle nå kjører til et kjøpesenter utenfor byen i stedet. Det er ikke sikkert dette fører til mindre bilkjøring, men at sentrum blir et dødere sted. Hvis konsekvensen av at det er dyrt å kjøre til sentrum blir at folk i stedet kjører til Nordbysenteret i Sverige er det ikke bra, sier Revil.

Handling og besøk

Halse i Ap sier at omleggingen som skjer både i Oslo og i resten av Norge som en del av det grønne skiftet nødvendigvis vil føre til at noen deler av næringslivet vil merke dårligere vilkår, samtidig som andre deler av næringslivet vil blomstre.

– Tallene viser at det går bra for næringslivet i Oslo, og vi tiltrekker oss nye bedrifter og flere arbeidsplasser i sum. Og med en nedgang i biltrafikken betyr det også kortere reisetid når man skal levere en vare. Det blir enklere og raskere, og dermed billigere, sier Halse.

Han er ikke bekymret for at flere unngår sentrum når de skal handle, men i stedet tar bilen til et kjøpesenter utenfor sentrum.

– Vi har ingen tall som tyder på at det skjer. Mye av biltrafikken i Oslo handler ikke om å dra på shopping, men alt mulig annet. Nå ser vi at flere velger å droppe bilen og i stedet tar kollektiv eller sykkel når de skal besøke noen. Det er bra, sier Halse.

Underfinansiering

Samtidig som at biltrafikken faller går nødvendigvis også inntektene kommunen får fra bilistene gjennom bommene ned. Oslopakke 3, der alle de store kollektisatsingene i byen ligger, er allerede underfinansiert. Det kan skape hodebry for politikerne.

– Det får vi løse etter hvert. Det viktigste er at utslippene går ned, sier Halse.

Mer fra Dagsavisen