Koronakrisen rammer unge hardest: – Det må opprettes flere studieplasser til høsten

Fredag kom søkertallene for høyere utdanning. Aldri før har så mange søkt seg til universiteter og høgskoler. I år har over 150.000 personer søkt studieplass via Samordna opptak. 

Det er rundt 12.000 flere enn i 2019 og en økning på 8,7 prosent. I tillegg har over 9.400 søkt seg til fagskolene.

– Erfaringer fra tidligere kriser viser at flere ønske å utdanne seg når tidene er dårlige. Koronakrisen er intet unntak. Det er gode nyheter fordi Norge trenger godt utdannede folk i alle sektorer i årene som kommer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), i følge NTB.

LES OGSÅ: Disse studiene er mest populære ved Universitetet i Sørøst-Norge

Samtidig er 430.000 personer registrert som helt ledige, delvis ledige eller arbeidssøkende hos Nav, og det er de unge som er hardest rammet av permitteringsbølgen. Ledigheten er aller høyest blant kvinner i aldersgruppen 20–24 år, der nesten 17 prosent nå er registrert som helt ledige. Deretter følger menn i samme aldersgruppe.

– Vi vet fra tidligere kriser at ledigheten vokser mest blant unge, sier Sveinung Skule, direktør i Kompetanse Norge, som er et direktorat underlagt Kunnskapsdepartementet.

Han mener myndighetene nå bør bygge ut utdanningssystemet og tilby flere studieplasser for å unngå at unge blir gående ledige over lang tid. 

– Unge som ellers ville gått ut i arbeidsmarkedet etter videregående, vil ikke få jobb. De vil i større grad søke videre utdanning, for eksempel i fagskoler.

Fagskoler tilbyr korte, yrkesrettede utdanninger som ofte er mulig å kombinere med jobb. Skule tror også at de som allerede er i et utdanningsløp, vil fortsette studiene og ta en høyere grad. I tillegg ser han for seg at flere godt voksne arbeidstakere som nå er permittert, vil ta videreutdannelse.

LES OGSÅ: Koronakrise kan gi sommersmell på sykehusene

Trenger flere plasser

Knut Røed, forsker ved Frischsenteret, mener i likhet med Skule at myndighetene må opprette flere studieplasser ved universitetene og høgskolene. 

– Det bør skje allerede til høsten, og det må også gis et tilbud til dem som ikke har fullført videregående, i kombinasjon med dagpenger, sier Røed, som er en av Norges fremste forskere innenfor arbeids- og velferdsforskning. 

Samfunnsøkonomen mener det er spesielt viktig at myndighetene kommer med kraftfulle tiltak som er rettet mot unge som ikke lett får seg jobb.

– Det må settes inn et støt som er rettet mot denne gruppen. Skal man lykkes, må det etableres et tilpasset tilbud til dem som har lav utdannelse. De må også få hjelp til å finne alternative karriereveier. For verden kan se annerledes ut når denne krisen er over.

Han mener det er all grunn til å tro at det blir trangt på arbeidsmarkedet i tida framover.

LES OGSÅ: SSB-prognose: Vi kan vente oss flere år med rekordlav lønnsvekst

Skyhøy arbeidsledighet

Arbeidsledigheten i Norge er nå på over 10 prosent. Innenfor reiseliv og transport er hele 28 prosent av arbeidsstyrken registrert som helt ledige. Deretter følger butikkjobber og serviceyrker, med en ledighet på over 15 prosent.

Arbeidsledigheten er på sitt høyeste nivå siden 1930-tallet. Den forrige toppen var i 1993. Da var seks prosent av arbeidsstyrken uten jobb.

Skule i Kompetanse Norge er ikke i tvil om at den høye ledigheten vil føre til at det blir et stort press på å opprette flere studieplasser allerede til høsten.Han viser til hva som skjedde i 1993 da ledighetstallene var høye. Da ble det opprettet en rekke nye studieplasser ved norske universiteter.

Skule er kritisk til hva myndighetene valgte å satse på den gangen. 

– Man tenkte ikke nok på hva slags kompetanse det var behov for i framtida og satset litt for mye på billige studieplasser der det var lett å fylle på med flere studenter.

Skule sikter blant annet til ulike fag innenfor humaniora og samfunnsfag, der det var vanlig å ha forelesninger for et stort antall studenter.

– Når man bygger ut kapasiteten, setter det varige spor. Det er viktig at man nå har en klar tanke om hvilken kompetanse Norge trenger i tida framover og en plan for hvilke studier som bør bygges ut, sier Skule.

Knut Røed mener myndighetene bør være forsiktige med å satse utelukkende på studier og yrker som det er størst behov for i dag.

– Historien har vist at det er en veldig usikker vitenskap å forutse hva slags behov det vil være i framtiden. Det kan jo godt hende at det vil være yrker innenfor kunstfag og humaniora som vil oppleve sterkest vekst –  yrker som maskiner ikke lett kan overta, sier Røed.  

LES OGSÅ: Én av ti vil ikke sende barna tilbake på skolen neste uke

– Studentene søker seg til trygge yrker   

Skule tror koronakrisen vil føre til at flere unge kommer til å velge en utdannelse innenfor fagområder der det er et stort behov for arbeidskraft.

– All erfaring viser at studentene søker seg til de trygge yrkene i dårlige tider, sier han.

De ferske søkertallene fra Samordna Opptak viser at hver fjerde søker har helsefag som førstevalg. Sykepleierutdanningen har en økning i førstevalgsøkere på 5,8 prosent etter nedgangen i fjor på -18,7 prosent. Nesten hver tiende søker har sykepleierutdanning som førstevalg. Hvert år utdannes det nå flere sykepleiere enn året før, skriver NTB.

– Helsevesenet står i frontlinjen i møte med den internasjonale pandemien. Det gleder meg å se at det viktige arbeidet alle ansatte i helse- og omsorgssektoren vår inspirerer så mange til å søke en helsefaglig utdanning. Vi trenger hver eneste en av dem, både nå og i tiårene som kommer, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheimda han presenterte søkertallene fredag.

De viser også at det er en markant økning i søkere til flere studier. Den største økningen har studieområdene historiefag, mediefag, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag, som alle opplever en oppgang på over 20 prosent sammenlignet med 2019. Økningen er også markant for landbruksstudier, realfag og IKT.

LES OGSÅ: 6.000 selskaper har søkt om koronahjelp

Ingen lovnader fra ministeren

Dagsavisen har spurt forsknings- og høyere utdanningsminister Asheim om regjeringen kommer til å opprette flere studieplasser til høsten.

– Det kan hende, men vi må komme tilbake til hva vi gjør. Vi må først vite hvor mange som søker, hvor de søker og hvor mange som er kvalifisert. Dette er også et budsjettspørsmål.

Asheim mener utbyggingen av flere studieplasser ved universitetene i 1993, ikke kan sammenlignes med situasjonen i dag. 
 
– Kapasiteten var en helt annen i 1993. I dag har vi nesten 300.000 studenter i Norge. Det holder heller ikke bare å bygge ut plasser, vi må også sørge for at det er god kvalitet og at studentene følges opp.

Saken fortsetter under bildet.

Henrik Asheim, forsknings- og høyere utdanningsminister. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

LES OGSÅ: Hver tredje familie sliter under koronakrisen

Asheim forteller at de fram til nå har fokusert på å oppskalere etter- og videreutdanningstilbudet, styrke fagskolene og hente ut ledig kapasitet ved høgskolene og universitetene. Han mener det også er viktig å endre regelverket slik at folk som går på dagpenger kan ta kurs og formalisere sin kompetanse uten at de mister dagpengene.

Han tror i likhet med Skule at mange kommer til å velge trygge yrker, men han mener politikerne bør være forsiktige med å detaljstyre studietilbudet etter hva det er mest behov for til enhver tid. Han viser til at det er satset på både lærer-, sykepleie- og IKT-utdanninger de siste årene, men vil ikke si noe om det allerede til høsten vil bli aktuelt å opprette flere plasser til disse studiene.
 
– Vi har gått bort fra at politikere skal detaljstyre etter konjunkturer. Etterspørselen etter arbeidskraft i byggenæringen har for eksempel svingt mye. Hvis vi i for stor grad løper etter konjunkturene, kan man ende med at behovet har endret seg når studentene er ferdig utdannet.

LES OGSÅ: Koronaviruset kan blusse opp igjen, advarer epidemiolog