Kiosken har klart seg gjennom flytting og nedgangstider - så kom koronaen: – 30-40 prosent nedgang

De gode, gamle pølsebuene er det stadig færre av her i landet - de kioskene der du kunne stikke innom i storefri og få en halvliter brus og en varm pølse, eller hvor du kunne sykle innom en varm sommerdag for en is, selv om det var søndag. Og hvor det alltid var en vennlig noen innenfor luka, som gjorde det til mer enn bare et raskt kjøp.

Storhetstida var på 60- og 70-tallet, og siden har stadig flere kiosker i Norge langt ned. Bare i løpet av årene 2014-2019 ble 170 kiosker i Norge lagt ned. Og de som står igjen er i stor grad kjedekiosker. Men det finnes noen unntak.

Et av dem er Dalen kiosk i Kobbervikdalen, en institusjon i drammensdistriktet.

Suksess - så kom koronaen

Det er ikke så rart - den åpnet først i 1959, så generasjoner av drammensere har gomlet i seg pølser fra kiosken. Så var den stengt i flere år, mellom 2011 til 2018, på grunn av blant annet byggearbeider og ny reguleringsplan.

I 2018 åpnet den igjen, etter å ha blitt flyttet til andre siden av gata, og drammenserne valfartet til kiosken for å sikre seg pølse i bløyta brød, gjerne med kioskdriver Hilde Gundersens hjemmelagde varmløk på toppen. Og suksessen har fortsatt, forteller Gunnar Gundersen.

– De kundene vi har er kjempehyggelige. Det er bare positive tilbakemeldinger. Det er det som gjør at det er artig å drive, sier han. Men 2020 og starten på 2021 har vært tøft for kiosken - på grunn av koronapandemien.

– Vi har merket 30-40 prosent nedgang etter koronaen. Det er spesielt nå i januar det har vært tøft. Men vi har såpass små utgifter, og entusiaster som jobber hos oss, at vi tror vi skal klare dette, sier Gundersen.

Dalen kiosk har eksistert siden 1959, men gjenoppsto i 2018, etter å ha vært stengt i syv år. Foto: Emma Huisman Moskvil

Treningspølsa forsvant

Forklaringa på nedgangen er enkel: de har mistet en viktig kundegruppe, nemlig de som trener og spiller fotball, hockey og lignende, og gjerne kommer innom etter trening for ei pølse.

– Vi er oppe fra halv fire til ti om kvelden. Så de kommer ofte innom etter treninger. Den gruppa er helt borte. Det er grunnen til nedgangen, sier Gundersen.

Der noen lokalkiosker opplever større omsetning fordi flere er hjemme, er ikke det tilfellet for Dalen - som ligger i et industriområde og blant annet har hatt treningsfolket som viktige kunder. Men Gundersen tror de skal klare dette også.

– Vi prøver å holde ut til dette er over, og det blir normale tilstander. Det hadde vært synd å måtte stenge såpass kort tid etter at vi åpnet igjen.

Et sosialt møtepunkt

Men det er fremdeles mange som tar turen til kiosken. Og flere bruker det som et sosialt avbrekk, forteller Gundersen.

– Mange av kundene som kommer hit kjører hit, kommer for å slå av en prat. Det er ofte jeg står og prater med dem i luka her. Og det hender vi kan prate lenge. Om tykt og tynt, fotball, alt som skjer. Mange ser på det som noe sosialt. De trenger en kjøretur, og kommer hit for å snakke med oss, sier han.

LES OGSÅ: Pølsebua, pølsebua, hvor har du gjort av deg?

I løpet av det siste året har de også hatt flere yngre kunder og flere ungdommer innom.

– På slutten før koronaen kom var det stadig mer og mer ungdom, spesielt på våren og sommeren. Mye kjekk ungdom, som brukte dette som et sosialt sted. Det har aldri vært noe problemer her eller noe bråk, bare hyggelige ungdommer, sier Gundersen.

Det har heller aldri vært innbrudd i kiosken. Det er som om folk lar den være i fred, at de kun ønsker den godt.

God gammel tradisjon

Tross flere unge etter gjenåpningen er de fleste kundene over 50. Og for dem er kiosken også et nostalgisk symbol.

– I Drammen var det masse pølsebuer på 50-60-tallet. De var veldig populære, det var kiosker overalt. Mange husker det, og er født og oppvokst med det. De syns det er koselig å komme ut hit, gamle minner vekkes.

Og det skal helst være akkurat slik det alltid har vært. Det er noe av det viktigste for å lykkes, tror Gundersen. Samme type pølser, ordentlige brød. Hjemmelagd løktopping og potetmos.

– Det er ferskvare hver dag. Det er hele nøkkelen, at du er nøye, at det er kvalitet. Og det er mange i den gamle garden som skal ha pølsebrød med bløyte. Det er nostalgi.

Gunnar Gundersen og kona Hilde jobber fremdeles deltid i kiosken, selv om de er pensjonister. At de har en annen inntekt - pensjonen - og dermed kan unnlate å ta ut så mye lønn er avgjørende for at de kan klare seg tross færre kunder.

Gjenoppsto fra de døde

Selv om det ikke var mangel på kunder som gjorde at kiosken la ned i 2011, var det nok mange som trodde den aldri ville åpne igjen. At kioskens glansdager var forbi.

Den sto en stund og forfalt, med uavklart skjebne - alt skulle rives på området rundt, og det måtte ny reguleringsplan til. Men etter mye om og men fikk eierne tillatelse til å flytte den, og dispensasjon fra reguleringsplanen så den kunne åpnes. Tillatelsen fra politikerne kom i 2017, og da var det bare å sette i gang med forberedelser til åpning.

Asle Wang tok disse bildene av den forlatte kiosken i 2015. Da spådde han at den snart ikke ville eksistere mer. I dag sier han at han er glad for at han tok feil. Foto: Asle Wang

For ganske nøyaktig tre år siden, 28. januar 2018, var gjenoppstandelsen et faktum. Og hundrevis av drammensere strømmet til for å få Braathen-pølser og glass-cola.

Selv om gjenåpningen har vært en suksess er det såklart også en risiko når de som driver kiosken er pensjonerte. Å få ungdommen til å ta over er ikke nødvendigvis lett. Men det har Gundersen-paret fått til. I dag er Thomas Holst (25) både daglig leder og styreleder i kiosken. Annenhver uke er det han som styrer sjappa. Og han vil videreføre tradisjonene når han tar over for godt:

– Thomas skal drive med det samme. Han har jo jobba her omtrent siden vi åpnet igjen, og er helt drillet på det vi gjør her. Det er hele nøkkelen, å ikke gjøre noen forandring. Det må være det gamle konseptet. Det blir ikke noe kebab her, konkluderer Gunnar Gundersen.

Gunnar Gundersen kunne puste lettet ut da Thomas Holst (25) tok over som daglig leder, og dermed sikret at livsverket hans lever videre, akkurat som det alltid har vært. Foto: Emma Huisman Moskvil