Nyheter

– Kan bety at mange tror de ikke har vern mot diskriminering

Hanne Bjurstrøm (59) mener etnisk diskriminering i arbeidslivet er et stort problem og ønsker flere saker inn for diskrimineringsombudet.

Ifølge Bjurstrøm må dette problemet løses ved at både arbeidsgivere og samfunnet endrer holdninger til mennesker med utenlandsk opprinnelse. Hun presiserer at Norge har vært et multikulturelt samfunn i veldig mange år, og at det derfor er ganske utrolig i 2019 fortsatt har diskriminerende holdninger ovenfor de som ikke har etnisk norsk bakgrunn.

Det er uhørt at det at man ikke har norskklingende navn eller ikke ser norsk ut, skal slå negativt ut for deg som arbeidssøker. Det som er så spesielt, er at arbeidsgivere er tydelige og åpne på dette, sier Bjurstrøm, som er kjent med historier om arbeidsgivere som under intervjuer har spurt ikke-etnisk norske arbeidssøkere om å lese eller skrive noe på norsk, slik som Glenn Hole som Dagsavisen Fremtiden tidligere har skrevet om.

LES OGSÅ: Adopterte Glenn Hole ble spurt om når han skiftet navn

Vanskeligere for utenlandske å få positiv respons

Ifølge Bjurstrøm viser både nylig forskning og mennesker som står frem med sine historier at det er vanskeligere å få positiv respons for arbeidssøkere med utenlandsk opprinnelse enn for etnisk norske arbeidssøkere.

Forskning fra blant annet FAFO, og enkeltfortellinger, viser at arbeidsgivere dessverre diskriminerer på bakgrunn av etnisitet. Vi får også inn en del saker på dette, men ikke veldig mange. Det er kanskje verre, for det kan bety at mange aksepterer at det er sånn, og at de ikke tror de har noe vern i forhold til dette, sier Bjurstrøm.

Bjurstrøm har to overordnede bekymringer i forbindelse med dette, og disse gjelder både arbeidsgivere som diskriminerer søkere på bakgrunn av etnisitet, og konsekvensene dette får for arbeidssøkere med utenlandsk opprinnelse.

– Hvis jeg skal appellere til arbeidsgivere, så er det utrolig dumt av dem å diskriminere på bakgrunn av etnisitet. Kloke arbeidsgivere skjønner at det er lurt å ha mangfold i bedrifter. Forskning viser at bedrifter som satser på mangfold, gjør det bedre økonomisk enn andre. Det er også veldig ille at disse arbeidssøkerne, som har kvalifikasjonene i orden og vil inn i norsk arbeidsliv, blir møtt med slike holdninger. Det gjør noe med deg, sier Bjurstrøm.

LES OGSÅ: Diskriminering i forbindelse med jobbsøking er forbudt

– Må endre holdninger i samfunnet

Hanne Bjurstrøm mener hovedproblemet i forbindelse med dette er de fordommene og stereotypiene samfunnet møter mennesker med utenlandsk bakgrunn på i hverdagen. Ifølge Bjurstrøm må holdninger i samfunnet endres for at forekomsten av etnisk diskriminering i forbindelse med jobbsøking skal reduseres.

Selvfølgelig må arbeidsgivere endre seg, men arbeidsgivere er bare folk som lever i Norge. Det at de diskriminerer på bakgrunn av etnisitet er jeg redd gjenspeiler holdninger som vi har i Norge, sier Bjurstrøm.

Hun konstaterer at man må ha en åpen dialog for å bli kjent med det som er fremmed, og å snakke om- og erkjenne at man har fordommer for å oppnå en holdningsendring i samfunnet og en mer kompleks kultur i arbeidslivet.

Vi har kulturelle utfordringer i Norge, og det ser vi blant annet gjennom etnisk diskriminering i arbeidslivet. Søkere tillegges negative egenskaper på bakgrunn av utenlandske navn, til og med de med utdanning fra Norge. Diskrimineringsvernet handler om at man skal vurderes ut ifra sine kvalifikasjoner, ikke på grunnlag av fordommer og stereotypier, sier Bjurstrøm.

Byttet navn for å få seg jobb

Bjurstrøm uttalte seg nylig om etnisk diskriminering i arbeidslivet under podkasten «Utafor», i episoden «Å bytte navn mot jobb». Episoden tok blant annet for seg Kevin Marianayagam (28) fra Stavanger, som har norsk mor og srilankisk far. Han er høyt utdannet med to bachelorgrader og en mastergrad i industriell økonomi, men slet likevel med å få seg jobb etter endt utdannelse.

Kevin Marianayagam (28) byttet etternavn da han ikke fikk noe positiv respons på jobbsøknadene sine.

Jeg begynte å søke jobber fra januar 2018, mens jeg skrev masteroppgaven. Da jeg var ferdig med masteren i mai/juni samme år, hadde jeg bare fått avslag på jobbene jeg søkte på selv om jeg var kvalifisert. Da andre på studiet fikk jobb med mindre kvalifikasjoner enn jeg hadde, begynte det å skurre litt, forteller Marianayagam.

Etter å ha lest en artikkel som viste at arbeidssøkere med utenlandske navn hadde mindre sannsynlighet for å få seg jobb enn søkere med norske navn, ville Kevin Marianayagam se hva som skjedde hvis han byttet til morens etternavn Rydland.

Til mitt sjokk fikk jeg en helt annen respons på søknadene med Rydland som etternavn. Plutselig fikk jeg telefoner fra interesserte arbeidsgivere, og jeg ble innkalt til jobbintervju, sier Marianayagam.

"Hvor kommer du egentlig fra?"

Under jobbintervjuer opplevde Marianayagam derimot å få spørsmål om sin etniske bakgrunn.

Jeg har blitt spurt om hvor jeg egentlig kommer fra. Jeg ser jo ikke ut som en typisk nordmann, så jeg skjønner at man blir interessert i hva slags kulturell bakgrunn jeg har. Det synes jeg er rimelig, men det går an å spørre på en finere måte – jeg er jo fra Norge, sier Marianayagam.

Marianayagam har i dag fast jobb i et stort IT-konsulentselskap, hvor han selv jobbet som rekrutterer. Erfaringene han har vært igjennom gjorde han mer bevisst på fordommer under rekrutteringsprosesser fra den andre siden av bordet.

Jeg tok meg selv i å gjøre lignende antakelser, og ville dermed ikke la etnisitet påvirke rekrutteringsprosesser. Jeg vet jo om andre som har vært i samme situasjon som meg, men som ikke har mulighet til å bytte til et norsk etternavn da begge foreldrene er utenlandske. De blir dømt etter navnet sitt og ikke kvalifikasjonene. Det er helt feil premisser, og det må arbeidsgivere bevisstgjøres på, sier Marianayagam.

Ville løfte frem usynlige stemmer

Synva Hjørnevik (28) laget podkasten "Utafor" for å løfte frem det hun kaller usynlige stemmer i samfunnet. I episoden "Å bytte navn mot jobb" forteller Kevin Marianayagam sin historie, og Hanne Bjurstrøm uttaler seg om etnisk diskriminering.

Synva Hjørnevik (28) laget podkasten «Utafor» for å løfte frem det hun kaller usynlige stemmer i samfunnet. Bakgrunnen for episoden «Å bytte navn mot jobb» var Kevins historie, som hun fikk høre gjennom en venninne. Etter at episoden ble sluppet fikk hun stor respons fra mange som kjente seg igjen i Kevins historie.

Responsen jeg fikk på denne episoden viser hvor stort dette problemet er. Det er så mange som har sendt meg meldinger og sagt at de kjenner seg så igjen i Kevins historie, og at de syntes det var en lettelse å høre noen stå frem og anerkjenne etnisk diskriminering i arbeidslivet som det problemet det faktisk er. Jeg tror man må tørre å snakke mer om dette, sier Hjørnevik.

Mer fra Dagsavisen