Nyheter

– Jo før vi erkjenner at miljøbevegelsen er en folkebevegelse, jo bedre

Arbeiderparti-nestor Martin Kolberg vil stable på beina en ny rødgrønn allianse fram mot valget i 2021. Her åpner han for å ha med MDG, men setter en hard strek ved Rødt. Det er det spesielt én grunn til.

I dette intervjuet åpner stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Martin Kolberg, for samarbeid med MDG, setter Rødt i bås med Trump og slår fast at Ap må bli skattens fundamentale forsvarer. 

*

Året er 1972. Norge står overfor et avgjørende valg: Skal vi si ja til tettere europeisk samarbeid gjennom EEC, eller skal vi fortsette å være annerledeslandet og velge å stå utenfor? Ja-siden har lenge ledet på målingene. Statsminister Trygve Bratteli har attpåtil annonsert sin avgang dersom flertallet sier nei. I Arbeiderpartiet og fagbevegelsen er selvtilliten stor. Folket vil si ja til EEC, er gjennomgangstonen i partiet. Så kommer sjokkresultatet: 53,5 prosent vil det annerledes.

– Vi klarte ikke å fange opp at dette var en ny folkebevegelse, sier Martin Kolberg.

Tilbake til nåtid. Kolberg har funnet seg til rette bak pulten på kontoret i Stortingets øverste etasje. Fra veggen skuer en av etterkrigstidens fremste partibyggere ned på oss: den ivrige EF-forkjemperen Haakon Lie.

OSLO 19720922:
Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EF arrangerte stort fakkeltog i Oslo et par dager før folkeavstemningen . I forgrunnen et stort banner med teksten  " Stem Nei! " 
EEC / EF / EU
Foto: NTB / SCANPIX

Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EF arrangerte stort fakkeltog i Oslo et par dager før folkeavstemningen i 1972. Foto: NTB Scanpix.

Les også: Ap legger bort oljekompromiss for LoVeSe

Kolberg, som har beina trygt plantet på motsatt side i EU-spørsmålet, er opptatt av at Ap ikke skal gå i samme felle nå som i 1972:

– Jo før vi erkjenner at miljøbevegelsen er en liknende type folkebevegelse, jo bedre, sier Kolberg og fortsetter:

– Utfordringen vår nå er å håndtere miljøspørsmålet, og det må vi gjøre offensivt.

Det gjelder også fagbevegelsen, understreker Kolberg.

– Norsk fagbevegelses største styrke har alltid vært at den er fremtidsrettet. Det må den være nå også.

Ap-ringreven, som i sin tid svarte «fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen» da han skulle forklare hvem partiets viktigste støttespillere er, mener Ap-vedtaket om å si nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja var helt riktig – selv om det vakte harme i deler av LO.

Men er partiet klar for å røre ved nok en hellig ku i oljepolitikken: oljeskatteregimet?

Tidligere har Arbeiderpartiets klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide åpnet for å diskutere den såkalte leterefusjonsordningen, som gir milliarder til oljeselskapene. Kolberg mener ordningen har vært en suksess. Men:

– Det betyr ikke at vi skal være statiske. Her må alle steiner snus, sier Kolberg.

Les også: MDG på tråden med Venstre 

– Sammen med Miljøpartiet

I disse dager snus også alle steiner for å forstå hvordan Ap endte opp med nok et krisevalg, men også hvordan partiet skal reise seg igjen.

Kolberg mener det nå er avgjørende å samle venstresida for å ta makten fra Solberg om to år.

– Vi må få vekk Høyre-regjeringen. De må bort. Det må vi gjøre sammen med de andre partiene på venstresida, inkludert Miljøpartiet De Grønne.

Kolberg var partisekretær da Ap inngikk det rødgrønne samarbeidet med SV og Senterpartiet som resulterte i to regjeringsperioder. Rødgrønt samarbeid er fortsatt Kolbergs kongstanke, men nå rydder han plass til et parti til:

– Vi må gjøre dette sammen med entusiastene. Sammen med Miljøpartiet De Grønne, sier Kolberg.

På spørsmål om MDG også bør få plass rundt kongens bord sammen med Ap, vil ikke Kolberg svare konkluderende. Han mener dette må være en modningsprosess i Arbeiderpartiet, fagbevegelsen og i MDG selv.

LO har vært tydelig på at et samarbeid med Miljøpartiet De Grønne (MDG) er fullstendig utelukket. Fellesforbundet leder Jørn Eggum, som representerer 160.000 medlemmer blant annet i industrien og olje- og gassektoren, har tidligere beskyldt MDG for å ha en «dustete politikk» og kalt dem «nikkersfolk». Flere Ap-topper har derimot satt døra på gløtt for et fremtidig MDG-samarbeid.

Her vil Kolberg bygge bro.

– Når MDG får tenkt seg om, så skjønner de at de ikke når sine målsettinger uten å samarbeide med venstresiden i politikken og fagbevegelsen.

Les også: Hadia Tajik mener det er uaktuelt å snakke om regjeringssamarbeid med MDG nå

Rødt i bås med Trump

Der LO kategorisk avviser ethvert regjeringssamarbeid med MDG, slamrer Kolberg døren kontant igjen for et annet av floraens fløypartier:

– Jeg setter streken ved Rødt, sier Kolberg.

– De har gått tilbake til en gammel taktikk der de bruker kreftene sine på å kritisere oss, og det beklager jeg.

Men det er ikke først og fremst retorikken som plager Kolberg. Det er heller fremveksten av det han kaller «nasjonalistisk tenkning» i partiet Rødt og i partiets omgivelser.

Igjen penser samtalen over på Norges forhold til EU. Kolberg sier at han er «veldig glad» for at Fellesforbundet på sitt landsmøte denne uken stemte for å beholde EØS-avtalen, tross krav om å utrede alternativer. Like fullt er han bekymret for strømningene som ligger under kravene om utmelding.

– Jeg har store problemer med å forstå og akseptere at mye av drivkraften bak dette, handler om en nasjonalistisk tenkning. Ikke minst i Rødt. Argumentet de framfører er at Norge klarer seg best alene. Det aksepterer jeg ikke. Jeg mener det er veldig konservativt, sier Kolberg og fortsetter:

– Det er å stille seg i bås med høyrekrefter i Europa og med Trump, som vil ha en slik nasjonalistisk utvikling.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener Kolberg ikke har hørt godt nok etter på EØS-debatten denne uka.

– Det er en grov og uriktig påstand, ikke bare mot Rødt, men som også slår hundrevis av tillitsvalgte og tusenvis av medlemmer i Fellesforbundet i hartkorn med Trump. Vi har ingenting imot arbeidsinnvandrere. Det vi kritiserer er EØS-avtalens uregulerte arbeidsinnvandring som fører til at ansatte med norske lønns- og arbeidsvilkår blir erstattet med ansatte som har dårligere vilkår. Ansvaret for dette legger vi selvsagt ikke på arbeidsinnvandrerne, sier Moxnes.

Les også: Erna ble stjerna tross mer venstrevridde velgere

Sommerintervju med Bjørnar Moxnes

Martin Kolberg lytter ikke til fagforeningsfolk, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Foto: Lene Sørøy Neverdal 

Rødt-lederen står hardnakket på at EØS-avtalen fører til at arbeidsvilkår som er kjempet fram gjennom 100 år blir ødelagt i flere bransjer av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

– Dette er sosial dumping satt i system. Det er synd at Kolberg ikke lytter til fagforeningsfolk fra byggebransjen, transport og industri, som forteller om dette, og hvis det er fremmedfiendtlig å ha regler som sikrer en viss balanse i arbeidslivet, hva skal vi si om Aps strenge grenser for mennesker som flykter fra borgerkrig og tortur? Mot folk som søker asyl, har Ap strammet så hardt til at det kommer på kant med FNs anbefalinger. Når de samme politikerne forsvarer EUs regime for arbeidskraftimport med appeller om internasjonal solidaritet, klinger det hult, mener han.

Rødt-lederen stiller seg også uforstående til at Rødt skal ha falt tilbake i gamle mønstre.

– Vi er først og fremst den sittende regjeringas tydeligste motstandere. Men i en tid hvor klasseskiller og klimagassutslipp øker, trengs det mer demokrati, ikke mer makt til kapitaleierne. Markedsøkonomien løser ikke disse problemene, tvert imot.

Les også: Jonas Gahr Støre advarer mot samarbeidsdebatt i Arbeiderpartiet

Skattens fremste forsvarer

For å vinne valget i 2021, holder det ikke bare med riktig lag. Ap trenger også et vinnerprosjekt. Prosjektet er tydelig for Kolberg: Ap må forsvare og bygge ut velferdsstaten og bekjempe todelingen av arbeidslivet.

– Vi må bli skattens fundamentale forsvarer, sier Ap-nestoren.

Han mener Ap må vurdere om det trengs nye justeringer for å forbedre fordelingseffekten av skattene.

– Vi må gradvis skru det til slik at de som har mye, må skatte mer mens de som tjener lite, må skatte mindre. Der må vi være veldig tydelige, sier Kolberg.

Også i 2017 var skatt en viktig valgkampsak for Ap. Partiet gikk høyt ut med løfter om en skatteøkning på 15 milliarder kroner – og falt pladask på målingene. Skattebudskapet var en av årsakene til det dårlige valgresultatet, har Ap selv konkludert i ettertid. Kolberg er ikke enig.

– Det er ikke bevist at det var feil strategi. Hvor er bevisene for det? spør Kolberg.

Les også: Ap-ordfører: – Skolemat som hovedsatsing holder ikke

Skattekutt har vært en gjenganger i Solberg-regjeringens budsjetter. Siden 2013 er skattene til sammen blitt redusert med 25,5 milliarder kroner, inkludert en reduksjon i den alminnelige inntektsskatten fra 28 til 22 prosent.

– Bør Ap reversere alle disse kuttene?

– Vi må gå tilbake på veldig mye av skattelettene Solberg har gitt.

Også arveavgiften må opp til ny prøving, men Kolberg.

– Den må kanskje tilbake i samme form som den var, men å si at vi ikke skal ha noen form for arvebeskatning i et land med så store formuer som Norge, er helt urimelig.

Les også: Støre om å fronte valgnederlaget: – Jeg unner ingen å prøve det

Martin Kolberg. Politiker. Arbeiderpartiet. På sitt kontor, Stortinget.

Martin Kolberg mener arveavgiften må tilbake i en eller annen form. Foto:Mimsy Møller.

Skattesaken er del av en større kamp Kolberg mener Ap må ta i årene fremover: Kampen for velferdsstaten og mot ulikheten. En rapport Statistisk sentralbyrå la frem tidligere denne måneden konkluderer med at forskjellene har økt under Solberg-regjeringen.

– Vi må forsvare utbyggingen av velferdsstaten, og her er skatt en forutsetning, sier Kolberg.

Kolberg, som selv startet sin yrkeskarriere på Drammen Kabelfabrikk, er sterkt bekymret for det han mener er en todeling i arbeidslivet.

– Jeg er livredd for at vi er inne i en utvikling der vi gradvis får en todeling av arbeidslivet, og at det stilltiende blir akseptert. De som er innafor blir fornøyd og lever stabile liv, og bryr seg kanskje ikke så mye om de som havner utafor som de gjorde før.

Ap-veteranen gir samtidig ris til egen bak. Partiet selv trenger en vekker.

– Spørsmålet vi må stille oss er: Har vi i tilstrekkelig grad evnet å få ut budskapet om verdien av å holde arbeiderklassen samlet? 

Mer fra Dagsavisen