Nyheter

– Jeg kjenner mange som sitter og venter på penger fra staten

I juli stod 4.9 prosent av oss uten arbeid. Men ikke alle som mistet jobben endte opp i den dystre dagpengestatistikken til Nav. Daniel Larsen, Monica Aspelund og Eva Kittelsen tok grep og startet sin egen bedrift, midt under den største arbeidslivskrisen landet har sett siden 1930-tallet.

Bilde 1 av 18

Daniel

Da de første avbestillingstelefonene kom fredag 13. mars, fikk Daniel Larsen sjokk. Plutselig stod de ni ansatte uten et eneste oppdrag, han selv uten en eneste regning å fakturere.

– Jobber til 50.000 gikk rett ut av vinduet. På kort tid hadde jeg tapt et sted mellom tre og fire millioner kroner, forteller han.

Etter ett og et halvt døgn hadde 34-åringen registrert to nye bedrifter i Brønnøysundregistrene, Multiservice AS og enkeltpersonforetaket Multiservice Daniel Larsen. Fantes det ikke bruk for han i eventbransjen, fikk han kaste seg rundt og omskolere seg.

– Jeg kjenner mange som sitter og venter på penger fra staten, men man kan ikke legge seg ned og grine. Utstyrsleveranse av lyd- og lysutstyr kan vi drive med når tiden er klar for det igjen, konstaterer han.

Saken fortsetter under bildet

###

Snart kan hytteeieren skrive "solfylt hyttetomt" i prospektet, noe som kanskje vil tiltrekke seg flere potensielle kjøpere. Øyvind Øverdal (til venstre) kjenner selgeren godt, og ble selv tipset om Daniel gjennom venner.

Som småbrukseier hadde han god kunnskap om å skjøtte både skog og hage. På gården stod det allerede en del utstyr som vil komme godt med i den nye bedriften, maskiner han skal bruke på oppdrag, men også leie ut så fort nettsiden er oppe og går. Daniel Larsen mangler heller ikke selvtillit. Allerede som 17-åring startet han Tønsberg lyd og lys og på det han kaller fritid kjøper han opp konkursbo fra restaurantbransjen for å videreselge inventaret, stort sett med god profitt.

Alt dette var selvsagt ingen garanti for at han ville klare seg denne gangen. Men da han meldte bransjeovergang på Facebook i mars fikk han så mange henvendelser at han hadde arbeid for flere uker fremover. Det føltes trygt å knuse sparebøssa.

Mange av dem som ønsker å bli sin egen sjef søker råd hos oppstartslos Olle Kronvall i DNB. Han er forsiktig med å gi konkrete råd om hva som skal til for at hver enkelt bedrift skal lykkes, men forteller at det finnes noen kjennetegn hos gründerspirene som klarer å holde seg unna den litt dystre statistikken. For av alle nystartede bedrifter stenges omtrent halvparten i løpet av det første året og innen fem år har hele 70 prosent av gründerne kastet inn håndkledet. – De som aldri gir opp, de som står på fra morgen til kveld, er endringsvillige og uredde for å feile, er gjerne blant dem som lykkes, sier han.

Saken fortsetter under bildet

###

Eiketrærne er plassert trygt på den nyinnkjøpte traileren og er snart på vei til sorteringsanlegget. 

Den nyetablerte anleggsgartneren står i sensommersola på en hyttetomt som snart ligger ute til salgs, nesten helt ute på Verdens ende. Hytteeieren ønsker å oppgradere tomta før hovedstadens mer bemidlede innbyggere skal komme på visning, og de enorme eiketrærne må vike for et nytt, åpent landskap. Med en joystick fra noe som kan minne om en spillkonsoll fra 80-tallet, styrer Daniel jernkloa mot toppen av et av de digre trærne.

I løpet av april hadde 34-åringen kjøpt «småutstyr» til 200.000 kroner. En fliskapper, flere motorsager, kantklippere, hageredskap og transportbånd. Deretter fulgte både kranbil og gravemaskin. Innen måneden var omme, hadde han både kranfører- og maskinførerlappen i lomma, i tillegg til sertifikat til alt mulig tilleggsutstyr. I overkant av en million kroner forsvant ut av bufferkontoen på kort tid. Penger han hadde brukt de ti siste årene til å spare opp.

###

Ser man på statistikken fra Brønnøysundregistrene, finner man ingen økning i antall nystartede bedrifter i månedene mellom mars og august, sammenliknet med samme periode i fjor. Visma eAccounting, som har analysert tallene, mener de nystartede gründere forsvinner i statistikken blant utallige selskaper som slås sammen og deles opp. Hos DNB har bankens oppstartsloser mottatt mer enn 50 prosent flere henvendelser enn i samme kvartal i fjor, dette til tross for at det allerede i 2019 var en økning på 8.3 prosent i antall nye foretak sammenliknet med 2018. Og selv om det ikke finnes noen direkte sammenheng mellom antall henvendelser og nyregistrerte selskaper, kan mye tyde på at pandemien har sådd gründerfrø i den norske befolkningen.

Daniel spenner stroppene om stokkene og manøvrerer den enorme lastebilen ut av den trange innkjørselen, bortover en humpete grusvei og ut på Fylkesvei 308. Snart suser den digre bilen over Vrengen bru, Tjømes fastlandsforbindelse til Nøtterøy og Tønsberg. Ut fra de store lastebilvinduene skimtes duvende seilbåter og solfylte skjær med små mennesker på. Sommergjester som en gang drømte om eksotiske reisemål, men som denne sommeren bruker feriepengene til å oppgradere hyttetomta.

Det kan i hvert fall virke sånn. For allerede etter tre måneder i anleggsbransjen fakturerer de to nye selskapene hans for 400.000 kroner i måneden. Den gangen Daniel startet sin første bedrift, tok det over ti år å jobbe seg opp til tilsvarende summer. Likevel har han har mye å takke sine gamle kolleger for.

– Folk jeg kjenner fra musikkbransjen har ofte store nettverk, de eier hus og hytter. Før ringte de meg når de trengte lys- og lysutstyr, nå ringer de samme folka når de skal fjerne hekken.

Saken fortsetter under bildet

###

Det er omtrent 5.000 fastboende på Tjøme, men i sommermånedene vokser kundegrunnlaget til det mangedoblede.

Daniel er langt fra alene om å starte opp sin egen bedrift denne våren. Ifølge tall fra Innovasjon Norge fikk 1.357 gründere såkalt tilsagn, et løfte om tildelte midler, fra det statseide selskapet. I samme periode i fjor lå tallet på 683. Det er en økning på 674 tilsagn. Mellom 12. mars og 26. juli 2019 betalte Innovasjon Norge ut 545 millioner kroner til nystartede, innovative bedrifter. For samme periode i år er tallet steget til 1,4 milliarder kroner.

I dag har gartnerfirmaet vokst seg så stort at Daniel selv ikke klarer å ta seg av alle kundene. Heldigvis er det ikke vanskelig å finne arbeidskraft i en tid som denne.

– Flere av teknikerne har hjulpet meg å legge ferdigplen. En de ansatte jobber nå fast for meg i det nye firmaet, forteller han.

– Hva gjør du den dagen Tønsberg er klar for konserter og festivaler igjen? 

– Å gi publikum en optimal musikkopplevelse gir meg følelsen av eufori, det får jeg ikke av å kappe trær. Men Multiservice har vist seg å ha livets rett, så jeg må nok bare ansatte noen som kan ta seg av den fysiske jobben.

Monica:

Allerede som småbarnsmor i Nannestad hadde tanken streifet Monica Aspelund. Den uendelige haugen med skittentøy som hopet seg opp hver eneste uke, skulle det ikke gå an å lage et levebrød av den? Eller rettere sagt, andres skittentøy? Hva om hun kunne tilby vask av klær for en månedlig avgift fra faste kunder, med henting og levering hver eller annenhver uke, det fantes da folk som var villige til å betale for sånt?

– Det er jo ikke jeg som har funnet på det, men det var ingen som drev med akkurat dette akkurat her. Fikk jeg hundre abonnenter, var jeg ganske sikker på at jeg skulle få det til å gå rundt, sier hun.

Når Monica sier her, så snakker hun om Sarpsborg. For årene gikk, og de to døtrene begynte å bli store. I 2018, etter 20 år som selger på Clarion Hotell Gardermoen, tok hun endelig sats og sa opp jobben. Monica ville hjem til sin barndoms by.

Flyttelasset kjørte riktignok sørover til Sarpsborg, men da jobbtilbudet fra et hotell på Kolbotn kom like etterpå – med fast inntekt, pensjonspoeng og trygge kolleger – ble drømmen om å være sin egen sjef brettet pent sammen og lagt på hylla.

Saken fortsetter under bildet

###

Det praktiske arbeidet i et vaskeri krever verken erfaring eller utdannelse og Monica håper at hun i fremtiden kan ansette folk som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet. Men først skal det nymalte lokalet fylles med vaskemaskiner, tørketromler og brettebord.

Våren 2020 var det ikke mye igjen av den to år gamle trygghetsfølelsen. Som ansatt i det som nesten over natten hadde blitt en av de mest utrygge bransjene i landet, fikk både hun og de fleste av kollegaene hennes den samme beskjeden: De ble permittert med øyeblikkelig virkning. Ingen visste når de skulle tilbake på jobb, og fremdeles er fremtiden uviss for mange av hotellenes ansatte. Men midt imellom triste fjes og uforløste klemmer våknet en gammel drøm om et eget vaskeri til live.

I midten av juni hadde Nav betalt over 500 millioner kroner i kompensasjon til frilansere og selvstendig næringsdrivende. I tillegg har 2,9 milliarder kroner gått til lønnskompensasjon fordelt på landets 135.000 permitterte arbeidstakere. Monica Aspelund er ikke en del av den statistikken.

– Hvis jeg bare satt hjemme, så hadde jeg fortsatt fått dagpenger, men fordi jeg måtte si opp jobben for å kunne starte bedriften, mistet jeg også rettighetene mine hos Nav, forteller hun.

###

Ifølge Navs retningslinjer står permitterte fritt til å starte sin egen bedrift så sant både lønnet og ulønnet arbeid føres på meldekortet, noe som kan føre til at dagpengene reduseres eller bortfaller helt. I en e-post skriver forvaltningen at de har et system for helt eller delvis arbeidsledige, en ordning de kaller dagpenger under etablering. Ordningen frigjør mottakeren fra å søke eller ta annet arbeid samtidig som hen får beholde dagpengene mens bedriften er under etablering. Monica er ikke en av dem som får benytte seg av ordningen. Årsaken er blant annet at «permitterte allerede har et arbeidsforhold å vende tilbake til». Nav skriver til Dagsavisen at de ikke har vurderert å endre praksisen.

Monica peker ut på den store ruta med utsikt ut til Kirkeveien. Skilt med «Klesvaskhjelpen AS» er allerede bestilt, og elegante bokstaver i sort og gull skal snart klistres til ruta. 47-åringen ser for seg de unge guttene som akkurat har flyttet hjemmefra, travle småbarnsforeldre, hytteeierne på Skjeberg, idrettslagene og de små, lokale bedriftene med møkkete uniformer. Alle er de potensielle kunder i Klesvaskhjelpen AS.

– Hvis jeg ikke hadde blitt permittert, så hadde jeg nok ikke startet opp nå. Jeg begynner jo å bli voksen, så hadde jeg ikke kommet i gang i år, hadde det nok heller ikke blitt noe av, slår hun fast.

Eva

Eva Kittelsen viser vei gjennom en romslig leilighet på Romsås, den blokkbebygde kollen helt innerst i Groruddalen. Fra et lite rom fylt til randen av tråder, perler, maskiner og esker med påbegynte og ferdigstilte prosjekter finner hun frem en bunke polstrede, plastfrie, resirkulerte konvolutter, stoppetråd, en ergonomisk oppspretter, knappehullstrikker, et begynnersett for synlig reparasjon og et brett med håndfargede stoppegarn fra gjenbruksklær. Hun bretter ut bestillingene med navn, adresser og hva de ulike kundene har bestilt og begynner å sortere.

Eva drømmer verken om millionomsetning eller hytte ved sjøen.

– Jeg drømmer om å bygge et imperium, slår hun fast.

Drivkraften er å være med på å skape varige endringer i måter vi forholder oss til forbruk, blant annet gjennom instruksjonvideoer om reperasjon og salg av gjenbruksmaterialer.

Saken fortsetter under bildet

###

Da hele familien måtte holde seg hjemme var det utfordrende å drive bedrift hjemmefra. Nå som både mann og barn og ute av huset på dagtid bruker Eva stuebordet som kontor.

Etter at hun ble utbrent og sykmeldt fra sin faste stilling høsten 2018, skjønte Eva at hun var nødt til å roe ned. Hun tjente fortsatt litt på å sy dåps- og brudekjoler, og i en familie hvor bærekraft står høyt på agendaen, hadde familien et såpass lavt forbruk at de klarte seg greit økonomisk. I tillegg hadde mannen nylig fått seg ny jobb da krisen rammet, i et softwarefirma som sporer sykdom.

– Den jobben er trygg, for å si det sånn. Hadde jeg vært alene, kunne jeg endt opp med å selge leiligheten, sier hun.

Eva sa opp jobben og begynte å undervise og holde workshops om bærekraft, produksjon og reparasjon av tekstiler. Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet, borettslag og flere ungdomsorganisasjoner var gode kunder. Etter endt arbeidsdag kunne hun fakturere et sted mellom tre og seks tusen kroner. Jobbet hun helg, var honorarene oppe i 10.000. Sammen med syjobbene ble det nok til å leve av. Den nye livsstilen ga henne muligheten til å jobbe intensivt, for så å hente seg inn igjen i de påfølgende dagene. På foredragene viste hun frem barnetøy med vakre broderier over hullete knær og videreformidlet hvordan man med enkle grep kunne gi klærne tilnærmet evig liv. Flere kvelder på rad fikk hun det samme spørsmålet, hvor får du tak i utstyr og materialer?

– Jeg begynte å lure på om jeg kunne fylle etterspørselen selv, i stedet for å sende dem til andre forhandlere, sier hun.

Saken fortsetter under bildet

###

På samme måte som det japanske håndtverket kintsugi, å sette sammen knust keramikk ved hjelp av gull, gir Eva plaggene mer personlighet under reparasjonen. 

Ideen til nettbutikken myvisiblemend.no var født. Men hverdagen kom, og Eva hadde nok med å sy kjoler og forberede seg til alle foredragene. Tanken på nettbutikken, med bilder og videoer av hvordan man reparerer tøy som har gått i stykker og hvor du i tillegg får kjøpt alt du trenger for å reparere klærne selv, ble satt på vent.

Så stoppet alt opp.

– På en måte var det fint å få muligheten til å konsentrere meg, jeg fikk nok pusterom til å stake ut en ny retning.

Mer fra Dagsavisen