Hun var kjempesyk med korona og innlagt på sykehuset i 10 dager - nå lærer hun andre om viruset

Nejat Ibrahim Nor Ahmed hadde ikke hørt om koronaviruset før hun fikk det selv i april. Diabetikeren ble alvorlig syk og lagt inn på sykehuset. Nå vil hun bidra til å spre info om viruset i innvandrermiljøer.

Nejat Ibrahim Nor Ahmed ble trolig smittet under introduksjonskurset hun gikk på i april. Da visste hun ikke hva koronaviruset var. 

Hun har diabetes, og har derfor en sykepleier som jevnlig kommer hjem til seg. Det var sykepleieren som hjalp Ahmed med å komme seg til legen da hun ble syk.

Og syk ble hun. Skikkelig syk. Faktisk ble hun innlagt på sykehuset i ti dager, forteller hun. Hun var veldig redd. Men hun klarte seg, og er i dag helt frisk.

Diabetikere er en av gruppene som kan bli sykest av koronaviruset. Men det visste Ahmed heller ikke - hun hadde ikke hørt om viruset før hun fikk det selv. Det var legen som fortalte henne om det.

Overrepresenterte blant de smittede

De siste dagene har det kommet fram at utenlandsfødte - altså personer bosatt i Norge med et annet fødeland - er overrepresenterte på statistikken over hvem som er smittet av korona i Drammen de siste to ukene.

I Jasmin kvinnenettverk prøver de nå å spre informasjon ut til personer i innvandrermiljøer som ikke har jobb, nettverk eller snakker noe særlig norsk. Nå er det mange som har fått med seg viruset, og som er redde - men i begynnelsen måtte nettverket ringe rundt til én og én.

– Folk er redde for å bli syke nå, og de er sjenerte for å si fra hvis de er syke. De er redde for å bli stemplet, at alle skal snakke om det. Jeg har ringt rundt både til både de frivillige, eldre damene som hjelper oss, og direkte til flere av dem vi hjelper. Det er lettere når man snakker om det, men ikke alle vil, sier 2. nestleder Nermina Ljeskovica i kvinnenettverket.

Samira Fattika Rezakhah og Nermina Ljeskovica serverer vafler og annet godt fra vinduet på Blektjernstua. De holder åpent førstkommende søndag - altså bitte lille julaften.
Foto: Sidsel Ulriksen

Nermina Ljeskovica (til høyre) sammen med Samira Fattika Rezakhah. Ljeskovica og Jasmin kvinnenettverk gjør nå det de kan for å nå ut til innvandrermiljøene med informasjon om koronaviruset.

Hun forteller at mange av kvinnene de prøver å nå ut til er i samme situasjon som Nejat: De bor alene, uten å kjenne så mange i Norge, og uten å kunne språket noe særlig.

– Jeg snakka med en somalisk dame i dag, som ikke hadde noe nettverk og ikke kan språket her. Da er det vanskelig å få informasjon, og å kommunisere det hvis du blir syk, sier Ljeskovica.

– Det er folk som har bodd her i 20-25 år, som ikke kan språket, ikke har jobb eller nettverk. Mange av dem kommer til oss.

LES OGSÅ: Hva betyr smittevernreglene, egentlig?

Savner klemmene

I dag er Nejat Ibrahim Nor Ahmed frisk, og kan igjen ha praksis hos kvinnenettverkets kafé - som hun håper kan hjelpe henne fram mot målet om å få jobb. Hun bruker sin egen erfaring til å snakke åpent om sykdommen. Hun har gjennom kvinnenettverket fortalt om erfaringene sine. 

Nå er hun også forsiktig og tar alle forholdsregler. Og hun er ikke i tvil om hva hun savner mest:

– Det har vært vanskelig å ikke klemme.

Og dette med klemming peker Ljeskovica på som et sentralt punkt for at smitten sprer seg raskt i noen miljøer: det er en annen kultur for å være sammen, og for klemming og fysisk kontakt. Mange holder ikke avstand selv om de blir bedt om det, sier hun.

LES OGSÅ: 10.000 munnbind revet bort: – Behovet er enormt

Gir Helgheim delvis rett

Fredag vakte det debatt da Frp-stortingsrepresentant Jon Helgheim sa på Politisk kvarter i radioen at han mener innvandrere ikke bryr seg nok om smittevernreglene. 

Nejat Ibrahim Nor Ahmed gir ham delvis rett. Hun mener mange i innvandrermiljøene ikke har passet godt nok på.

Ljekosovic er enig, men samtidig opptatt av å påpeke at innvandrermiljøene er mangfoldige, det er ikke én homogen gruppe. Hun lot seg ikke fornærme av det Helgheim sa.

– For meg betyr det han sier ingenting. Jeg sier det som det er. Vi har mye å jobbe med når det gjelder å få folk til å følge regler. Både i norske miljøer og andre. Og vi innvandrere er en del av det norske samfunnet vi også, sier hun.

Smittet på jobb eller av barna

Hun beskriver noen av problemene med å nå ut med smittevernrådene slik:

– Det finnes folk som ikke har fått det med seg. Og det er mennesker som er redde for myndighetene, og ikke stoler på dem. De kommer fra land hvor staten er en fiende. Så har vi noen som ikke bryr seg, men det finnes overalt, sier hun.

En annen forklaring på at såpass mange i innvandrermiljøene er smittet kan har med hvilke jobber mange av dem har å gjøre. Mange jobber i helsevesenet eller som taxisjåfører. Kvinnenettverket vet om tilfeller av taxisjåfører som er smittet på jobb, og som har tatt med viruset hjem. De vet også om at folk har blitt smittet av barna sine - som har vært på togtur til Oslo.

Ljekosovic tror sommeren hadde mye å si for utviklingen - folk ble rett og slett litt late.

– I sommer slappet vi litt av. Da tenkte ikke folk på det.

LES OGSÅ: Ikke munnbind-påbud - slik holder drammensfrisørene kundene trygge