Navn i nyhetene

Høy puls på direkten

Mathias Reierth (24) er reporter iog student. Svelvikjournalisten har vært livereporter på TV 2s nyhetsdesk og sosiale medier-ekspert under terrordekningen på TV 2.

Av Elisabeth Helgeland Wold

Hvordan har det vært å sitte på en nyhetsdesk under hendelsene i Paris?

– Hendelsene var jo helt forferdelige, men samtidig var det godt å kunne ha en formidlerrolle til alle dem som ser på. Når man jobber på en nyhetsdesk får man inn vanvittig mye informasjon og inntrykk, og man får et nært forhold til sakene og til det man skal formidle. Når sånne dramatiske ting skjer stiger pulsen og man jobber for å levere det siste – det er det som er så spennende med å være journalist.

Påvirkes du av alvoret i saker?

– Ja, man blir kanskje litt mer forsiktig og raffinert i formidlingen – jobben er å formidle men sakene er forskjellige og det må man ta hensyn til. Det er det som gjør å formidle live på TV så interessant, fordi hver situasjon/sak er forskjellig. Jeg får et tett forhold til det jeg skal formidle og blir berørt av det på en annen måte enn det jeg blir som seer. TV2 er en velsmurt nyhetsmaskin og jeg føler meg heldig som får være en del av det.

Hva har vært den største utfordringen?

– Ting går så fort, så det å være oppdatert på det aller siste blir veldig viktig – å være først med det siste. Under orkanen «Nina» som jeg også dekket i helgen, var utfordringen å klare stå på bena.

Er du nervøs?

– Nei, kanskje litt rett før jeg skal på, men så fort kameraet er på, går det over. Jeg er heldig sånn.

Har du gjort TV tidligere?

– Ja, sist sommer lagde Håvard Kristoffer Hansen og jeg et programkonsept basert på musikkfestivaler. TV2 tente på det, og programmet «Festivaltid» ble til, det ble TV2.no sin sommersatsing i 2014. Det ble mange artistintervjuer og svette telt. Ellers har jeg jobbet som skrivende journalist for blant andre VG, Dagens Næringsliv og i Drammens Tidende. I VG jobbet jeg også litt for VGTV.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg studerer og er samtidig i nesten full jobb, så det begrenser seg for det meste til faglitteratur. Men «Jakten på de skjulte vaffelhjertene» og «Brødrene Løvehjerte» som mamma leste for meg da jeg var liten, henger høyt. Sist leste er «Idar Vollevik om PR», den var interessant.

Hva gjør deg lykkelig?

– Følelsen det er å komme hjem til samboeren min etter jobb eller studier, eller når jeg tar flyet over fjellet og kommer hjem til venner og familie.

Hvem er din barndomshelt?

– Jeg tror faktisk ikke at jeg hadde noen konkrete helter.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg prøver å være så fornøyd jeg kan, og feil skjer stadig. Hvis man henger seg opp i det blir man stående på stedet hvil.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da koser jeg meg med god mat og drikke med venner, eller bunkrer opp med godteri og en god flaske vin i sofaen.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Som journalist er det mest nærliggende å dekke demonstrasjonene, ikke gå.

Er det noe du angrer på?

– Sikkert, men ikke noe konkret jeg kommer på - det viktigste er å se fremover.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Har stått fast i heisen med noen kamerater og det var hyggelig nok det, så det kan jeg gjøre igjen. Ellers hadde det vært spennende med Obama. Men verdensproblemer løses kanskje ikke i heisen.

Mer fra Dagsavisen